Skip to main content

160 års arbeid for bedre dyrevelferd

Dyrebeskyttelsen Norge er en landsdekkende dyrevernorganisasjon med 25 lokalavdelinger spredt fra nord til sør. Med over 8500 medlemmer, er vi en av landets største og eneste landsdekkende dyrevernorganisasjon som gir praktisk hjelp til dyr i nød. Siden 1859 har vi arbeidet for at dyr skal bli behandlet med respekt og medfølelse. Dette gjør oss til en av verdens eldste dyrevernorganisasjoner.

I 2019 var det 160 år siden Dyrebeskyttelsen Norge startet sitt arbeid med å verne om dyrenes velferd. Siden begynnelsen har organisasjonen klart å bedre arbeidshestens velferd, påvirket politikerne til å legge ned pelsdyrnæringen og hjulpet hundretusenvis av hjemløse dyr.

Med flere tusen medlemmer i ryggen taler vi dyrenes sak overfor publikum, myndigheter og media. Vi sprer nye tanker der man ikke lenger ser verdien av et dyrs liv. Vi griper inn der dyr blir utsatt for urett.

Dyrebeskyttelsen Norge er en pådriver for et styrket dyrevern på en rekke arenaer, uansett om dyrene lever i sjø, luft eller på land. Dette gjør våre arbeidsområder mange og varierte.

Dyr er uten stemme, uten rettigheter og uten muligheter til å forsvare seg selv. Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at dyr ikke skal defineres som «ting», men få grunnleggende rettigheter og anerkjennes som følende vesener.

Dyr utnyttes på utallige måter, også i Norge: i industrier som produserer pels eller kjøtt, i dyreforsøk eller som sirkusdyr. I havet og skogen utsettes de for jakt og fangst. Og som hjemløse lider de under sykdom, skader og kulde.

Organisasjonens historie

1800-tallet

Organisasjonen fikk sitt utspring i 1858, da grossereren David Graah var på vei inn i en hestedrosje i London og fikk overrakt en løpeseddel som omhandlet dyrevelferd.

Da grossereren kom hjem oversatte han løpeseddelen til norsk, nå kalt “Vær ikke haard mot Dyrene” og fikk den publisert i flere aviser. Dette var startskuddet for «Foreningen mot Mishandling av Dyr».

17. oktober 1859 ble det første medlemsmøtet avholdt, etter at 37 herrer tegnet seg som medlemmer og skrev sitt navn inn i protokollen. Ved dette møtet ble en komité satt for å utarbeide forslag til vedtekter og regulering av foreningens økonomiske virke. Medlemslisten fra 1859 er interessant lesning og teller både en professor, en politimester, en kriminaldommer, flere leger og politifullmektiger. I 1863 ble navnet endret til «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania».

Kvinnene ble også snart engasjert i arbeidet for dyrenes velferd. De stiftet en egen forening: «Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse», som sammen med «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse Christiania» ansatte en felles lønnet inspektør som skulle arbeide med dyrevernssakene.

Arbeid for bedre lovbestemmelser

Anmeldelser av dyremishandling stod sentralt på dagsorden i 1859. Ifølge organisasjonens vedtekter, punkt fire «Anmeldelse for Øvrigheden av Personer der gjør sig skyldige i Mishandling af Dyr tilligmed Offentliggjørelse af Beretninger om Sagerne og deres Udfald». De neste årene skulle bli preget av arbeidet med å få på plass skjerpede lovbestemmelser for dyreplageri. I 1862 ble et lovforslag til skjerpede straffebestemmelser når det gjaldt dyremishandling framsatt for Stortinget. Forslaget ble henlagt fordi man var redd for at strengere lover ville medføre mange klager. I årene etter kom det inn stadig flere henvendelser til foreningen om at de måtte arbeide for et bedre lovverk, og disse ble sendt videre til riksadvokaten uten resultat.

Medlemsbladet “Dyrenes Ven” ble utgitt første gang i april 1897 av «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania». Tidsskriftet kom ut en gang hver måned og kunne bestilles på posten eller fra det Steen’ske Bogtrykkeri. I dag er medlemsbladet kjent under navnet “Dyrenes Forsvarer”.

Transport og kupering av hester

En sak som sto på foreningens agenda fra tidlig av, var kupering av hester. Foreningen hadde informasjon om at en veterinær foretok kupering av hester i Christiania, og at disse ble observert med blødende sår. Dette førte til mange protester fra foreningen, og 14. juni 1901 bestemte Forsvarsdepartementet at fra 1904, skulle ikke kuperte hester lengre kjøpes inn til tjeneste.

Også hester som ble brukt til å transportere mennesker stod sentralt i foreningens arbeid for bedre dyrevern på denne tiden. Hestene ble ifølge organisasjonen hyppig overanstrengte og det kom jevnlig klager på dyreholdet.

Foreningen, i samarbeid med en veterinær, hjalp også dyreeiere som ikke hadde penger til å hjelpe sine syke dyr.

Dyrevern på 1900-tallet

På begynnelsen av 1900-tallet stod en rekke saker på dagsorden for foreningen. Behandlingen av arbeidsdyr, spesielt hester og transport av dyr med jernbane og dampskip var kanskje den saken som fikk mest oppmerksomhet.

Det kom mange klager til organisasjonen om dyrenes velferd i forbindelse med transport. Flere undersøkelser og anmeldelser ble gjort av medlemmene og nye, skjerpede regler trådte i kraft i 1906. Organisasjonen måtte stadig følge med på om disse reglene ble fulgt opp og oppdaget blant annet at de underordnende jernbanefunksjonærene ofte var likegyldig til reglene. Blant annet ble det klaget på tilfeller hvor kyr og får ble transportert i samme vogn med det resultat at fårene ble stanget og skadet.

Jubileum og fokus på ville dyr

Organisasjonens 50 års jubileum ble feiret i 1909 og feiringen ble innledet med en preken i Fagerborg Kirke av sogneprest Frølich. Organisasjoner og høyt ansette mennesker fra hele verden sendte gratulasjoner i forbindelse med jubileet. I denne perioden ble det også, gjennom tidsskriftet “Dyrenes Ven” nr. 1 januar 1910, sendt ut en oppfordring til landets prester om menneskets plikter overfor dyrene: «Til landets prester! Foreningen er forvisset om, at det ei vil være forgjæves, naar den herigjennom tillitdsfuldt henvender sig til landets prester med henstillen om, naar anledning gives – fra prædikestolen og ikke mindst under konfirmasjonsundervisningen – at fremholde menneskets plikter lige overfor dyrene».

I 1910 ble også søkelyset satt på at ville dyr stadig mistet mer av sine leveområder og foreningen påpekte at dyrearter faktisk stod i fare for å utryddes på grunn av dette. Foreningen ønsket velkommen forslaget om «Lov om naturfredning», innstilt av regjeringen og bifalt ved kongelig resolusjon.

Liten støtte fra staten

I Dyrenes Ven nr. 1, 1911, kan man lese at dyrebeskyttelsesarbeidet har stor betydning for folk og land, men at det har vær lite «agtet av statsmyndighederne». Det påpekes at det er en kjent sak at det er vanskelig for dyrebeskyttelsesforeninger å få oppmerksomhet for sine synspunkter og forslag hos styringsmaktene: «Den tid nærmer sig kanskje, da det vil gaa op for de styrende i stat og kommune, at Dyrebeskyttelsesforeningerne vel fortjener bidrag for at kunne lægge mere kraft i arbeidet til opnaaelse af sine formaal.»

Dessverre har det ikke kommet stort lengre hundre år etter.

Strid om slakting

En av sakene som var sterkt debattert i foreningens tidsskrift på 1920-tallet var slakt av dyr uten bedøvelse og om religion var et argument for å tillate dette. Foreningen arbeidet for at bedøvelse alltid skulle foretas før blodtapping og ønsket at koscherslakt skulle bli forbudt. Et forslag til slaktelov i samråd med veterinærdirektøren ble behandlet i statsråd i februar 1926. Et flertall i regjeringen fant imidlertid ut at hensyn til spørsmålets religiøse side ikke kunne gå god for et absolutt forbud mot den jødiske slaktemetoden uten bedøvelse.

I 1929 ble imidlertid den norske loven om avliving av husdyr vedtatt og det ble innført et påbud om å bedøve alle dyr før de skulle slaktes. I 1935 fikk Norge, som en av de første landene i verden, sin egen dyrevernlov.

Valpesyke, transport og hønsehold

Andre saker som ble diskutert i foreningens tidsskrift “Dyrenes Ven” var tømmerkjøring og hestenes liv. Spesielt viktig ble det vinteren 1940 å stille krav til bygningene som hestene oppholdt seg i. En langvarig kuldeperiode gjorde livet tøft for både hester og arbeidsfolk.

Saker som valpesyke hos hunder og dyr i pelsdyrnæringen, transport av dyr, levekårene for rådyr og regler for hønsehold ble satt på foreningens agenda på 1940-tallet.

I krigsårene 1940-1945 var det mye fokus på hestene brukt i vinterkrigen i Finland og hvordan man måtte passe på at deres dyrevelferd ble ivaretatt. Foreningens arbeid fikk mye oppmerksomhet, og det å jobbe for foreningen var gjevt. Da det skulle lyses ut en stilling for ny sekretær i 1940, kom det  inn hele 263 søknader.

Bedre lovverk, registreringssystem for dyr og økt fokus på barn

På begynnelsen av 50-tallet ble det utført en revisjon av Dyrevernlova. I 1951, ble det ulovlig å leie ut hester til bruk i arbeid, og med dette fikk hestene bedre vern.

Barna har vært inkludert siden tidlig begynnelse av foreningen, med sin egen barneklubb. Ut på 50-tallet fikk de også sitt eget medlemsblad: “Fra Dyrenes Verden”. I dag heter barnebladet kun “Dyrenes Verden”. I 1959 feiret organisasjonen sitt 100 års-jubileum.

Registrering av familiedyr kom på dagorden i 1975. Organisasjonen vedtok i 1975 at det burde innføres et registreringssystem for familiedyr, da dette ville gjøre det lettere for dyrevernsnemndene å identifisere eiere til dyr som blir misligholdt. Dyrebeskyttelsen Norge bidro også økonomisk til at Falken redningskorps kunne etablere landets første dyreambulanse.

Tiden utover og frem til 2000-tallet var fokusert på dyrevern både i Norge og utlandet. Med saker som blant annet, hvalfangst, dyr brukt i underholdning (sirkus, dyreparker o.l.), samt pelsdyrnæringen.

2000-tallet og 160 års-jubileum

Mye har skjedd i organisasjonen siden den ble stiftet i 1859. Fra å være en dyrevernorganisasjon for dyr i Christiania, hovedsakelig styrt av menn, til å bli en landsdekkende dyrevernorganisasjon. Dyrebeskyttelsen Norge har gått fra å være en paraplyorganisasjon til å bli en medlemsorganisasjon. I dag består vi av 27 lokalavdelinger, fra Finnmark i nord til Mandal i sør, som driftes av hundrevis av frivillige ildsjeler. Organisasjonen vår har et eget sentralstyre, sekretariat og lokalavdelinger, og avholder hvert år et landsmøte.

 

Den moderne organisasjonen

Selv om nordmenn blir flinkere på dyrevelferd, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår for å sikre oss at dyrene har det bra. Organisasjonens fanesaker (hovedsatsingsområder) blir avgjort ved det årlige landsmøtet og temaer som tap av sau på beite og pelsdyr er fanesaker vi har jobbet med over flere år.

Det er imidlertid arbeidet med hjemløse dyr som er vårt hovedsatsingsområde. Hvert år reddes flere tusen dyr fra sult, mishandling og død av frivillige gjennom Dyrebeskyttelsen Norge. Disse dyrene tas med til våre hjelpesentre, eller innkvarteres i fosterhjem, inntil de er klare til å adopteres bort til et nytt og trygt hjem.

I løpet av de siste årene er sosiale medier blitt en viktig kanal for vårt informasjonsarbeid, i tillegg til konvensjonelle medier. Dyrebeskyttelsen Norge jobber aktivt med å påvirke politikere og beslutningstakere gjennom høringssvar, debattinnlegg og nyhetssaker. I saker som omhandler brudd på dyrevelferdsloven, er vi ofte i tett dialog med Mattilsynet og politiet.

Vi trenger ikke å godta et samfunn der dyr undertrykkes. Dyrebeskyttelsen Norge er dyrenes stemme når de trenger den mest, men vi trenger flere stemmer. Flere som protesterer når dyr utsettes for urett og flere som er villige til å strekke ut en hånd til dem som er overlatt til seg selv.

Ønsker du å engasjere deg i vårt arbeid, gå inn på støtt oss eller ta kontakt med en av våre lokalavdelinger for å melde deg som frivillig eller som adoptivforelder/fosterforelder.

Inne på arbeidsområder kan du lese mer om våre fanesaker og andre områder Dyrebeskyttelsen Norge jobber med.

 

Dyrebeskyttelsen Norges 160 årsjubileum i 2019

  • Til vår store glede arrangerte Bymuseet i Oslo en utstilling i 2019 som omhandlet temaet dyrene i byen. Her ble Dyrebeskyttelsen Norge invitert til å dele organisasjonens  historie i ord og bilder. Utstillingen åpnet på Bymuseet 17. juni 2019.
  • Lisa Kristoffersen, også kjent som “Bikkje-Lisa”, ble født i 1833 i Kristiania. Som voksen bodde både hun og mannen 25 år i Chicago før de flyttet tilbake til Norge. I Kristiania påtok hun seg rollen som dyrenes beskytter, og var både respektert og fryktet for sitt utrettelige arbeid for dyrenes ve og vel fram til sin død i 1928. Dyrebeskyttelsen Norge forvalter stiftelsen Lisa Kristoffersens Minde, som gir økonomisk støtte til aktivt arbeid for dyrevern og dyrevelferd. I 2019 ble det avduket et blått skilt for Lisa Kristoffersen i Oslo, i regi av Selskapet for Oslo Byes Vel. De blå skiltene finnes over hele Norge og synliggjør historien hvor den skjedde
  • Dyrenes Dag som er i oktober, ble feiret med brask og bram i 2019. Organisasjonen arrangerte en jubileumsfeiring som gikk over 3 dager på SALT i Oslo. I løpet av dagene ble det holdt en rekke foredrag om dyrevelferd, egen familiedag med aktiviteter og underholdning for store og små, i tillegg til en filmvisning om støy i havet. Fredagen ble det arrangert en festmiddag på SALT, hvor Toralf Metveit fikk tildelt Kongens Fortjenstmedalje av varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) for tro og langvarig tjeneste for dyrene. Metveit har blant annet vært tidligere sentralstyreleder i Dyrebeskyttelsen Norge, jobbet som veterinær hele sin yrkeskarriere og er æresmedlem i Den Norske Veterinærforening.
  • I 2019 ønsket Dyrebeskyttelsen Norge å konkretisere det store antallet dyr som får hjelp av organisasjonen hvert år. Dyrebeskyttelsen Norge fikk i 2018 samme beløp i statsstøtte som tidligere år, selv om antall dyr som får hjelp øker kraftig. Dyrebeskyttelsen Norge arrangerte i slutten av november en markering foran Stortinget, med 8000 kosedyr som representerte antallet hjemløse dyr. Det ble holdt en rekke appeller og organisasjonen ga en stor faktura til Widar Skogan (KrF), på vegne av landbruksminister Olaug Bollestad, som representerte utgiftene som ble brukt på hjemløse dyr i 2018.

Hei og takk for at du tar kontakt med Lisaklinikken.

Vi driver en gratis klinikk for dem som ikke har mulighet til å benytte andre tilbud. Derfor er vi nødt til å stille visse krav:

  • Vi er ikke en klinikk for de som syntes det generelt er dyrt med veterinær, men som kan prioritere det.
  • Vi er ikke en klinikk for de som har forsikring på sitt dyr, eller som har brukt sin forsikringspremie.
  • Vi legger ikke til rette for avl, og tar ikke imot valpekull. Står du allikevel i en vanskelig situasjon (tjuvparring el. lign.) ta kontakt for vurdering.
  • Vi tilbyr ikke hd/ad røntgen, med mindre sykdom mistenkes etter konsultasjon.
  • Vi utfører ikke komplisert kirurgi og ortopediske inngrep. Spør om du er usikker.
  • Vi anbefaler årlig vaksinering andre steder enn hos oss. Her finnes det allerede rimelige tilbud, med god oppfølging.
  • Vi tilbyr ikke reisevaksiner eller attestering i pass for dyr.
  • Vi tilbyr ikke separat kremering.

Er du usikker på om du oppfyller kriteriene, ønsker vi allikevel at du tar kontakt. Vi er imøtekommende og hyggelige, og ønsker det beste for dyr og mennesker.

Skriv gjerne litt om deg selv og din situasjon og hva henvendelsen gjelder, så vil vi svare deg så fort vi kan.

Mvh,
Lisaklinikken

    E-post for timeforespørsel