Før jul ble det satt fokus på Løken gård, hvor det drives oppdrett av hunder og katter til dyreforsøk. Dette er noe som engasjerer mennesker landet over, spesielt fordi dette gjelder dyr vi anser som venner og familiemedlemmer.
Tekst: Birgitte Fineid, veterinærfaglig rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge og Åshild Roaldset, daglig leder Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixnio.com. Denne kronikken ble først publisert i Dyrenes Forsvarer, 1.2019.
D et er veldig få hunder som årlig brukes til forskning i Norge. Hos ulike fiskearter, blant annet laks og torsk, er det derimot mange individer som blir brukt som forsøksdyr og antallet varierer en del fra år til år. Spørsmålet er hva som må gjøres for å fjerne behovet for å oppdrette dyr til forskning?
Millioner av forsøksdyr
Mattilsynets statistikk viser at det ble brukt litt i underkant av 1,2 millioner forsøksdyr i Norge for 2017. Dette er et uakseptabelt høyt tall, spesielt med tanke på at det fra politisk hold er et ønske om å redusere bruken av forsøksdyr.
I 2016 var antall forsøksdyr totalt mye høyere og antall fisk brukt i forsøk var på hele 11,5 millioner. Selv om det var betydelig færre fisk i forsøk i 2017, er rundt 1,1 millioner fisk for mye. Det hersker tydeligvis usikkerhet rundt dette «lave» tallet. Mattilsynet kommenterer i sin rapport at antall fisk i forsøk er lavere enn forventet, noe de mener kan skyldes underrapportering.
Forsøksdyrets egenverdi
Spesielt oppdrettsnæringen ser ut til å ha et relativt distansert forhold til dyrenes egenverdi. Det er ikke lenge siden næringens ordbruk ble kritisert. Ord som svinn, som forteller om mengde oppdrettslaks som dør av ulike årsaker før slakting, vil være med på å avdramatisere at det er levende individer det er snakk om.
Ordet biomasse, hvor mengde levende fisk måles i kg. eller tonn, gjør det også vanskelig for folk flest å forholde seg til det enorme antallet fisk som lever i norske merder hvert eneste år. Sammen med disse begrepene, forsvinner fokuset på individets lovfestede egenverdi og oppmerksomheten på individets lidelse.
Mest empati for familiedyr
Selv om Løken gård avler hunder og katter til dyreforsøk, er det få individer av disse artene som ble brukt i forsøk i Norge i 2016. Null katter og 26 hunder står oppført i Mattilsynets statistikk fra 2016. I 2017 er tallet på hunder i forskning 133 individer. Kun for hund er det spesifisert i statistikken type forskning og hva hundene ble utsatt for som forsøkshund. Belastningen dyret opplever i forsøket som utføres, er av stor relevans også for alle andre arter enn hund. Det bør være en selvfølge at belastningen dyret utsettes for rapporteres i offentlig statistikk.
Når det gjelder dyr vi anser som familiemedlemmer, som hund og katt, føles det som en selvfølge at det er uetisk å avle fram disse til dyreforsøk. Det sitter litt lenger inne for mange av oss å gi dyr som rotter, mus og fisk den samme omtanken og engasjementet. Dette engasjementet som ble fremvist for dyrene på Løken gård må favne alle dyr som blir født for å leve som forsøksdyr. Dessverre er det slik at vi ofte har mindre empati og medfølelse med dyr vi ser på som skadedyr (mus og rotter) og dyr som er veldig forskjellig fra oss (fisk), selv om dyrevelferdsloven helt klart sier at dyr har egenverdi, uavhengig av nytteverdien de har for oss mennesker.
Forsøk og «de 3 R’ene»
Forsøksdyr benyttes i mange ulike settinger. Noen forsøk er direkte smertefulle for dyret, mens andre gir dyret liten mulighet til å utføre normal atferd med påfølgende atferdsproblemer og i mange tilfeller mye lidelse og en pinefull død. I tillegg foreligger det usikkerhet rundt resultatene fra dyreforsøk, blant annet fordi dyr er fysiologisk forskjellig fra mennesker. En del nyere forskning på dyr, for eksempel bruk av varmekamera for å undersøke hva som gir høns glede, medfører minimal belastning på dyrene.
De engelske ordene «reduction», «refinement» og «replacement» kalles «de 3 R’ene». Disse ordene brukes verden over for en mer bevisst bruk av forsøksdyr. I begrepet ligger det at forsøksdyr erstattes av alternative metoder (replacement), antall dyr i et forsøk reduseres så mye som mulig (reduction) og forsøkene utføres slik at dyrene utsettes for minimalt med ubehag og smerte (refinement).
I Norge er organisasjonen Norecopa en pådriver for å fremme «de 3 R’ene» i forbindelse med dyreforsøk. Alle som arbeider med forsøk på dyr skal være kjent med dette konseptet og arbeide for å redusere, erstatte og forbedre forsøk. Dette er viktig for at antall dyr som lider under forsøk blir lavere fra ett år til neste og slik at graden av lidelse hvert dyr utsettes for reduseres. Forskere, forskningsrådet og innovativ industri har et spesielt ansvar for å ivareta dyrevelferden gjennom systematisk bruk av «de 3 R’ene».
Drastisk reduksjon
For å få bukt med steder som avler fram forsøksdyr, vil det viktigste fokuset være å finne alternativer til dyreforsøk. Dersom behovet for forsøksdyr forsvinner, eller i alle fall sterkt reduseres, vil behovet for å avle frem forsøksdyr gjenspeile dette.
Vi må forvente at oppdrettsnæringen greier å drive solid vitenskapelig forskning uten å bruke millioner av fisk. Det høye antallet fisk i forsøk i Norge må drastisk reduseres. Et spørsmål vi må stille oss er om den norske befolkningen kan fortsette å spise oppdrettslaks dersom næringen ikke viser vilje til å redusere antall fisk i forskningen?
