Belgia vedtok nylig et forbudt mot slakt av dyr uten bruk av bedøvelse. Forbudet ble møtt med innvendinger og ble klaget inn til EU-domstolen. Klagen ble avvist og det belgiske forbudet står dermed fortsatt ved lag.
Tekst: Pernille Tegn, praktikant Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixabay.
B elgia innførte i 2019 påbud om at også religiøst slakt av dyr, skulle forekomme ved bruk av bedøvelse. Etter sterke reaksjoner fra religiøse miljøer i Belgia og Europa, ble saken klagd inn til EU-domstolen. Mot slutten av 2020 besluttet EU-domstolen at Belgias forbud mot religiøst slakt er gyldig.
Bevarer bevisstheten i flere minutter etter at strupen er skåret over
Ved religiøs slakting uten bedøvelse blir dyrets hals skåret over med en skarp kniv mens dyret fortsatt er bevisst. Noen ganger blir dyret hengt opp ned før strupen skjæres over. EU-lovgivingen krever at dyret er bedøvet før det blir avlivet, men EU åpner også for religiøst slakt, herunder jødiske og muslimer tradisjoner, så lenge dette skjer i et godkjent slakteri. Nå har altså EU-domstolen slått fast at medlemslandene kan ha egne forbud mot religiøse slaktemetoder.
Norge fikk på plass lov om bedøving før slakt allerede i 1929, og i Norge gis det ikke dispensasjon til slakt uten bedøvelse på grunnlag av religion. Blodtilførselen til hjernen kommer både fra strupen og fra blodårer i ryggsøylen og dyret bevarer sin bevissthet i opptil flere minutter etter at blodårene i strupen er skåret over. Før dyret dør vil det dermed oppleve frykt, smerte og lukten av blod.
Ønsker forbud og merking
I 2019 la Dyrebeskyttelsen Norge frem et forslag om forbud mot import av kjøttprodukter til Norge, som kommer fra land hvor man ikke kan garantere dyrets velferd før slakt. Selv om det er ulovlig å slakte et dyr uten bedøvelse, er det fortsatt lov å importere slike kjøttprodukter inn til landet. På slike matvarer bør det tydelig presiseres at dyret ikke er bedøvet før slakting, slik at forbrukeren får nødvendig informasjon og muligheten til å velge kjøtt fra dyr som er bedøvet før slakt. I dag kan forbrukere kjøpe disse i god tro om at dyrene har blitt slaktet på ordinær måte.
Dyrebeskyttelsen Norges tror det er mulig å komme fram til løsninger som ivaretar både dyrevelferden og religiøse behov. Religioner har opp igjennom tidene vist evne til å endre sine ritualer og tankesett i tråd med ny vitenskap og samfunnets utvikling for øvrig. Dette bør være mulig også når det kommer til slakting av dyr. Norske muslimer har i lang tid akseptert såkalt «halal-sertifisering» av kjøtt, slaktet på ordinært vis, som et tiltak for å ivareta både dyrevelferden og religiøse behov.
