Mattilsynet mottok 3038 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i årets første tertial. Det er en nedgang på 18 prosent fra samme periode i fjor. 1028 dyrehold ble undersøkt og det ble funnet lovbrudd i over halvparten av tilsynene.
Tekst: Annette Bjørndalen Søreide, kommunikasjonsrådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø.
A ntall tilsyn utført av Mattilsynet har ikke økt nevneverdig, selv om koronarestriksjonene er over.
Kun 13 flere tilsyn enn i fjor
Mattilsynets rapport for perioden januar – april 2022, viser at det ble utført tilsyn ved 1 av 3 bekymringsmeldinger. Av 1028 dyrehold, gjennomførte Mattilsynet tilsyn med dyrevelferden i 794 av disse. Det er kun 13 flere tilsyn enn starten av 2021.
Mattilsynet melder i rapporten at duplikater, manglende informasjon om saken eller utenfor Mattilsynets forvaltningsområde som årsak til hvorfor de ikke utførte flere tilsyn blant de 3038 bekymringsmeldingene som ble meldt inn.
– Det er bra at Mattilsynet prioriterer dyrehold med høy risiko. Men vi ser allikevel at kattekolonier der alle kattene må antas at lider av sykdom, kulde eller frost ikke blir tatt på alvor. Selv ikke når de har en dyreeier. Det kan ta flere år og mange bekymringsmeldinger før dyrene får hjelp. Enten må Mattilsynet får mer ressurser til å arbeide med dyrevelferd, eller så må det komme føringer som sier at dyrevelferds skal prioriteres over andre oppgaver som Mattilsynet bruker tid på, sier veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset.
Lovbrudd i over halvparten av tilsynene
Ifølge rapporten ble det påvist regelbrudd på i 53 prosent av de utførte tilsynene. Dette er en økning fra 2021 med 3 prosent fra samme periode i fjor. 67 prosent av tilsynene ble utført uanmeldt.
I rapporten kommer det også frem at Mattilsynet fattet vedtak om avvikling av drift/dyrehold i 8 av tilsynene – 2 av dyreholdene gjelder familiedyr. Dette er det samme antallet som i fjorårets rapport. Mattilsynet har imidlertid gitt 11 personer forbud mot dyrehold, og anmeldt 16 dyreholdere til politiet for brudd på dyrevelferdsloven. Både antallet forbud og politianmeldelser har økt siden 2021.
– Det tar alt for lang tid før dyrene som utsettes for vanskjøtsel og mishandling får hjelp, og når de endelig får hjelp er det ofte for seint for mange titalls dyr. Vi ser også at personer som har vanskjøttet dyr i lengre tid får lov til å beholde et stort antall dyr og mange flere dyr enn det som er vanlig for arten. Denne forvaltningspraksisen er vi svært kritiske til og vi mener at folk som ikke kan ta vare på dyr helst ikke bør eie dyr og om de skal eie dyr bør det være veldig få, slik at det blir lett for Mattilsynet å utføre tilsyn med dyrene og ta dem i forvaring ved behov, sier Roaldset.
Tilsynskampanje for svin og tilsyn ved transport og slakt
Grove brudd på dyrevelferden i svinebesetninger, blant annet avdekket gjennom dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» i 2019, førte til at Mattilsynet igangsatte en tilsynskampanje om velferd for svin for perioden 2021-2022. I forbindelse med tilsynskampanjen har Mattilsynet vært på tilfeldige utvalg av besetninger for å undersøke dyrevelferden i første tertial. Rapport fra tilsynskampanjen kan leses på Mattilsynets nettsider.
Blant tilsynene utført hos slakterier og ved transport av levendedyr, ble det registrert henholdsvis 12 regelbrudd og 17 brudd på dyrevelferdsloven. Mattilsynet har også ført tilsyn på slakterier og transport av levende dyr. Det ble registrert 17 regelbrudd i forbindelse med transport av dyr, og 12 regelbrudd ved slakteriene.
Dyrebeskyttelsen Norge leverte i begynnelsen av september sine innspill til ny dyrevelferdsmelding, som kommer i 2023. Dyrebeskyttelsen Norge mener blant annet at det trengs et eget dyrevelferdstilsyn, fordi dyrevelferd blir nedprioritert av Mattilsynet.
