Et handlingslammet Mattilsyn

Den 7. januar 2019 sendte Dyrebeskyttelsen Norge inn flere bekymringsmeldinger til Mattilsynet om uetisk avl av utstillingshunder. Dyrebeskyttelsen Norge varslet her om hunder som vi observerte at pustet dårlig under hundeutstillingen Dogs4All høsten 2018. Observasjonene ble utført av en veterinær og en dyrepleier i fellesskap.

I bekymringsmeldingene ba vi om at Mattilsynet skulle fatte vedtak om at enkeltindivider som sliter med å puste, skal tas ut av avl. Alle hundene det ble sendt bekymringsmelding om var av en brachycephal, eller kortsnutet rase. Videre ba vi Mattilsynet om å sørge for at hundene vi hadde observert med pusteproblemer skulle få nødvendig utredning og behandling hos veterinær for lidelser forårsaket av kort snute. Dyrebeskyttelsen Norge ba også om at det skulle fattes et vedtak om at oppdretterne av disse individene ikke får fortsette å avle på den måten de avler i dag. Dette gjøres med hjemmel i paragraf 25 i dyrevelferdsloven.

Svært mangelfull forvaltning

Tilsynsrapportene viste klart og tydelig at forvaltningen og oppfølgingen av avlsbestemmelsen i dyrevelferdsloven er mangelfull. Avlsbestemmelsens formål er å beskytte dyrene våre mot uvettig avl som gir menneskeskapte sykdommer og lidelser. Flere av dagens hunderaser avles med sykdomsgarant. Det betyr at de aller fleste individene innen rasen vil få en arvelig lidelse. Slik avl er ulovlig i Norge. Ettersom flere av de hunderasene som lider mest er svært populære, kan dyrevelferdslovens § 25 rokke ved svært mange menneskers hobby. Bestemmelsen bryter også med ideen om at rase er det viktigste av alt.

For Dyrebeskyttelsen Norge er det svært urovekkende å lese Mattilsynets tilsynsrapporter fra tilsyn med utstillingshunder som sliter med å puste. I rapportene kan vi for eksempel lese at Mattilsynet mener at «oppdretter har god forståelse av rasens helse». På hvilket grunnlag er denne vurderingen tatt? Raseklubben har liten kunnskap om rasens faktiske sykdomsbilde. Det er ingen krav til rapportering av dødsårsak eller livslengde på hundene. Det utføres verken fysiske eller mentale tester som en del av avlsarbeidet og helhetlig sykdomsregister brukes ikke i avlen. Helsetestene som utføres bommer ofte på rasenes faktiske sykdomsbilde, og bidrar samtidig til enda sterkere seleksjon. Helhetlige vurderinger er fraværende.

Som Kristian Ellingsen-Dalskau, sekretær for Rådet for dyreetikk utrykker det i Nationen; «Avlen drives med andre ord med bind for øynene». Selv om forståelsen for rasens utfordringer hadde vært til stede, ville det likevel vært uakseptabelt å fortsette avlen. Kortsnutede hunder har en enorm sykdomsbyrde og i tillegg en svært høy grad av slektskap. Det er dermed i strid med dyrevelferdsloven å «videreføre slike arveanlegg», jf. dyrevelferdsloven § 25 annet ledd.

Mattilsynet i Finland konkluderer i en rapport fra 2020 med at «…the excessively short shape of the skull and muzzle poses a significant risk to the dog’s well-being by even endangering its basic vital functions. Maintaining the shape of such a skull in breeding may be considered to be contrary to the current Finnish Animal Protection Act: the use of zootechnical or breeding methods which may cause suffering to an animal or significant harm to the health of the animal is prohibited (Section 8 of. the Animal Welfare Act)..

Et tøft liv- bare for å ha et flatt fjes

Kortsnutede hunder har oftere mageproblemer,  øyeproblemertannproblemer,  hudproblemer,  reproduksjonsproblemer og fødselsproblemer. De er selvfølgelig også utsatt for BOAS (brachycephalic obstuctive airway syndrome), som igjen gjør dem utsatt for blant annet milt- og leverproblemer, heteslag og pusteproblemer. Kortsnutede hunder har også kortere forventet levetid enn andre hunder. De har ryggproblemer som gjør at de oftere ender opp i rullestol sammenliknet med andre hunder, hoftedysplasi er vanlig og mange sliter med inngrodd hale som må opereres. Og listen kunne fortsatt.

I en undersøkelse blant veterinærer på New Zealand, sier de blant annet at Bulldog, mops og fransk bulldog sin «health and welfare is too compromised to continue breeding».

Hvor er Mattilsynet?

Strides egentlig de lærde?

Med vissheten om sykdomsbyrden til disse hundene, er det en del punkter i tilsynsrapportene til Mattilsynet som mildt sagt forbløffer. Her bruker Mattilsynet setninger som:

«Du kjenner svært godt til utfordringene og fremstår med god etikk og moral vedrørende avl»

«…eiere har svært høy kompetanse, Eiere har viet det meste av sin tid og ressurser til sitt hundehold, og fremstår som eksempel til etterfølgelse»

«Vi fikk inntrykk av at du som oppdretter er seriøs»

«Du har stor kompetanse på rasen og er bevisst på helseproblemer når du velger ut hunder til ditt oppdrett.»

Hvordan kan Mattilsynet komme med slike uttalelser når sannheten er at avlen foregår i blinde, nettopp fordi det ikke finnes tilstrekkelig datagrunnlag for å drive godt og seriøst avlsarbeid? Rådet for dyreetikk har vært kritisk til måten vi avler hunder på i mer enn 20 år.  Dette er de ikke alene om. I desember 2013 skriver Andreas Haga og Vibeke Rootwelt en artikkel om avl i Aftenposten. Begge er veterinærer og arbeider ved NMBU Veterinærhøgskolen. Haga er professor i anestesi og smertelindring, og Rootwelt er spesialist i reproduksjon. I artikkelen etterlyser de blant annet informasjon om Mattilsynets rolle i forbindelse med avl som er i strid med loven.

På nettsidene til forskning.no kan vi lese at Odd Vangen, professor emeritus i genetikk ved NMBU, uttaler at helse og velferdsproblemer er et resultat av bevisst avl for å få et spesifikt utseende. Han forteller også at et premieringssystem på utstilling som legger stor vekt på utseende, ikke legger et godt grunnlag for en sunn avl. Utvelgelse av avlsdyr på utstilling er med andre ord ikke godt avlsarbeid.

Atferdsbiolog Emma Mary Garlant, også kjent som «Hun om hund», publiserte i 2017 en blogpost på forskning.no med overskriften «Uetisk hundeavl: Mattilsynet må slutte med tomprat». Garlant påpeker her at hundene våre lider og ingenting skjer.

I 2017 protesterte Veterinærforeningen mot uetisk hundeavl, og 1500 veterinærer signerte et opprop mot usunn avl av familiedyr.

Høsten 2019 publiserte NRK en sak om avl. Her uttaler advokat Odd Harald Eidsmo Barder at mye av avlen utvilsomt bryter med loven.

De lærde strides altså IKKE. Det er tilsynelatende bare Norsk Kennel Klub (NKK) som støtter Mattilsynets ide om hva godt avlsarbeid er. Et ønske om å bevare rasens «renhet» leder tankene tilbake til eldre rasehygieneteorier, som heldigvis for alle andre formål ligger på historiens skraphaug. Tilnærmingen til NKK og Mattilsynet mangler både vitenskapelig forankring og forankring i dagens regelverk.  At NKK er upåvirkelige mot vitenskap og ny teknologi er kanskje ingen overraskelse, men at Mattilsynet ikke evner å hente inn kunnskap fra våre ypperste fagmiljøer er urovekkende og helt uforståelig. Verken genetikerne ved NMBU, veterinærene ved NMBU Veterinærhøgskolen, jurister, Veterinærforeningen, biologer, eller Rådet for dyreetikk blir hørt av Mattilsynet i denne saken.

De ulike fagmiljøene er enige om at deler av dagens avl av familiedyr representerer lovbrudd, og at man må avle dyr på en annen måte. Det er kun Mattilsynet som roser dagens avlsarbeid og som påstår at oppdrettere har kunnskap om hva de driver med, på tross av at alle vet at man verken bruker egenskapsdata, funksjonstester, helsedata, genomiske tester, genetikere eller dagens teknologi i avlsarbeidet. Mattilsynet påstår sågar at oppdrettere er seriøse, selv når de avler i blinde helt uten bruk av dagens hjelpemidler og uten hjelp fra fagfolk.

Hvordan kan det være greit å avle på en hund med BOAS?

Å få tilsendt 18 bekymringsmeldinger på samme problem hos flere ulike oppdrettere av kortsnutede raser, burde være en god mulighet for Mattilsynet til å sette seg grundig inn i problemstillingen. For Dyrebeskyttelsen Norge er det uforståelig at Mattilsynet ikke setter foten ned for denne avlspraksisen. At tilsynet samtidig roser oppdretterne for deres kompetanse omkring helse hos rasen, er etter Dyrebeskyttelsen Norges synet svik mot dyrene.

Mattilsynet skriver i en av tilsynsrapportene at «man ikke skal avle på hunder med BOAS grad 2». Dyrebeskyttelsen Norge er noe usikker på hvordan dette skal tolkes. Betyr dette at man med Mattilsynets velsignelse kan avle på syke dyr som har BOAS grad 1? En hund med BOAS grad 1 er fortsatt en syk hund og lidelsen forverres ofte ettersom hunden blir eldre. NKK tillater avl på hunder med BOAS grad 0, 1 og 2. Dette på tross av at hunder med pusteproblemer lik BOAS grad 2 har så store problemer at Smådyrveterinærenes forening anbefaler at slike hunder skal utredes for eventuell operasjon. Dyrebeskyttelsen Norge mener dyrevelferdsloven § 25 setter en skranke mot å avle på hunder med BOAS – uansett gradering. For disse rasene er det nødvendig å krysse inn en annen frisk rase for å få bukt med rasenes alvorlige helsemessige situasjon.

Dyrebeskyttelsen Norge finner det videre høyst problematisk at det ikke er utført funksjonstester på noen av hundene det ble sendt bekymringsmelding på. Ikke ett eneste dyr har fått avlssperre. Ingen av hundene ble pålagt utredning, på tross av at beskrivelsene i rapportene tilsier at det er ført tilsyn med hunder som skulle vært utredet for operasjon. Ingen av Mattilsynets virkemidler er tatt i bruk. Mattilsynet fremstår dermed som handlingslammet.

Dyrebeskyttelsen Norge mener at Mattilsynets arbeid med tilsyn i forbindelse med disse sakene i verste fall bidrar til at avl av svært syke dyr får fortsette med statens velsignelse. Det fremstår som at Mattilsynets tolkning av loven er preget av den langvarige og uheldige bindingen mellom veterinærutdanningen og NKK. NKK har i utallige år hatt kontorplasser på veterinærhøgskolen og har undervist veterinærstudentene. Denne bindingen ble påpekt allerede i brennpunktdokumentaren «Et hundeliv» fra 2001.

Avlen av familiedyr må løftes inn i vår tidsalder

Mattilsynet har i årevis hevdet at informasjonsarbeid er veien å gå for å få bukt med uetisk avl av familiedyr. Dette er Dyrebeskyttelsen Norge (og forskningen) svært uenige i. Dyrebeskyttelsen Norge er heller ikke kjent med at Mattilsynet driver informasjonsarbeid for å få bukt med dette problemet. Tvert imot henviser Mattilsynet valpekjøpere til NKK og legger ansvaret for å kjøpe frisk hund på valpekjøper. Etter Dyrebeskyttelsen Norges syn blir dette galt, all den tid valpekjøper er den eneste som helt klart ikke bryter loven i denne sammenheng. Det samme kan man ikke si om NKK, rasehundklubber og oppdrettere som bidrar til ulovlig avl.

Riksrevisjonen påpekte i 2019 Mattilsynets mangel på gode verktøy og systemer for å sikre et risikobasert tilsyn med dyr i landbruket. De fant også at Mattilsynets systemer mangler funksjonalitet.

KPMG sin rapport om Mattilsynets rutiner for tilsyn påpeker store problemer, som blant annet for dårlige systemer for planlegging og gjennomføring av tilsyn. Rapporten sier at «kvaliteten i gjennomføringen av samfunnsoppdraget ikke er god nok».

Vi må forvente at forvaltningen av vårt lovverk baseres på dagens vitenskap og dagens databaser. Vi er nå i en situasjon der vi har en god database for sykdomsregistrering (Pyramidion), en database for registrering av egenskaper (Biotail), og databaser for slektskapsdata. Dette betyr at alt ligger til rette for at morgendagens avl kan baseres på vitenskap og databaser. Dette åpner også opp for at Mattilsynet kan utføre sitt tilsynsarbeid omkring brudd på § 25 i dyrevelferdsloven effektivt via databaser. Dyrevelferdsloven § 25 trenger egentlig ikke å være en veldig vanskelig bestemmelse å forvalte på en god måte, men det krever at Mattilsynet tar i bruk gode digitale verktøy og systemer.

Artikler, kronikker og media

FAQ