Noen tanker omkring helseprogrammer

For noen raser er det igangsatt ulike helseprogrammer for å bedre helsetilstanden i rasen. Det er nærliggende å anta at mange oppdrettere er klar over at dyrene de avler fram ikke er friske. Dyrebeskyttelsen Norge mener at man må være forsiktig med å lene seg på slike helseprogrammer som løsningen for allerede små og innavlede populasjoner. Det er nemlig problemer knyttet til flere av disse helseprogrammene.

For det første fremstår noen av disse programmene malplasserte med tanke på hvilke lidelser rasen faktisk har. Et eksempel er rasen engelsk bulldog, som har svært stor sykdomsbyrde. Rasen sliter blant annet med å puste og å føde, og en høy og økende andel av hundene har hudproblemer. I bulldogklubbens etiske retningslinjer står det imidlertid at det eneste kravet til helsetest for denne rasen er test av hjerte, knefunksjon og urinsteinstatus.

Når man utfører helsetester, ekskluderer man individer med et dårlig resultat på den gitte testen fra videre avl. For engelsk bulldog kan man altså ende opp med å ekskludere viktige gener ved å ta enda flere dyr ut av avlen. Det kan i sin tur øke antallet hunder som får de andre sykdommene som rasen sliter med, og øke muligheten for at helt nye sykdommer kommer til uttrykk. Slike malplasserte helseprogrammer kan derfor være skadelige for avlsarbeidet i små, lukkede populasjoner. Dyrebeskyttelsen Norge mener at arbeidet må være helhetlig og basert på kunnskap om genetikk. Hele dyret må ha god helse for at dyrevelferden skal være ivaretatt.

Helseprogrammene vi har i dag er ikke basert på vitenskap og virker i mange tilfeller imot sin hensikt

Dyrebeskyttelsen Norge

For det andre er det flere av helseprogrammene som ikke virker. Hjertescreening på cavalier king charles spaniel er nå i gang i Norge, og består i auskultasjon (lytting med stetoskop) på hunder over 3 år. Slik hjertescreening er allerede på plass i Sverige. En vitenskapelig studie har evaluert det svenske hjerteprogrammet på cavalier king charles spaniel. Her konkluderes det med at på tross av dette programmet som ble startet i 2001, har man ikke sett noen nedgang i antall hjertesyke cavalierer i Sverige. Et screeningprogram som ikke fungerer sørger for at genetiske bidragsytere ikke blir med videre i avlen og reduserer en liten genpool ytterligere, uten at hundenes helse blir bedre.

For det tredje bidrar ikke helseprogrammene til en helhetlig avl med genetikk i fokus. Avlsarbeidet blir i stedet stykkevis og delt. Programmene risikerer å ekskludere genetiske bidragsytere til neste generasjon ved å kun se på én problemstilling hos raser som ofte sliter med mange sykdomsproblemer, i tillegg til et lavt genetisk mangfold.

For det fjerde vil vi påpeke at også helseprogrammer med målsetting om over tid å avle bort uheldige egenskaper (slik som for eksempel BOAS-gradering på engelsk bulldog eller hjertescreening på cavalier king charles spaniel) er problematisk, fordi departementet har slått fast at det ikke er tilstrekkelig at man gjennom avlstiltak har et mål om å avle bort uheldige egenskaper på lengre sikt.

NKK har igangsatt et BOAS-program, hvor man vurderer graden av luftveisproblemer som rammer raser med kort snute og bredt hode. Programmet er det samme som brukes i England. Dyrebeskyttelsen Norge mener man må være varsom med å overføre dette programmet til Norge, fordi helsesituasjonen til disse rasene allerede er svært alvorlig. Selv om intensjonene kan være gode, kommer man ikke forbi at dyrevelferdsloven er streng, og at det i Norge ikke er lov å avle på syke dyr selv om målsettingen er å avle bort uheldige egenskaper på sikt.

Man risikerer å ekskludere genetiske bidragsytere til neste generasjon ved å kun se på én problemstilling hos raser der alle eller nesten alle individer sliter med mange sykdomsproblemer, i tillegg til et lavt genetisk mangfold

Dyrebeskyttelsen Norge

Lovverket

Informasjonsarbeid utilstrekkelig