Hundeeiere forteller

Molly

Nå skal dere få møte Molly, en toy puddel på ni år. Molly er en omplasseringshund som kom til oss for to år siden. Tidligere eier fortalte oss at hun har slitt med alvorlig allergi. Store deler av livet har hun fått antibiotika og kortison for å holde hud og ører i sjakk. Til slutt kom det til et punkt der det ikke var forsvarlig å fortsette denne behandlingen. Hun gjennomgikk da et stort kirurgisk inngrep der begge ørekanalene hennes ble fjernet. Nå må hun leve med nedsatt hørsel, men hun slipper i hvert fall kronisk ørebetennelse.

Oppdretteren til Molly valgte å sette to kull på henne, vel vitende om at allergi hos hund er arvelig. En hund som er plaget av allergi skal ikke brukes i avl. Det gir hunder med sykdomsgaranti, noe som er ulovlig i henhold til norsk lov.

Molly er en fantastisk hund og vi ville ikke vært henne foruten. Vi ønsker bare at hunder som Molly ikke skal brukes i avl fordi det påfører dyr unødvendig lidelse.

Hilsen Hanne og Molly

Til minne om Brum

Brum, en nydelig border collie, kom til oss som omplasseringshund da han var rundt ett år gammel. Allerede før han fylte ett år, ble han plaget av sterk kløe. Han klødde seg konstant og fikk sår rundt om på kroppen. Vi fikk han undersøkt av veterinær og det viste seg at han hadde allergi. Dette ble starten på en lang rekke behandlinger som Brum måtte igjennom. Behandlingene gjorde allergien bedre, men han opplevde både hyppige tilbakefall og sterke bivirkninger. Da han var seks år utviklet han en autoimmun sykdom som påvirket hud, ledd og muskler. Sykdommen var tøff, men behandlingen av den var enda mer nådeløs. Bare syv år gammel, orket ikke kroppen hans mer og vi måtte la han få slippe.

Mange hunder sliter med ulike grader av allergi og vi må slutte å bagatellisere denne sykdommen. Allergi gir nedsatt livskvalitet og forkorter levetiden til så mange hunder. Det er også ulovlig ifølge norsk lov, å bruke syke dyr i avl.

Vi er glade for å ha blitt kjent med Brum og vi savner han hver eneste dag. Vi ønsker av hele vårt hjerte at andre hunder ikke skal behøve å lide like mye som Brum.

Til minne om Terk

Min engelsk bulldog Terk, ble kjøpt hos en oppdretter som hadde 3 kull på dette tidspunktet. Jeg ble oppfordret til å forsikre henne i Agria. Dessverre viste det seg at moren til Terk var forsikret i Gjensidige, og da kunne ikke jeg benytte meg av «skjulte feil» i min forsikring.

Terk startet ved cirka seks måneders alder å få blemmer under pelsen som gjorde at hun klødde noe fryktelig. Dette spredde seg til hele kroppen, kan ikke engang forestille meg de smertene hun hadde. Jeg og Terk var hos fire forskjellige veterinærer for å finne ut hva man kunne gjøre med sykdommen, og hun ble satt på masse medisiner. Deretter begynte øynene å svikte, og en ny veterinær jeg da var hos informerte om at øyet var så dårlig at det kunne ha falt ut når som helst. Da var Terk ennå ikke blitt ett år. I tillegg hadde hun så store folder ved nesa, at det oppstod sår stadig vekk. Det virket som pelsen «var for stor» i forhold til hunden.

Over 100 000 kr var blitt brukt på å redde barndomsdrømmen min. Stakkar Terk gikk på flere medisiner, men ingenting ble bedre. Kontakt med oppdretter uteble etter at vi nevnte hvordan det stod til. Ingen hjelp å få, ingen tips. Dog klarte vi etter mye press og mas, å få tilbake en del av kjøpesummen, men utgifter til veterinærer og medisiner, samt operasjoner gjorde jo at min økonomi ikke var nok til å redde Terk fra alle disse plagene.

Dyrlegene MÅ ha sett hvordan det stod til med Terk, dette var aldri en levedyktig hund, og tilbake sto jeg da 18 år gammel og ante ikke hva jeg skulle gjøre.

Marerittet endte med at min mamma dro til en ekspert sammen med Terk. For denne veterinæren holdt det med ett eneste blikk for å se at det ikke var noen annen utvei for denne hunden enn å bli avlivet, noe vi gjorde 2 dager senere.

Dette er en kort historie om hvordan en drøm kan bli til et mareritt og enorme lidelser for en hund som aldri skulle vært avlet opp.

Til minne om Snorre

Cavalieren vår Snorre stod alltid og ventet på meg, og møtte meg med stormende kjærlighet. Han var verdens skjønneste hund. Plutselig en dag begynte Snorre å puste tungt og lage pipelyder. Det viste seg at hjertet hadde vokst og at medisiner ikke hjalp. Han fikk vann i lungene, og smertene ble for store. Jeg måtte ta den tunge beslutningen å avlive min beste venn. I etterkant forstod jeg at hjerteproblemer er vanlig hos cavalieren, fordi de er avlet fram med fokus på utseende og ikke helse. Svært mange hunderaser avles i dag frem til et liv i smerte.

Vi savner Snorre hver eneste dag.

Billie 2,5 år

Vi kjøpte Billie, en fransk bulldog fra en oppdretter som var registrert i NKK. Vi hadde lest om rasen og var klar over at det var noen utfordringer og derfor var det viktig at vi valgte en «seriøs» oppdretter. Og er man registrert i NKK så burde man vel være det?

Da vi skulle møte valpe kullet Billie er i fra første gang, rådet oppdretteren at det var lurt å velge han på grunn av fin rygg. Vi dro hjem med vår lille skjønneste skapning.

Men når Billie allerede var 6-7 måneder merket vi at pusten ikke var optimal. Han snorket mer og mer og pustet med en pipe lyd i nesa. Vi byttet på den tiden dyrlege, og vår nye påpekte pusten hans ved første sjekk og sa at han burde opereres. Blokke ut nesebora i første omgang. Operasjonen var vellykket, men han fungerer allikevel ikke en norsk sommerdag. Da ligger han rett ut og må være inne.

Utfordringene skulle ikke stoppe der. Lukt fra øret viste seg å være masse sopp. Dette plages han fortsatt med og må pleies med diverse rens og dråper. Sår under labbene, kløe i pelsen og i halegropen var neste. Blodprøver viste allergi mot husstøvmidd.

Oppi alt dette fikk han både rygg- og nakkeplager, så vi må alltid ha med oss smertestillende. Jeg har vært i kontakt med oppdretter, som sier han ikke kan skjønne dette da de andre i kullet er friske.

Billie har blitt en stor pleiepasient som krever daglig medisinering og stell. Jeg går ofte og er redd for at den «fine» ryggen som oppdretter kalte det, vil få en prolaps. Dyrlegen sitt utsagn etter røntgen av ryggen hans var: Det er helt utrolig at han klarer å gå med den ryggen der!

Vi ville aldri vært Billie foruten. Han er den skjønneste skapningen med den beste personligheten. Ser man bort fra alle hans helseplager er han den enkleste hunden vi har hatt.

Jeg anbefaler ingen å skaffe seg en fransk bulldog, og jeg sier alltid til de som stopper oss og kommenterer hans rase, at de ikke burde kjøpe en slik hun, og forklarer hvorfor!

Hilsen Cecilie og Billie

Til minne om Frick

Jeg var sju år da jeg fikk Frick. En nydelig liten Cavalier King Charles Spaniel. Frick og jeg ble fort bestevenner og han var en tålmodig sjel som lot meg inkludere han i leken min. Frick spilte brettspill med meg, han var ofte hesten min og min brudgom. Etter to år kunne ikke Frick lenger være med å leke for han begynte å få diffuse smerter i ryggen. Han ville ikke lenger bli løftet og det var kun noen få som fikk ta på han, de han stolte på. Da han var tre-fire år fikk han også påvist et hjerteproblem, så da måte han gå på to hjertemedisiner og kortison. Ved femårs alder fikk han påvist tannkjøttproblemer. Ettersom han hadde smerter i ryggen gikk han mer på forbena enn bakbena som førte til svært svekket muskulatur i bakbena. Én dag da han skulle gjøre sitt ute, røyk det et leddbånd i det ene bakbenet. Han klarte ikke gå og han hylte av smerte. Da fikk han slippe å lide mer og vi avlivet han. Da var han syv år.

Frick var en fin og smart hund. Det var veldig trist at han måtte lide av så mange ulike sykdommer. Det er 22 år siden Frick ble avlivet og fremdeles er det individer av samme rase som lider av lik sykdom som Frick gjorde. Det er veldig trist og unødvendig.

Hilsen Live

Til minne om Lille My

Dette er Lille My, en nydelig Lagotto Romagnolo. Et virkelig elskelig vesen, som bare ble tre år gammel. Hun hadde hofteleddsdysplasi som gjorde at hun fikk store smerter. Dette gjorde henne usikker, særlig mot barn. Det var veldig problematisk da barnet i huset ikke kunne ha med venner hjem etter skolen. Hun greide ikke å være med på aktiviteter sammen med hverken familien eller vår andre hund. Hun måtte til slutt avlives da hennes smerter var for store.

Hjørdis

Bonzo

Bonzo er en labradorgutt på snart to år. Han har friske foreldre ifølge NKK og oppdretter. Men, september 2019 begynner han å halte.  Jeg oppsøker veterinær, og det viser seg at han har albueleddsdysplasi grad 3 i begge beina, osteochondrose dissecans (OCD) og trange kanaler i ryggen. Han ble operert i begge bein. Vi starter rehabilitering og svømming. En stund etter halter han fortsatt, bilder viser mere løse beinbiter i høyre kne. Det blir ny operasjon. Ny runde med opptrening, å holde han i ro. Operasjonen var vellykket. Men når veterinær åpnet han, så viste det seg at korsbåndet var skadet på grunn av OCD. Ny operasjon av korsbåndet ble utført. Kontrollen var veldig positiv. Nå kan endelig gutten min få være hund, å leke, springe å gå lange turer. Men, alt med måte. Vi må alltid ta hensyn til hans medfødte sykdom. Vi har fått beskjed av veterinær at han vil leve i 6-8 år. Hvis han og vi er heldige. Før eller siden vil han få artrose.

Han har også siden vi fikk han hatt ofte øyekatarr, øreproblemer, og mageproblemer. Nå er han på utredning for kløe.

Pax

Vi brukte flere år på å finne riktig tidspunkt og råd til få oss en hund. Rasen var allerede bestemt at skulle være en Beagle. Da den rasen passet vårt liv som jeger og naturglade mennesker. Vi har gård, skog og fjell. Ønsket vårt var at mann i hus skulle bruke hunden til jakt. Jeg skulle ta hunden på utstilling og ta meg av videre avl.

Så i mai 2019 bestemte vi oss. Kontaktet noen via NKK sine sider og etterspurte en Beagle. De ga oss kontaktinformasjon til en oppdretter. Han hadde en Beagle igjen. Han sendte oss bilder og vi falt pladask. Vi betalte depositum etter mye spørsmål som vi trodde var riktige spørsmål.

Så kom vi til juni og vi skulle kjøre 7 timer for å hente gutten vår, Pax. Vårt nye familiemedlem. Vi kom hjem og merket at hunden hadde atferdsvansker og mye diare.

Etter sjekk hos veterinær ble vi anbefalt å forsøke adferdsterapeut. Vi gikk vekk fra dette da det ikke var et hovedproblem for oss. Han var grei mot andre dyr og mot  menneskene rundt han. Han likte dog ikke dyrleger. Månedene gikk og både avføring og helse ble forverret. Vi merket konstant renning av øyne. De store foldene i ansiktet til Pax gikk ikke bort, testikkel kom heller aldri ned.

En sjekk hos øyespesialist viste at Pax ikke har tårekanaler. Og at han har øyevipper for langt inne på våtlinja. Han ble lagt i narkose, tårekanalene ble spylt og veterinæren prøvde å lage åpninger via nesen. Ved neste kontroll hadde dette dessverre grodd igjen. Nå blir neste steg å operere inn sonder og lage tårekanaler.

Sommeren 2020 ble Pax allment dårlig og begynte å halte. Han orket ikke å bevege seg, og fikk en full sjekk hos veterinær. Røntgen av hele kroppen, masse blodprøver og samtaler. Så kom svarene. Pax har 2 typer pollen allergier, husmidd og lagermidd allergier. Da med krysning av kjøttallergier. Han utviklet sopp under alle potene og i foldene i munnvikene pga allergiene. Han er også plaget med ørebetennelse pga allergiene.

I dag går Pax på daglige allergimedisiner og metacam. Han trenger bading av potene sine, spesialmat og enda flere utredninger.

Hunden vår er ikke 2 år engang.  Og allerede vært igjennom så mye. Neste år skal han operere øyne, operere vekk folder i ansikt, og kastreres pga kryptorkisme.

Hilsen Vilde og Pax

FAQ