Skip to main content

Regjeringen jobber i disse dager med en ny dyrevelferdsmelding. Den forrige er nå 20 år gammel, og det er svært gledelig at det nå kommer en ny. Dyrebeskyttelsen Norge har sendt inn våre innspill for å både bedre forholdene til alle typer dyr, og for bøndene som skal ta vare på dyrene i landbruket. Vi mener også at vi trenger et eget dyrevelferdstilsyn, fordi dyrevelferd blir nedprioritert av Mattilsynet.

L es Dyrebeskyttelsen Norges innspill til den nye dyrevelferdsmeldingen.

Kunnskapsgrunnlaget er endret

Tidligere var god dyrehelse ensbetydende med god dyrevelferd. Så lenge dyrene produserte melk og egg som normalt og ikke viste tegn på sykdom, sa man at dyrevelferden var god. I dag vet man at dette ikke er tilstrekkelig. I tillegg til biologisk funksjon (f.eks. helse og reproduksjon), trengs også naturlig liv.
Dyr må rett og slett ha mulighet til å utføre atferder som er naturlig for arten, slik som lek, sandbading, hopping og løping. Flokkdyr må få være med flokken sin, dyr som trives best med plass rundt seg må få nok plass, maten må gi metthetsfølelse, lys, lyd, luft og temperatur må være godt for dyret og spedyr må få være med moren sin.
I dagens forståelse av dyrevelferd er det dyrets subjektive opplevelse, altså hvordan dyret selv opplever sitt miljø, som er avgjørende for å oppnå god dyrevelferd. Det er viktig at dyret får muligheten til å oppleve positive følelser, ikke bare fravær av negative følelser.

Irsk sau. Foto: Pixabay.

Dyrebeskyttelsen Norge ønsker bedre fokus på velferd til både dyr og bønder i landbruket. Foto: Pixabay.

Hvorfor trenger vi en ny stortingsmelding om dyrevelferd?

Det å reservere positive opplevelser i eget liv til å kun gjelde mennesker, er en gammeldags måte å tenke på. Dyrevelferdslovens ordlyd er helt tydelig på at dyr skal få mulighet til stimulerende aktiviteter og naturlig atferd (§23).
I besetninger hvor det er fravær av sykdom og skader kan det være gode produksjonsresultater, men disse resultatene forteller oss altså lite om dyrenes subjektive opplevelse av egen livskvalitet. Mye av dagens forskning på dyrevelferd går nettopp ut på å finne ut hva det er som beriker dyrenes liv og gir dem positive følelser og opplevelser. Derfor er det svært viktig at den nye dyrevelferdsmeldingen sammenfatter ny forskning og vektlegger dyrenes beste.

Utvikling i norsk dyrehold og husdyrproduksjon

Flere og flere nordmenn tenker på dyrevelferd når de skal handle mat. Samtidig ser at vi mange av kravene i forskrifter er utdaterte og ikke i tråd med de kriteriene vi i dag vurderer dyrevelferd ut ifra.
Dyrevelferdsmeldingen må legge et solid grunnlag for videre arbeid med lovverket for dyr, og den må være godt forankret i ny forskning og intensjonen om dyrenes beste. Stortingsflertallet har bestemt at dyrevelferdsmeldingen skal være klar våren 2023.
Hva mener Dyrebeskyttelsen Norge 
  • Dyrevelferdsmeldingen må gi langsiktige forbedringer for dyrene
  • Bondens velferd må tas på alvor                     
  • Veterinærkrisen må tas på alvor 
  • Økonomi kan ikke prioriteres på bekostning av dyrevelferd
  • Ny forskning på dyrevelferd må være et bærende element
  • Oppdrettsnæringen må betale for mer forskning på fiskevelferd og på livet i havet
  • Velferden til familiedyr må tas på alvor 

 

Les alle Dyrebeskyttelsen Norges innspill