Liv Emma Thorsen ble inspirert til å gjøre et dypdykk i dyrenes betydning for utviklingen av Kristiania etter at hun hadde vært faglig ansvarlig for Bymuseets utstilling «Dyr i byen» i 2019. Nå er hun bokaktuell med boken «Dyrenes by. Hover, klover og klør i Kristiania 1859–1925». Vi har tatt en prat med forfatteren, etnologen og dyreelskeren.
Tekst: Annette Bjørndalen Søreide, kommunikasjonsrådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Artikkelen ble først publisert i Dyrenes Forsvarer 3.2020.
– Det jeg gjerne vil er å gi en allmenn forståelse av hvilken betydning dyrene har hatt for oss historisk sett. Ikke ut fra et biologisk ståsted, men et kulturelt og sosialt ståsted, forteller Thorsen.
Dyrene spiller hovedrollen
«Dyrenes by» tar for seg Kristianias utvikling og samspillet mellom menneskene og dyrene i hovedstaden, i perioden 1859 til 1925. Boken kan sies å være annerledes enn tidligere bøker om Norges hovedstad, da det er dyrene som er de sentrale aktørene i fortellingen. Boken gir stor plass til arbeidshestene, men også kyrene som ble drevet til hovedstaden for å gi melk og kjøtt. Siste del er viet ville fugler.
– Boka peker på den bekymringen og sorgen som mange føler på i dag, når vi vet at så mange arter og mye natur forsvinner. Dette er en prosess som har pågått lenge, allerede tilbake til Robert Colletts bekymring for nedgangen av fuglebestandene på slutten av 1800-tallet, forteller Thorsen.
Liv Emma Thorsen sammen med airedale terrieren Daphni Valdeminde. Foto: Annette Bjørndalen Søreide
Dølahesten og arbeidsplasser
Arbeidshestene i hovedstaden bestod hovedsakelig av dølahester, men også fjordinger. Hun anslår at cirka 9000 hester i og rundt hovedstaden omkring 1900, holdt bylivet i gang.
– Dette er en periode av Kristianias historie hvor byen blir moderne, samtidig som dette skjer ved hjelp av den urgamle trekkraften hest. Det er en interessant overgangsperiode, før motorkraften overtar fullstendig i hovedstaden, forklarer Thorsen.
Arbeidshestene skapte også mange arbeidsplasser, i form av blant annet hovslagere og seletøymakere. «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania» arrangerte kurs både for kusker og hovslagere, og engasjerte seg for å påse at vognmennene og andre som jobbet med hest behandlet dem godt.
– Vognmannshestene og drosjehestene ble holdt veldig fint. De ble sjekket av politilegen hvert år og han var veldig imponert over hvordan disse hestene ble holdt, selv om de etter hvert var godt rundt 20 år gamle, forteller Thorsen.
De mest hardtarbeidende hestene var de som gikk i sporet for Kristiania Sporveisselskab. De første sporvognene ble trukket av én hest. De gule vognene hadde plass til tolv passasjerer, et tall som ikke alltid ble overholdt.
– I bratte gater, slik som Welhavens gate, ble det satt inn en ekstra hest. Det var ikke faste holdeplasser på den tiden, så folk kunne bare stoppe vognen. Og da måtte hesten stadig vekk stoppe og trekke i gang vognen. Å trekke i gang et stort lass er det tyngste arbeidet en hest gjør. Hvis en hest klarte å trekke sporvogn i 5 år, var det mye, noen ble endra lengre i sporet. De siste årene før elektrifiseringen av sporveien fikk en del av hestene en slags sommerferie på fjellbeite, men å trekke sporvogn var bokstavelig talt beinhardt arbeid, forklarer Thorsen.
Gosen for fuglene
Tre av kapitlene i boken er viet til de ville fuglene i Kristiania og omegn. Biologen Robert Collets ornitologi fra 1864 viser det rike fuglelivet rundt Kristiania. Småfuglene fikk også større oppmerksomhet da man begynte å forstå at de var nyttige for bonden og hagedyrkeren. Rundt 1900 ble det moderne med store hatter pyntet med fjær, og førte til store innhogg i fuglebestandene både nasjonalt og internasjonalt.
– Alle hadde råd til en fjær i hatten. Silkehegren ble nesten utryddet, og de ble drept kun for fjærenes skyld. Etter hvert som hattene ble større, ble det også plass til å pynte dem med vinger, ja hele utstoppede fugler, forteller Thorsen.
Kramsfuglene var også hardt presset i denne perioden. Trost ble fanget i snarer, og en rekke andre arter gikk i snarene og ble solgt på torget. Trekkfugler ble fanget på vei til og fra Norge. Dette førte til stor bekymring hos mange, og både «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania», og biologer som Robert Collett og andre dyrevernere arbeidet aktivt for å få lovregulert fuglejakt og handelen med fjær til hattepynt.
Dyrevernsaktivisten Lisa Kristoffersen. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum.
Utnyttelse av dyr
«Dyrenes by» er også en fortelling om hvordan vi mennesker utnytter dyrene.
– Det er litt trist å skrive en bok om dyr, fordi det er mye lidelse. Det er jo også en historie om hvordan vi mennesker har utnyttet dyrene, selv om det var mange mennesker som gjorde mye godt og behandlet dyrene bra, forklarer Thorsen.
I arbeidet med boken har Thorsen hentet mye informasjon fra «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania» første medlemsblad, «Dyrenes ven», og pedagogiske skrifter foreningen utga i denne perioden. Hun trekker også fram hoffstallmester Georg Sverdrups (styreleder for «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania» 1883-1912) arbeid for forbud mot halekupering av hest og bruk av opptømmer, samt vår første dyrevernaktivist, Lisa Kristoffersens arbeid for dyrenes velferd.
Alltid vært glad i dyr
Liv Emmas største drøm da hun var liten var å bli budeie. Var hun på besøk på farmorens hytte, gikk alle ukepengene hennes til salt til sauene. Da planene om å bli budeie ikke førte noe sted, utdannet hun seg til etnolog og valgte heller å skrive om dyr og forholdet mellom mennesker og dyr. Dette har resultert i bøker og artikler om alt fra utstoppede dyr på naturhistoriske museer til boken «Hund! Fornuft og følelser», som hun fikk publisert i 2001.
I dag bor Liv Emma og mannen hennes på Ringerike, omgitt av en flokk med høner, en påfugl, airedale terrieren Daphni Valdeminde og katten Kunigunde, som er adoptert fra Dyrebeskyttelsen Norge Ringerike.
Om forfatteren:
Liv Emma Thorsen er født i Oslo i 1946 og vokste opp i Oslo. Hun er utdannet etnolog og har tidligere vært professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo (UiO). Boken «Dyrenes by» er nå til salgs hos bokforhandler.
Om boka:
Tittel: «Dyrenes by. Hover, klover og klør i Kristiania 1859–1925».
Forfatter: Liv Emma Thorsen.
Forlag: Forlaget Press.
Sider: ca. 330.
Språk: Bokmål.
