Dyrebeskyttelsen Norge leverte på tirsdag inn høringsinnspill til representantforslaget til Venstre om bedre dyrevelferd ved hundeavl. Vi støtter organisert avl og mener hundeavl innen organiserte rammer er en forutsetning for dyrevelferdsmessig god avl.
Tekst: Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixabay.
D yrebeskyttelsen Norge støtter Venstre sitt representantforslag, og at de ønsker å gjøre noe med dagens avl som fører til alvorlige lidelser hos hundene våre.
Dette må løses
Avlen slik den har foregått har gjort at flere raser nå sliter med både høy innavlsgrad og høy sykdomsbyrde, og har dermed skapt det største dyrevelferdsproblemet vi har på hund i dag. Problemene har vært kjent i mange tiår. Det er helt essensielt at nødvendige endringer som faktisk gir bedre velferd for hundene våre, kommer på plass. Derfor støtter vi forslaget.
Dyrebeskyttelsen Norge anser avl basert på teknologi og vitenskap, som både billigere for oppdrettere og bedre for hundene, sammenlignet med dagens hundeavl som er basert på en lekmansforståelse av avl og genetikk. Dyrebeskyttelsen Norge mener det er helt essensielt at man tar i bruk genetikere og dagens teknologi innen genetikk, som verktøy i avlen. Det betyr i korte trekk at man må ta i bruk estimerte avlsverdier for helse, lynne og funksjon i tillegg til genstudier av slektskap. Bruk av estimerte avlsverdier er også i tråd med EU guidelines for dog breeding, og må ansees å være dagens forståelse for hvordan avl bør foregå.
Til sakens kjerne
I tildelingsbrevet til Mattilsynet under Statsbudsjettet bes Mattilsynet om å «utvikle løsninger som forenkler og effektiviserer hverdagen til Mattilsynets inspektører gjennom bruk av teknologi og tjenestedesign. Mattilsynet skal bygge løsninger for datafangst, datalagring og datadeling, som legger til rette for planlegging og gjennomføring av en enhetlig og målrettet risikobasert offentlig kontroll.»
Ved å ta i bruk estimerte avlsverdier og databaser vil Mattilsynet ha informasjonen de trenger tilgjengelig, og de kan ha et svært godt overblikk over hundeavlen ved hjelp av svært begrensede ressurser. Uten informasjon om helse, lynne, funksjon og slektskap er det ikke mulig for Mattilsynet å føre tilsyn med avlsparagrafen i dyrevelferdsloven.
Dyrebeskyttelsen Norge håper at Stortinget sørger for nødvendige endringer og en modernisering av hundeavlen til beste for hundene og forvaltningen.
