Ofte stilte spørsmål

Hvorfor valgte dere akkurat disse to rasene?

Dette er to raser hvor vi mener det ikke finnes friske individer igjen å avle på. Enhver avl innenfor disse rasene er et brudd på dyrevelferdsloven. Individene innenfor hver rase er tett beslektet, og gir syke avkom. Cavalieren er predisponert for mer enn 25 arvelige lidelser. Noen av disse er svært smertefulle. Norsk Kennel Klub (NKK) har selv henvendt seg til The Kennel Club og bedt om å få kryssavle på cavalier. NKK skriver i hundesport 3/17 at det er svært vanskelig å avle seg ut av problemene til cavalieren, uten å krysse inn frisk hund fra annen rase.

Den engelske bulldogen er predisponert for 40 arvelige lidelser. Studier viser at nesten alle engelske bulldoger har ulik grad av hofteleddsdysplasi. I tillegg forteller bulldogklubben at cirka 95% tar keisersnitt, over 90% blir inseminert, over 50% har hudproblemer og mer enn 40% har øyeproblemer. DNA-tester viser at alle eller nesten alle engelske bulldoger har robinow like syndrome. Syndromet predisponerer for blant annet ryggproblemer som kan føre til lamhet og ganespalte.

Dette er altså to veldig syke hunderaser, som i tillegg er så innavlet over mange år at alle individene innenfor rasen er genetisk nært beslektet og vi mener dyrevelfersloven forbyr videre avl på disse rasene.

Hvorfor vil dere ødelegge for oppdrettere som driver seriøst og gjør det de kan for å bedre helsen til rasen?

Dyrebeskyttelsen Norge mener at avl må baseres på vitenskapelig metode, og kontrolleres av genetikere. Dyrene må få nyte godt av de siste 50 års fremgang innen genetikk og teknologien på området. Avl må baseres på innhenting av informasjon på alle individer i rasen, det holder ikke med seleksjon basert påutstillingsresultater. For seriøst avlsarbeid er det behov for massedata for egenskaper og massedata for alle helseproblemer. I tillegg trenger man gode it-verktøy og genetikere som har kunnskap om bruk av disse. Avlsarbeidet må ha hele hunden i fokus og alle individer i rasen er like viktige. Hele hunden må være frisk for at avlsarbeidet skal være godt og for at hunden skal ha det godt.

Dyrebeskyttelsen Norge forstår at mange oppdrettere gjør så godt de kan, og vil det beste for hundene. Dessverre er det godt dokumenter at hundeeiere selv ikke oppfatter alvorlig sykdom, som f.eks pusteproblemer hos eget dyr og man vet at utstilling ikke er et egnet verktøy for å velge ut avlsdyr

Disse rasene består av fantastiske individer med herlig personlighet, tross mye smerte og sykdom. De fortjener gode liv, og gode utgangspunkt i livet. Det er det vi jobber for.

Når man velger rasehund vet man hva man får. Hvordan kan man vite hvordan hunden blir om man velger blandingshund?

Uansett om man kjøper rasehund eller blandingshund vil det alltid være klokt å sjekke for sykdommer i linjene, både hos valpens foreldre og besteforeldre. Dette vil gi et godt bilde av potensielle sykdommer. I tillegg kan man på rasehunder finne ut hvilke sykdommer rasen er predisponert for, på den måten kan man vite hva man med stor sannsynlighet får. For noen sykdommer vil det være mer en 50 % sjanse for at valpen blir syk og dette kan være greit å vite, når man vurderer hva slags hund man skaffer seg. Det er flere forsikringsselskaper som utelater rasetypiske sykdommer i sine forsikringer. Det kan være lurt å sjekke opp dette med forsikringsselskapene.

Det viser seg i en stor studie at rasehunder har 2,7 ganger så høy sannsynlighet for å lide av en arvelig lidelse enn blandingshunder.

Vi ønsker en tydeliggjøring av dagens lovverk, som regulerer avl av både blandingshunder og rasehunder. Det essensielle for Dyrebeskyttelsen Norge er at vi avler friske dyr og vi tror at man kan bli like glad i en frisk hund som ser litt annerledes ut, som i en rasetypisk men syk hund!

Raseavlen bidrar til å ivareta viktige raser, hvorfor ønsker dere å ødelegge dette viktige arbeidet?

Noen tror at raserenhet er med på å bevare rasene, men sannheten er at en slik avlsfilosofi har ført til dramatiske endringer i hunders utseende, helse og genetiske sammensetning i løpet av de siste 50-100 årene. Vårt ønske er ikke å ødelegge, og det er ikke en del av vår motivasjon i dette arbeidet. Vårt ønske er at vi avler friske dyr. Skal man holde på med raseavl i små, lukkede populasjoner, er dette en jobb for genetikere. Sannheten er at dagens raseavl har endret rasenes utseende og genetikk dramatisk i løpet av de siste hundre årene. Dyrene har på denne tiden endret seg mye både på utsiden og innsiden, og med denne endringen har helsen til de fleste rasene blitt mye dårligere. Dagens avl er ikke bærekraftig, og det har vi lenge sett tydelige tegn på. Dersom ønsket er å bevare raser, må avlen baseres på vitenskap og massedata..

Rasehunder er testet for viktige sykdommer, blandingshunder er ofte ikke sjekket like grundig, er ikke dette en god grunn til å velge reinraset hund?

Nå finnes det over 770 arvelige sykdommer hos hunder. Forskning viser at rasehunder har 2,7 ganger så stor sannsynlighet for å være påvirket av en eller flere arvelige lidelser enn blandingshunder.

De fleste sykdommene finnes det ingen tester for. Testing av enkeltsykdommer gir dessverre ikke friske dyr, og tar ikke hensyn til dyrets helhetlige helse og genetikk. Svært ofte er ikke testen rettet mot rasens mest uttalte problemer.

Gentester er nyttig som en del av et helhetlig avlsprogram, men slik de brukes i dag bidrar testingen til å ekskludere viktige individer fra videre avl.

Her kan du lese mer om dette:  https://nvt.vetnett.no/journal/2020/5/m-52/%C3%86rlig_talt:_Helsetester_legitimerer_uetisk_avl

Hvorfor samarbeider ikke Dyrebeskyttelsen Norge med NKK om å avle hunder?

Enkelt forklart kan vi vel si at vi ikke har samme hovedmål. Dyrebeskyttelsen Norge setter helse foran rase. NKK setter rase foran helse.

Vi ønsker at dyrene skal ha det godt, og har ingen målsetning om å drive med avl selv. Hverken vi eller NKK eier nødvendige verktøy eller har genetikere ansatt til å drive med avl.

Vi mener at for å avle friske dyr, må avlen baseres på vitenskapelig metode og ledes av genetikere.

Hva med utstillingsdommere og FCI, bør ikke de ta sin del av ansvaret

Det er klart at alle har et moralsk ansvar i å avle friske dyr og å ta til seg oppdatert kunnskap og følge loven. I Norge er det lov å selge syke dyr, det er lov å eie dem, det er lov å stille dem ut, det er lov å premiere dem, men det er ikke lov å avle dyrene slik. Om FCI og utstillingsdommere hadde tatt ansvar og vist omsorg for hundene, slik at velferden ble ivaretatt hadde ikke vi trengt å gjøre noe med avlsarbeidet. I dag ser vi det motsatte, dommere og FCI er en del av problemet, men de begår ikke lovbrudd og dermed er det ingenting vi får gjort med verken FCI eller utstillingsdommere.

Den overordnede avlsstrategien for de ulike rasene er ivaretatt av det landet rasen kommer fra. Hvorfor jobber ikke Dyrebeskyttelsen Norge opp mot den internasjonale kennel klubben for å få bukt med uetisk avl?

I Norge må vi følge norske lov. Her er alle dyr beskyttet av vår dyrevelferdslov. Det er i så måte irrelevant hvordan de gjør det i andre land. Vi har jobbet opp mot NKK, som er medlem av den internasjonale kennelklubben.

NKK har en god database for slektskap og helse (Dogweb). Mener dere at dette ikke er godt nok utgangspunkt for hundeavlen?

Innavlsgraden oppgis i Norsk Kennel Klub (NKK) sin hundedatabase, DogWeb, men det kan være usikkerhet knyttet til de oppgitte tallene. Innavlsgraden blir nemlig nullstilt hos en rekke individer i Dogweb når hundene krysser landegrenser. Det betyr at hos svært mange individer er den oppgitte innavlsgraden feil, og dyrene er i realiteten tettere beslektet enn det som er oppgitt. Det hadde gitt et riktigere inntrykk om innavlsnivået i disse tilfellene hadde blitt registrert som ukjent, ettersom individene i stamtavlen kan være mye tettere beslektet enn det som kommer frem fra det oppgitte tallet. Denne nullstillingen av innavlsgrad ved utenlandsk hund forsvinner i systemet og fører i verste fall til at retningslinjene for avlsarbeidet ikke gir mening.

Dogweb ser også kun på innavlsgrad, og tar ikke hensyn til hverken innavlsøkning eller slektskapsverdier. Selve innavlsgraden er det lite å gjøre noe med, men innavlsøkningen kan man kontrollere i en populasjonsforvaltning.

Hvorfor angriper dere NKK, når det er mange katter som har like store helseproblemer?

Vi mener at mange ulike arter avles i strid med loven. Dette gjelder både katter, hunder, duer, hester og kaniner. Hund er det vanligste familiedyret i Norge, og den styrte avlen er systematisert. Det har allerede kommet svært mange bekymringer omkring uetisk avl på hund, og dette burde vært tatt tak i for lenge siden. Dersom vi får en domfellelse, vil dette kunne ha overføringsverdi til andre arter.

Hva er det egentlig dere vil prøve å oppnå?

I avlen av familiedyr bør dyrenes helse og velferd veie tyngre enn hensynet til menneskers behov for å eie et dyr med et bestemt utseende, eller hensynet til oppdretteres hobbyvirksomhet (utstilling) og skattefrie inntekter. For Dyrebeskyttelsen Norge er det vanskelig å forstå at man kan forsvare at dyrenes lovfestede egenverdi skal tilsidesettes i avl av familiedyr. Dyrebeskyttelsen Norge mener derfor at det ikke finnes noen god grunn til å la dagens avlstradisjoner få fortsette.

Det er allmenn kunnskap blant fagfolk at godt avlsarbeid må baseres på vitenskap, registrering av dyrenes egenskaper og funksjon, samt tilgang til helhetlig helsedata og slektskapsdata. Det er ingen grunn til at familiedyr ikke også skal få nyte godt av de siste 50-års framgang i datateknologi og genetikk. Løsningene finnes allerede, og vi må begynne å bruke dem.

Alle dyr og mennesker har arvelige sykdommer, hvorfor rakker dere ned på oppdretter som gjør sitt beste for å avle friske hunder?

Vår intensjon er ikke å rakke ned på noen. Vår intensjon er å hjelpe hundene, da vi ser at loven brytes og at dette får pågå uten inngripen. Mange av våre raser er predisponert for mange sykdommer, og for flere av rasene er det mer enn 50% av individene som har flere av de mest vanlige sykdommene. Dette er et resultat av menneskers avlsarbeid.

Mener dere at man bare skal ha hunder som er gatemiks?

Nei. Dyrebeskyttelsen Norge setter helse foran rase. Det viktige for oss er at vi faktisk avler dyr som har forutsetning til å ha gode liv. Da er verken rase eller gatemiks hovedfokus. Det viktige for Dyrebeskyttelsen Norge er å avle etter loven; altså friske dyr med god funksjon og helse.

Om det blir som dere ønsker da blir det vel bare å avle fritt på hva som helst av hunder og sykdommer?

Vi ønsker at helse og funksjon skal ligge til grunn for alt avlsarbeid. Vi ønsker en presisering av lovverket, både i form av forskrift og en domstols tolkning av dagens lovverk. Alle hunder har rett til et best mulig utgangspunkt. Derfor må man bruke helsedata og egenskapsdata i avlen. At NKK må endre en del på sine rutiner, blir da en selvsagt konsekvens. Vårt lovverk diskriminerer ikke på rase. Det er ikke bedre å avle på syke blandingshunder, enn det er å avle på syke rasehunder. Dette gjelder selvsagt også de såkalte designerhundene. Vi ønsker med andre ord at den samme forskriften skal gjelde for avl av alle hunder.

Så det er bedre å kjøpe en labradoodle enn en labrador?

Det viktigste er at foreldrene er friske, for da øker sannsynligheten for at de skal få friske avkom.

Hva bør fremtidige dyreeiere tenke over når man skal skaffe seg et dyr for å unngå slike helseproblemer dere nevner?

Gjennom denne kampanjen ønsker vi å kunne gi god informasjon til potensielle dyreeiere om hvilke dyr som er plaget med helseproblemer grunnet uetisk avl.

I tillegg til å sjekke nettsiden vår, anbefaler vi alltid at man forhører seg med veterinærer om rasen de ønsker å skaffe seg er forbundet med ulike helseproblemer. Mange forsikringsselskaper tilbyr ulik pris på bakgrunn av blant annet risiko for helseproblemer. Det er også mange sykdommer som ikke dekkes av forsikringsselskapet, blant annet keisersnitt hos hunderaser som har problemer med å føde normalt. Å sjekke hvor mye en forsikring vil koste for det dyret du vurderer, kan gi en pekepinn på hvorvidt den rasen er forbundet med mye helseplager.

Ta alltid kontakt med oppdretter og be om å få se stamtavle, helseattester og om å få hilse på foreldrene til valpen/kattungen/kaninungen, om du har planer om å skaffe deg et dyr fra en oppdretter. Foreldrenes helse og stamtavle vil kunne si mye om hvordan helsen og gemyttet vil være hos avkommet.

Sist, men ikke minst: Vurderer du å gå til anskaffelse av et dyr, bør du også ta kontakt med våre lokalavdelinger. Det finnes mange flotte, men hjemløse dyr som trenger et nytt hjem.

Vi har laget en veileder for alle som vurderer å skaffe seg valp: https://www.dyrebeskyttelsen.no/wp-content/uploads/2020/04/Brosjyre-R%C3%A5d-til-deg-som-skal-kj%C3%B8pe-valp-Dyrebeskyttelsen-Norge-2020.pdf

Det er enkelt å kritiskere oppdrettere og NKK, men noen løsninger kommer dere ikke med.

Dyrebeskyttelsen Norge mener at det er en selvfølge at både familiedyravlen og tilsynet med avlen må moderniseres og løftes over i vår tidsalder der databaser, helhetlig helsedata, avlsverdier for egenskaper og vitenskapelig metode danner grunnlaget for avl og tilsyn med avlen. Vi kan ikke lenger akseptere at avl i små lukkede populasjoner baseres på lekmannsforståelse, og at avlsdyr velges på utstilling uten omsorg for dyrenes funksjon, helse og egenskaper. Man kan heller ikke akseptere at tilsynet med avlen utføres uten tilgang på databaser for helse og egenskaper.

Vi er nå i en situasjon der vi per i dag har en god databaser for sykdomsregistrering (Pyramidion), en god database for registrering av egenskaper (Biotail), og en database for slektskapsdata (DogWeb). Dette betyr at alt ligger til rette for at morgendagens avl kan baseres på vitenskap og databaser. Dyrebeskyttelsen Norge mener at dette må beskrives i forslaget til forskrift som skal utarbeides av Mattilsynet. Dette vil også kunne føre til at Mattilsynet kan utføre sine tilsyn i all hovedsak via databaser, noe som effektiviserer deres tilsynsarbeid omkring brudd på paragraf 25 i Dyrevelferdsloven.

Samtidig er situasjonen for noen av de hardest rammede rasene dessverre blitt så prekær, at vi mener at de kun kan «reddes» ved å krysse inn en annen rase med annet arvemateriale.

Det er videre en selvfølge at alle som selger valper skal kunne opplyse om rasens reelle sykdomsbilde, som er hentet fra en helhetlig helsedatabase og avlsverdi for ulike egenskaper. På denne måten vil oppdrettere også oppfylle kravene i dyrevelferdslovens paragraf 27 som blant annet pålegger valpeselger å gi nødvendig informasjon om forhold som er av betydning for dyrets velferd til valpekjøper.

I avlen av familiedyr bør dyrenes helse og velferd veie tyngre enn hensynet til menneskers behov for å eie et dyr med et bestemt utseende, eller hensynet til oppdretteres hobbyvirksomhet (utstilling) og skattefrie inntekter. For Dyrebeskyttelsen Norge er det vanskelig å forstå at man kan forsvare at dyrenes lovfestede egenverdi skal tilsidesettes i avl av familiedyr. Vi mener derfor at det ikke finnes noen god grunn til å la dagens avlstradisjoner få fortsette.

Det er allmenn kunnskap blant fagfolk at godt avlsarbeid må baseres på vitenskap, registrering av dyrenes egenskaper og funksjon, samt tilgang til helhetlig helsedata og slektskapsdata. Det er ingen grunn til at familiedyr ikke også skal få nyte godt av de siste 50-års framgang i datateknologi og genetikk. Løsningene finnes allerede, og vi må begynne å bruke dem.

Hvorfor mener Dyrebeskyttelsen Norge at dere har rett til å bestemme hva slags hunder som folk kan kjøpe eller avle på? Norge er et fritt land!

Vi mener at mye av dagens raseavl er systematiske, ønskede og planlagte lovbrudd. Mange har ropt varsku om dette i flere tiår. Vi kan ikke lenger sitte på sidelinjen å se at brudd på dyrevelferdsloven får fortsette. Loven er laget for å beskytte dyr mot mennesker handlinger og derfor trenger vi at domstolen tolker hvordan loven skal forstås når det kommer til hundeavl.

Det er mange i Norge som har hund og hundeavl som hobby, og mange blir skadelidende dersom det blir forbudt å avle på visse raser. Hvorfor ønsker Dyrebeskyttelsen Norge å ødelegge for så mange hundeeiere og oppdrettere?

Vi ønsker ikke å ødelegge for noen, og vi tror at man kan bli like glad i en hund som utseendemessig er nesten lik den opprinnelige rasen, men som har litt mindre sykdom.

Dersom det blir ulovlig å avle på visse raser i Norge, vil ikke disse rasene da bli utrydningstruet?

Vi ønsker i utgangspunktet ikke at raser skal utryddes, men vi vil at man skal åpne opp for å avle vitenskapelig og krysse inn frisk hund fra annen rase, for å få bukt med vanlige sykdommer hos utsatte raser. På den måten kan «rasen» bevares, samtidig som hundenes helse bedres.

Hunder med flatt ansikt er søte. Kan man ikke klare å få frem hunder med kort nese som er helt friske?

Hunder trenger en god nese for å kvitte seg med overskuddsvarme og for å få plass til luftveiene sine. Vi er opptatt av at dyr skal ha god funksjon og god helse og at avlsarbeidet kan dokumentere, ved bruk av indekser, at man har avlet et dyr som med stor sannsynlighet har god funksjon og god helse. Det er lite sannsynlig at avl basert på at hunder skal ha svært kort snute, også gir høy grad av friske individer.

Må det blandes inn hunder fra annen rase? Holder det ikke å bare avle på de friske individene i rasen?

For mange raser er det en sannhet at 50 eller 100 år der man har tillatt søskenbarnkryssning, har ført til at alle individer i rasen har høy grad av slektskap. Det betyr at det kan være vanskelig å få endringer i rasens helse uten å krysse inn frisk hund fra annen rase. Avl innad i samme rase, der kun noen få dyr brukes i avlen, vil på sikt føre til uheldig opphopning av sykdomsbringende gener som igjen gir sykdom. Denne type avl er med ande ord ikke bærekraftig i lengden og løsningen, når slektskapet blir for høyt og sykdomsbyrden for stor, er å krysse inn frisk hund fra annen rase.

Hvorfor skal en organisasjon som jobber med hjemløse dyr blande seg inn i raseavl?

Dyrebeskyttelsen Norge har 28 lokalavdelinger som yter praktisk hjelp til dyr i nød og hjelper hjemløse dyr og tar over dyr som politiet eller Mattilsynet har tatt fra eier grunnet mishandling eller vanskjøtsel. Dyrebeskyttelsen Norge er en demokratisk organisasjon og vårt landsmøte har vedtatt våre fanesaker og hva organisasjonen skal jobbe med fra sentralt hold. Selv om mange kjenner til det fantastiske arbeidets med hjemløse dyr om foregår i våre lokalavdelinger, så har altså landsmøtet vedtatt at vi også skal arbeide med andre saker, blant annet ulovlig avl av familiedyr.

Ved å ta oppdrettere og kritisere deres arbeid som faktisk gjøres i henhold til NKK og rasestandardene, er dere ikke bekymret for at dette vil føre til mer kjøkkenoppdrett og uregistrert avl?

Vi ønsker at all avl skal reguleres etter samme forskrift og at valpekjøper skal få informasjon om valpens egenskaper og helse gjennom en avlsindeks. Avlsindekser bli bruk i kjøp og salg av andre dyr og det bør også brukes for hunder. Om man selger en hund uten avlsindeks bør valpekjøper kunne heve kjøpet. På den måten blir avlsarbeidet bedre regulert og det kan baseres på vitenskap.

Hva mener dere med sykdomsgaranti?

Raser som har veldig høy frekvens av flere ulike sykdommer, har sykdomsgaranti. Det betyr at alle eller nesten alle individene i rasen vil lide av en eller flere arvelige sykdommer.

Blir alle engelsk bulldogger syke?

Engelsk bulldog er en rase med alvorlige helseutfordringer, som følge av avl på ekstreme eksteriørtrekk som er karakteristiske for rasens utseende. Rasen er også disponert for flere sykdommer som følge av høy historisk innavlsgrad for å oppnå rasens nåværende ytre.

Ifølge en omfattende britisk undersøkelse fra 2009 om de 50 mest populære rasene i Storbritannia er engelsk bulldog én av rasene hvor eksteriøravl fører til mest sykdom og lidelse (Asher et al 2009).

Engelsk bulldog er også en såkalt «brachycephal» rase. Dette er et ønsket utseende skapt gjennom målrettet avl. Som følge av rasens karakteristiske hodeform blir bløtvevet i hodet og nesen presset sammen på mindre plass, samtidig som manglende nesebenstruktur gjør neseborene smale. Rasen er derfor svært utsatt for alvorlige pusteproblemer som blant annet kan komme til uttrykk gjennom pesing, unormale pustelyder, søvnproblemer og pustestans.

Den kliniske termen på slike pusteproblemer knyttet til hodeformen kalles Brachycephalic Upper Airway Obstructive Syndrome – eller BOAS- syndrom. Pusteproblemene medfører alvorlig nedsatt livskvalitet for de rammede individene, og kan være dødelig (Ekenstedt et al 2020).

Det er anerkjent gjennom internasjonal forskning at BOAS-syndrom er en konsekvens av bulldogens hodeform, og at denne formen også er knyttet til flere arvelige lidelser i hode og nakke. I tillegg blir hunder rammet av BOAS lettere overopphetet og er utsatt for heteslag, som følge av at de ikke klarer å regulere egen kroppstemperatur (Packer et al 2015).

I tillegg til pusteproblemer har engelsk bulldog blitt avlet frem slik at den ikke lenger kan reprodusere seg naturlig. En engelsk studie fra 2010 viser at 86 prosent av engelske bulldoger i England må forløses med keisersnitt (Evans et al 2010). I Norge var det 0 prosent selvfødende i 2012 blant hundene registrert i Norsk Bulldog Klubbs (NBK) registre (tall basert på eierne som besvarte undersøkelsen). Dette fremgår av NBKs egne helseundersøkelser som er sitert i raseklubbens rasespesifikke avlsstrategi (RAS).

Engelsk bulldog har også svært høy forekomst av kunstig inseminasjon. I 2012 var dette tallet 92,3 prosent, ifølge NBKs egne tall gjengitt i RAS. Reproduksjonsvanskene illustrerer, etter Dyrebeskyttelsen Norges syn, at rasens utseende er unaturlig og svært problematisk. Det må, etter Dyrebeskyttelsen Norges mening, antas at rasens fremavlede brede hodeform og tilsvarende smale hofter på tispene forhindrer individene fra å utøve sine naturlige funksjoner. Det er klart at manglende evne til naturlig reproduksjon ikke samsvarer med god dyrevelferd.

Engelsk bulldog er også utsatt for flere andre sykdommer og lidelser, blant annet allergier, hudproblemer og øyelidelser. Dette illustreres også av NBKs egne tall i RAS, hvor det beskrives at engelsk bulldog har flere problemer, særlig pusteproblemer, hudproblemer og øyeproblemer.

I en svensk studie fra 2016 fant forskerne at engelsk bulldog har gener som gjør at de er utsatt for en spesifikk type hjernekreft og at gjentatt avl på kort snute og underbitt kan være årsaken til dette (Truvé et al 2016).

I en genetisk undersøkelse fra USA fra 2018 ble det funnet at alle engelske bulldoger (og andre raser med samme type skruhale) i undersøkelsen hadde en genmutasjon. Denne mutasjonen kan gi opphav til en lidelse som vi hos mennesker kaller Robinow syndrom (Mansour et al 2018).

I en finsk studie fra 2020 fant forskerne at alle unntatt én av de undersøkte engelske bulldogene hadde hofteleddsdysplasi, og et svært høyt antall hadde også unormal gange, albuedysplasi og misdannelser i ryggraden (Mölsä et al 2020).

Flere av disse lidelsene er konsekvenser av avl på rasens ekstreme trekk, andre skyldes genetiske årsaker knyttet til innavlsproblematikken, eller en kombinasjon av disse.

Den finske studien omtalt ovenfor konkluderer med at det er usannsynlig at endringer innad i avlen kan produsere friskere dyr, som følge av det store antallet lidelser rasen har. Et krysningsprosjekt fremheves som det eneste alternativet for å bedre rasens helse. Studien gjelder engelsk bulldog i Finland, men det er ingen grunn til å tro at dette ikke også gjelder i Norge.

Lav genetisk variasjon innenfor rasen forhindrer mulighetene for å avle bort slike svært uheldige egenskaper over tid. En amerikansk studie fra 2016 av den genetiske variasjonen innenfor rasens DNA, konkluderte med at engelsk bulldog har svært lav genetisk variasjon. Dette er et resultat av en liten opprinnelig populasjon og kunstige, genetiske «flaskehalser» i avlen gjennom historien (Pedersen m. fl. 2016).

Studien viser videre at brachycephali, og pusteproblemene forbundet med denne hodeformen, er et resultat av komplekse endringer i bulldogens hodestruktur, som ikke kan endres gjennom målbevisst avl på en lengre snute. Studien stiller spørsmål ved om det overhodet er mulig å forbedre rasens helse gjennom avlstiltak, uten at dette ytterligere reduserer det genetiske mangfoldet i rasen.

Avl for å fjerne de uheldige egenskapene vil uansett måtte foregå gradvis over flere generasjoner for å unngå et enda snevrere genmateriale, og dermed økt risiko for opphopning av flere arvelige sykdommer. Den engelske forskeren Jane Ladlow anslo på et seminar i regi av NKK i juni 2019 at en slik strategi krever minst 10-15 år med målrettet og organisert avl for å kunne lykkes. Selv om man utelukker de hardest rammede hundene fra avlen, er man likevel ikke forsikret mot at nye hunder utvikler alvorlig BOAS-syndrom eller andre lidelser. Dette henger sammen med at arvematerialet i utgangspunktet er svært begrenset, og at man for å opprettholde det resterende genetiske mangfoldet må bruke hunder som er rammet av BOAS (i lavere grad) videre i avlen. I Norge skal hunder avles med god funksjon og helse etter dyrevelferdsloven. Slik vi ser det, er det derfor ikke lov å avle på hunder med BOAS grad 1. Man kan med andre ord ikke kopiere et system fra England når dette medfører lovbrudd i Norge.

Blir alle cavalierer syke?

Cavalier King Charles Spaniel (cavalier) er utsatt for 25 ulike kjente arvelige sykdommer (cavalierhealth.org), blant annet lidelser i forbindelse med hud, tenner, mage og øyne (Summers at al 2015). Cavalieren er særlig disponert for to alvorlige lidelser: hjerteklaffsykdommen Mitral valve disease, og misdannelser i hodestrukturen, Chiari-like malformation, som kan gi opphav til den nevrologiske tilstanden Syringomyeli.

Mitral valve disease er en arvelig hjerteklaffsykdom som innebærer at en eller flere av hjerteklaffene «lekker». Sykdommen fører i verste fall til akutt hjertesvikt, og er dermed dødelig for cavalier. Slik det blant annet kommer frem av RAS for cavalier, rammer sykdommen omtrent halvparten av rasen ved 5 års alder, og tilnærmet alle individer ved 10 års alder. Dette støttes av tall fra internasjonal forskning på lidelsen (Bogarelli et al 2012).

Norsk Kennel Klub (NKK) har selv oppgitt at opp mot 50 prosent av norske cavalierer har bilyd på hjertet ved 5 års alder, mens et sted mellom 80 og 100 prosent har slik bilyd ved 10 års alder. Bilyd på hjertet er et symptom på at hunden har hjerteklaffsykdom. Slik tallene viser, er det sammenheng mellom antall syke hunder og hundens alder. Tall fra forsikringsselskapet Agria, viser at slik arvelig hjertesykdom er den klart høyeste dødsårsaken for cavalier. Dette går også frem av RAS for cavalier.

I tillegg til hjerteklaffsykdom viser internasjonal forskning at tilnærmet alle cavalierer lider av en deformering av hodeskallen kalt chiari-like malformation (CM) (Rusbridge 2014). Årsaken til denne deformeringen er at rasen er avlet med en svært liten skalle selv om hjernen er like stor som på andre, større hunder. Dette medfører at kraniet er for lite for hundens hjerne, slik at denne presser seg mot bakhodet og noen ganger ut av kraniet og inn i ryggraden.

CM kan i seg selv være en smertefull tilstand, men det kan også lede til den progressive nevrologiske lidelsen Syringomyeli (SM). SM hindrer spinalvæsken fra å flyte normalt, og det danner seg væskefylte hulrom i hjernen og i ryggraden, som kan skape alvorlige hode- og nakkesmerter, og i verste fall lammelser og epilepsilignende anfall. Lidelsen er genetisk disponert og arvelig, og anses å være knyttet til den ekstreme hodeformen (Fawsett et al 2018).

NKK skriver at det estimeres at 70 % av cavalier har anatomiske forandringer forenlig med SM. Dette stemmer overens med tall fra britisk forskning (Parker et al 2011). Det er på det rene at lidelsen rammer rasen bredt, og at det ikke er mulig å forutsi hvilke dyr som vil utvikle tilstanden. De syke genene er svært utbredt. I en artikkel diskuterer Knowler m. fl. om det er etisk forsvarlig å avle på individer med kjent SM. De uttrykker samtidig at det vil være problematisk å eliminere de syke genene uten å redusere det genetiske mangfoldet i rasen ytterligere, med den risikoen det innebærer for opphopning av andre genetiske sykdommer (Knowler et al 2011).

Det er illustrerende for problemets alvorlighetsgrad at Norsk Cavalierklubb (NCK), i samarbeid med NKK, har tatt initiativ til et krysningsprosjekt for rasen. Selv om den engelske kennelklubben (The Kennel Club), som er ansvarlig for rasen, åpnet for et slikt prosjekt, valgte NCK ikke å gå videre med prosjektet. Slik Dyrebeskyttelsen Norge ser det, er det høyst tvilsomt om et avlsprosjekt innenfor cavalier-rasen kan gi akseptabel dyrevelferd. Lidelsene er mest sannsynlig så utbredt at det ikke er mulig å avhjelpe dem innenfor rasens gjenstående genetiske materiale, samtidig som man oppnår et akseptabelt velferdsnivå for hundene som rammes. Det kreves derfor mest sannsynlig kryssavl for å sikre et tilfredsstillende dyrevelferdsmessig nivå.

Det må uansett være klart at når et slikt krysningsprosjekt ikke lot seg gjennomføre, var ikke alternativet å fortsette som før. Alternativet skulle vært – og er – å slutte og bidra til videre avl av cavalier.

Dogs4all

Hundeeiere forteller