Dyrebeskyttelsen Norge mener at det er en selvfølge at både familiedyravlen og tilsynet med avlen moderniseres. Vi må løfte avlen over i vår tidsalder der databaser, helhetlig helsedata, avlsverdier for egenskaper og vitenskapelig metode danner grunnlaget for avl og tilsyn med avlen. Vi kan ikke lenger akseptere at avlsdyr velges på utstilling uten omsorg for dyrenes funksjon, helse og egenskaper. Man kan heller ikke akseptere at tilsynet med avlen utføres uten bruk av databaser for helse og egenskaper.
”For Dyrebeskyttelsen Norge er det vanskelig å forstå at man kan forsvare at dyrenes lovfestede egenverdi skal tilsidesettes i avl av familiedyr
Dyrebeskyttelsen Norge
Vi er nå i en situasjon der vi per i dag har en god database for sykdomsregistrering (Pyramidion), for registrering av egenskaper (Biotail), og databaser for slektskapsdata. Dette betyr at alt ligger til rette for at morgendagens avl kan baseres på vitenskap og databaser. Dyrebeskyttelsen Norge mener at dette må beskrives i forskriften som nå skal utarbeides av Mattilsynet. Dette åpner også opp for at Mattilsynet kan utføre sine tilsyn i all hovedsak via databaser, noe som effektiviserer deres tilsynsarbeid omkring brudd på paragraf 25 i dyrevelferdsloven.
Samtidig er situasjonen for noen av de hardest rammede rasene dessverre blitt så prekær, at vi mener at de kun kan «reddes» ved å krysse inn en annen rase med annet arvemateriale
Det er videre en selvfølge at alle som selger valper skal kunne opplyse om rasens reelle sykdomsbilde, som er hentet fra en helhetlig helsedatabase og avlsverdi for ulike egenskaper. På denne måten vil oppdrettere også oppfylle kravene i dyrevelferdslovens paragraf 27, som blant annet pålegger valpeselger å gi nødvendig informasjon om forhold som er av betydning for dyrets velferd til valpekjøper.
”Det er ingen grunn til at familiedyr ikke også skal få nyte godt av de siste 50-års framgang innen datateknologi og genetikk
Dyrebeskyttelsen Norge
I avlen av familiedyr bør dyrenes helse og velferd veie tyngre enn hensynet til menneskers behov for å eie et dyr med et bestemt utseende, eller hensynet til oppdretteres hobbyvirksomhet. For Dyrebeskyttelsen Norge er det vanskelig å forstå at man kan forsvare at dyrenes lovfestede egenverdi skal tilsidesettes i avl av familiedyr. Vi mener derfor at det ikke finnes noen god grunn til å la dagens avlstradisjoner få fortsette.
Det er allmenn kunnskap blant fagfolk at godt avlsarbeid må baseres på vitenskap, registrering av dyrenes egenskaper og funksjon, samt tilgang til helhetlig helsedata og slektskapsdata. Det er ingen grunn til at familiedyr ikke også skal få nyte godt av de siste 50-års framgang innen datateknologi og genetikk. Løsningene finnes allerede, vi må bare ta dem i bruk og videreutvikle dem!
”Vi må unne hundene våre å bli avlet med et litt annet utseende, men med mye bedre helse. Man blir jo ikke mindre glad i en hund bare fordi den ser litt annerledes ut. Hundens velferd må alltid veie tyngre enn utseende
Dyrebeskyttelsen Norge
