Hundeeiere forteller

Dette er Leah, hun ble 3 år i desember 2021 og er en Boston Terrier. Når jeg fikk Leah hjem for første gang var hun så rolig, jeg følte noe var galt. Hun hadde hatt diaré hos oppdretter tidligere den dagen.

Dette var ikke farlig mente oppdretter, siden hun hadde fått tak i en pose med godbiter. Så ser jeg at hun har blodig diaré, rykninger og vanskelig å få kontakt med. Haster avgårde til dyrlegen med henne og får beskjed om at det er ikke sikkert hun overlever. Dette var bare starten.

Leah har pollen-, midd- og matallergier. Dette gjør at hun må gå på en streng diett og kan ikke få matrester. Det å ha en hund med så mye allergi er tøft for oss begge. Matrester vil gjøre at Leah blir dårlig, kaster opp og får diaré, noen ganger må vi til dyrlegen for behandling, andre ganger klarer vi oss hjemme.
Dette er ikke de eneste problemene Leah har, hun har blitt operert for patella luksasjon grad 3 i begge knær, operert i svelget for lang bløt gane, hun har problemer med pusten, spesielt i pollensesong.

Når jeg endelig tror vi har kontroll, endrer Leah måten hun går på, og nekter å hoppe. Kneet som sist ble operert lukserer igjen, så det ble ny operasjon. Leah fikk angst etterpå.

Nå håper jeg at Leah kan få et godt og langt liv. For hun kan ikke gå igjennom mer, det blir ikke et verdig liv.

Leah kom fra en seriøs oppdretter. Jeg anbefaler ikke andre å kjøpe Boston Terrier. Rasen har super fin personlighet. Men de har mye helseproblemer. Leah er ikke den eneste valpen i kullet som har helseplager.
Jeg kan si at jeg aldri ville vært foruten Leah, hun er en fantastisk hund og vi takker dyrlegen hennes for god hjelp og støtte.

Hilsen Helene og Leah

En mishandlet schæfer på 1 år som endte «på billigsalg» av oppdretter. En valp solgt til feil mennesker, levert tilbake til oppdretter, gitt bort til annen eier, levert til oppdretter og der stengt inne i uthuset!!!! Hennes skjebne berørte oss. Kontaktet oppdretter og ba han ta henne inn i huset før vi kom og hilste på henne. «Erru gææærn, vi har valpekull inne her, hun kan ikke være inne», I alle annonser skryter oppdrettere av sosialisering inne med familie m.m. En psykisk syk hund har ikke plass der. Avslørende! Hvor er empatien?

Møtet hos denne oppdretteren ble et sjokk. Den mest mishandlede hunden jeg noen gang har sett der, et psykisk vrak som var livredd alt og alle. En valpefabrikk, flere kull ute i inngjerdinger. Desperate Diana ble med til oss. Hun nærmest klatret opp på meg da hun ble sluppet ut fra uthuset. Akkurat som hun ba om å bli reddet derfra.  Første problemet var å få henne inn i huset. Hun var livredd trapper. Hvordan kan en hund bli så ekstremt redd for trapper? Hva hadde hun vært utsatt for? Hun kastet i seg maten, og det sprutet ut igjen. Etter et år, utallige dyrlegebesøk, hjemmelaget mat 3-4 ganger om dagen fikk hun nesten normal mage. Vi levde i en stank i et år, hun rakk sjelden ut stakkar. Dårlig tørrfôr, for lite mat, bare et måltid om dagen, kamp om maten – tror alt dette bidro til hennes adferd. Stadige livmorbetennelser, seperasjonsangst, hun klarte aldri å slappe helt av. Man kan ødelegge en valp på et år. Vi elsket henne, kjøpte senere Daysi som hun tok til seg som sin valp. Hun ble roligere etter at hun fikk Daysi, men angsten forble. Ser jeg oppdretters navn blir jeg opprørt. Vi døpte henne etter Prinsessen av Wales, hun ble familiens prinsesse. Fikk ros av dyrlegen som mente ingen andre hadde holdt ut med henne og all avføringen vi fikk stå ut med inne. For oss var det aldri aktuelt at hun igjen skulle bytte familie. Lille, venn – vi savner deg fortsatt! Ingen hund fortjener en slik behandling du ble utsatt for. Vi er glad for at vi fikk gitt deg et godt liv etter hvert.

I 1989 fikk vi vår første schæfer inn i familien, vidunderlige Jessica. Innkjøpt hos en «seriøs» oppdretter. Etter en tid begynte hun å klø forferdelig, hun klødde av seg all pels under magen og oppover sidene. Huden ble helt svart og vi satt oppe med henne på nettene da hun klødde som verst. En forferdelig tid for oss. Hard medisinering og omlegging av kosthold ga etter hvert resultater. Dette var før dyrlegene hadde avtaler med produsenter. Vår dyrlege sa at « hundefôret inneholder så mye tilsetningsstoffer så hvis du har det lenge nok i kjøkkenskapet så vil det gå utover golvet. « Kuttet ut alt tørrfôr og lagde egen mat.  Jessie fikk kokt kylling, høne, lever, elgkjøtt m.m. med økologisk havregryn, ris og grønnsaker. Det ga resultater og Jessie elsket maten sin. Vi fikk ingen informasjon fra oppdretter at hundene der hadde allergiplager, de virket mer opptatt av utstillinger og flotte stamtavler. Jessie fikk et godt liv hos oss her på gården og hun lever fortsatt i våre hjerter.

Nå skal dere få møte Molly, en toy puddel på ni år. Molly er en omplasseringshund som kom til oss for to år siden. Tidligere eier fortalte oss at hun har slitt med alvorlig allergi. Store deler av livet har hun fått antibiotika og kortison for å holde hud og ører i sjakk. Til slutt kom det til et punkt der det ikke var forsvarlig å fortsette denne behandlingen. Hun gjennomgikk da et stort kirurgisk inngrep der begge ørekanalene hennes ble fjernet. Nå må hun leve med nedsatt hørsel, men hun slipper i hvert fall kronisk ørebetennelse.

Oppdretteren til Molly valgte å sette to kull på henne, vel vitende om at allergi hos hund er arvelig. En hund som er plaget av allergi skal ikke brukes i avl. Det gir hunder med sykdomsgaranti, noe som er ulovlig i henhold til norsk lov.

Molly er en fantastisk hund og vi ville ikke vært henne foruten. Vi ønsker bare at hunder som Molly ikke skal brukes i avl fordi det påfører dyr unødvendig lidelse.

Hilsen Hanne og Molly

Min engelsk bulldog Terk, ble kjøpt hos en oppdretter som hadde 3 kull på dette tidspunktet. Jeg ble oppfordret til å forsikre henne i Agria. Dessverre viste det seg at moren til Terk var forsikret i Gjensidige, og da kunne ikke jeg benytte meg av «skjulte feil» i min forsikring.

Terk startet ved cirka seks måneders alder å få blemmer under pelsen som gjorde at hun klødde noe fryktelig. Dette spredde seg til hele kroppen, kan ikke engang forestille meg de smertene hun hadde. Jeg og Terk var hos fire forskjellige veterinærer for å finne ut hva man kunne gjøre med sykdommen, og hun ble satt på masse medisiner. Deretter begynte øynene å svikte, og en ny veterinær jeg da var hos informerte om at øyet var så dårlig at det kunne ha falt ut når som helst. Da var Terk ennå ikke blitt ett år. I tillegg hadde hun så store folder ved nesa, at det oppstod sår stadig vekk. Det virket som pelsen «var for stor» i forhold til hunden.

Over 100 000 kr var blitt brukt på å redde barndomsdrømmen min. Stakkar Terk gikk på flere medisiner, men ingenting ble bedre. Kontakt med oppdretter uteble etter at vi nevnte hvordan det stod til. Ingen hjelp å få, ingen tips. Dog klarte vi etter mye press og mas, å få tilbake en del av kjøpesummen, men utgifter til veterinærer og medisiner, samt operasjoner gjorde jo at min økonomi ikke var nok til å redde Terk fra alle disse plagene.

Dyrlegene MÅ ha sett hvordan det stod til med Terk, dette var aldri en levedyktig hund, og tilbake sto jeg da 18 år gammel og ante ikke hva jeg skulle gjøre.

Marerittet endte med at min mamma dro til en ekspert sammen med Terk. For denne veterinæren holdt det med ett eneste blikk for å se at det ikke var noen annen utvei for denne hunden enn å bli avlivet, noe vi gjorde 2 dager senere.

Dette er en kort historie om hvordan en drøm kan bli til et mareritt og enorme lidelser for en hund som aldri skulle vært avlet opp.

Vi kjøpte Billie, en fransk bulldog fra en oppdretter som var registrert i NKK. Vi hadde lest om rasen og var klar over at det var noen utfordringer og derfor var det viktig at vi valgte en «seriøs» oppdretter. Og er man registrert i NKK så burde man vel være det?

Da vi skulle møte valpe kullet Billie er i fra første gang, rådet oppdretteren at det var lurt å velge han på grunn av fin rygg. Vi dro hjem med vår lille skjønneste skapning.

Men når Billie allerede var 6-7 måneder merket vi at pusten ikke var optimal. Han snorket mer og mer og pustet med en pipe lyd i nesa. Vi byttet på den tiden dyrlege, og vår nye påpekte pusten hans ved første sjekk og sa at han burde opereres. Blokke ut nesebora i første omgang. Operasjonen var vellykket, men han fungerer allikevel ikke en norsk sommerdag. Da ligger han rett ut og må være inne.

Utfordringene skulle ikke stoppe der. Lukt fra øret viste seg å være masse sopp. Dette plages han fortsatt med og må pleies med diverse rens og dråper. Sår under labbene, kløe i pelsen og i halegropen var neste. Blodprøver viste allergi mot husstøvmidd.

Oppi alt dette fikk han både rygg- og nakkeplager, så vi må alltid ha med oss smertestillende. Jeg har vært i kontakt med oppdretter, som sier han ikke kan skjønne dette da de andre i kullet er friske.

Billie har blitt en stor pleiepasient som krever daglig medisinering og stell. Jeg går ofte og er redd for at den «fine» ryggen som oppdretter kalte det, vil få en prolaps. Dyrlegen sitt utsagn etter røntgen av ryggen hans var: Det er helt utrolig at han klarer å gå med den ryggen der!

Vi ville aldri vært Billie foruten. Han er den skjønneste skapningen med den beste personligheten. Ser man bort fra alle hans helseplager er han den enkleste hunden vi har hatt.

Jeg anbefaler ingen å skaffe seg en fransk bulldog, og jeg sier alltid til de som stopper oss og kommenterer hans rase, at de ikke burde kjøpe en slik hun, og forklarer hvorfor!

Hilsen Cecilie og Billie

Dette er Lille My, en nydelig Lagotto Romagnolo. Et virkelig elskelig vesen, som bare ble tre år gammel. Hun hadde hofteleddsdysplasi som gjorde at hun fikk store smerter. Dette gjorde henne usikker, særlig mot barn. Det var veldig problematisk da barnet i huset ikke kunne ha med venner hjem etter skolen. Hun greide ikke å være med på aktiviteter sammen med hverken familien eller vår andre hund. Hun måtte til slutt avlives da hennes smerter var for store.

Hjørdis

Vi brukte flere år på å finne riktig tidspunkt og råd til få oss en hund. Rasen var allerede bestemt at skulle være en Beagle. Da den rasen passet vårt liv som jeger og naturglade mennesker. Vi har gård, skog og fjell. Ønsket vårt var at mann i hus skulle bruke hunden til jakt. Jeg skulle ta hunden på utstilling og ta meg av videre avl.

Så i mai 2019 bestemte vi oss. Kontaktet noen via NKK sine sider og etterspurte en Beagle. De ga oss kontaktinformasjon til en oppdretter. Han hadde en Beagle igjen. Han sendte oss bilder og vi falt pladask. Vi betalte depositum etter mye spørsmål som vi trodde var riktige spørsmål.

Så kom vi til juni og vi skulle kjøre 7 timer for å hente gutten vår, Pax. Vårt nye familiemedlem. Vi kom hjem og merket at hunden hadde atferdsvansker og mye diare.

Etter sjekk hos veterinær ble vi anbefalt å forsøke adferdsterapeut. Vi gikk vekk fra dette da det ikke var et hovedproblem for oss. Han var grei mot andre dyr og mot  menneskene rundt han. Han likte dog ikke dyrleger. Månedene gikk og både avføring og helse ble forverret. Vi merket konstant renning av øyne. De store foldene i ansiktet til Pax gikk ikke bort, testikkel kom heller aldri ned.

En sjekk hos øyespesialist viste at Pax ikke har tårekanaler. Og at han har øyevipper for langt inne på våtlinja. Han ble lagt i narkose, tårekanalene ble spylt og veterinæren prøvde å lage åpninger via nesen. Ved neste kontroll hadde dette dessverre grodd igjen. Nå blir neste steg å operere inn sonder og lage tårekanaler.

Sommeren 2020 ble Pax allment dårlig og begynte å halte. Han orket ikke å bevege seg, og fikk en full sjekk hos veterinær. Røntgen av hele kroppen, masse blodprøver og samtaler. Så kom svarene. Pax har 2 typer pollen allergier, husmidd og lagermidd allergier. Da med krysning av kjøttallergier. Han utviklet sopp under alle potene og i foldene i munnvikene pga allergiene. Han er også plaget med ørebetennelse pga allergiene.

I dag går Pax på daglige allergimedisiner og metacam. Han trenger bading av potene sine, spesialmat og enda flere utredninger.

Hunden vår er ikke 2 år engang.  Og allerede vært igjennom så mye. Neste år skal han operere øyne, operere vekk folder i ansikt, og kastreres pga kryptorkisme.

Hilsen Vilde og Pax