ALLE DYR: Vi skal forholde oss til alle dyr, men også mennesker, og ta de rette valgene, mener styreleder Rita Øien i Dyrebeskyttelsen Norge Harstad. Denne oteren fikk livreddende hjelp av Harstad-avdelingen. FOTO: Dyrebeskyttelsen Norge Harstad
Det handler om medmenneskelighet, mener Rita Øien. Hun er nok en gang gjenvalgt som styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge Harstad, og ble kåret til årets leder under landsmøtet 2025. Hun oppfordrer flere lokalavdelinger til å bruke telefon i tillegg til epost.
– Jeg har alltid vært glad dyr, men livredd edderkopper. Likevel, trenger han hjelp, gjør jeg det uansett hvor redd jeg er.
Det sier Rita Øien, styreleder i lokalavdelingen i Harstad på tiende året, og kåret til årets leder under landsmøtet i slutten av april. Vokst opp med gris, hund, katt, marsvin og hamster. Nå har hun katt. Tidligere denne våren skrev hun et leserinnlegg i Harstad Tidende om måser på boligjakt. «Vi trenger alle et sted å bo, både mennesker og dyr», startet artikkelen med.
Rita Øien er opptatt av at alle dyr skal ha det bra, om det er fugler, oter eller katter. Uten obligatorisk ID-merking av katt gjennom den nye dyrevelferdsmeldingen, er Rita usikker på fremtiden.
– Jeg hadde jo håpet på at vi ikke hadde trengt å være der, men så lenge det er dyr som trenger hjelp, må vi det, konstaterer hun.
Ingen meldinger om kattekolonier
2024 beskriver styrelederen som et «veldig stille år», mens tendensen for 2025 er annerledes. 19 katter, derav fire kattunger, og én hund tok avdelingen inn i fjor. 11 dyr ble omplassert og ved årsskiftet hadde avdelingen 18 dyr inne.
– Vi har også hjulpet dyr til veterinær som vi ikke har tatt inn hos oss, legger hun til.
Rita Øien startet som frivillig i Dyrebeskyttelsen Norge Harstad i 2015, og ble styreleder året etter. I perioden 2015-2022 hjalp lokalavdelingen totalt flere hundre dyr, de aller fleste katter fra kolonier, og mange av dem kattunger.
I 2024 er det ingen meldinger om kattekolonier.
– Er det noe vi overser? undrer Øien retorisk.
– Da er det sannsynligvis ikke så store kolonier her i området, og vi vet jo heller ikke sikkert om kattene er ID-merket eller kastrert. Vi får ta det som en god nyhet, for vi har for i fjor ikke fått meldinger om kolonier, sier hun.
– Dere har vel gjort en bra jobb? spør vi.
– Ja, jeg vil tro det, svarer Øien.
Artstilpassede tiltak
Fem av de sju måseartene som hekker i Norge, står på rødlista. Ved åpningen til Harstadåstunnelen på Seljestad har mange måser funnet en redeplass på den lille hylla som dannes av tunnelens utspring. Når måseungene skal forlate redet sitt, blir det med tett trafikk under, et blodbad på veien. Ifølge Øien er løsningen å bygge krykkjehotell som i Tromsø.
«Ved å tilby fuglene egnede, trygge hekkeplasser, blir sameksistensen mellom fuglene og mennesker mer bærekraftig og mindre konfliktfylt. Krykkjehotellet er et godt eksempel på hvordan vi kan sameksistere med truede arter», skriver Øien.
Lokalavdelingen i Harstad skal gå i dialog med kommunen for å finne en løsning på problemet. «Hvis vi kan finne løsninger der både mennesker og dyreliv kan sameksistere, kan vi forhindre ytterligere tap av artsmangfoldet og hindre lidelse og død», konkluderer Øien i Harstad Tidende.
«Katten fikk ingen jul»
Da Rita Øien begynte i lokalavdelingen for ti år siden, var hun bekymret for at det ville være mange triste saker med dyr. Hun har erfart at selv om man hjelper mange er det også mange tunge saker som fester seg fordi det var en spesielt trist sak.
Som den lille katten som ikke fikk feiret jul. Katten hadde klart å komme seg inn i en stengt leilighet. Eierne lette og lette, men fant den ikke. Katten kom seg ikke ut igjen, og ble værende inne i leiligheten hele desembermåned. Påfølgende januar fikk Rita Øien en telefon fra kommunen om «en nesten død katt».
– Vi tok den med til veterinæren, som ga den livreddende førstehjelp, men katten døde neste morgen, forteller Rita, og fortsetter:
– Den saken var veldig tung. Det var en fin liten katt. Etter det takler ikke jeg julesanger, for denne katten fikk ingen jul. Den var så avmagret. Jeg har snakket med klinikken etterpå, og sett bilder av at den lå inntullet i et pledd og ble passet på. Jeg tror mange andre frivillige kan kjenne seg igjen.
– Dere ser mange skjebner?
– Ja, vi gjør det, men det hjelper å snakke med noen. Det gjør livet noe lettere, sier hun.
Det har vært mange triste episoder, men også flere fine. Som da lokalavdelingen fikk tips om en oterunge på et avfallsanlegg som hadde gått der lenge og skreket. Moren var påkjørt og drept. Oterungen fikk livreddende førstehjelp før avdelingen ga den videre til noen som fostret den opp, og slapp den ut igjen i havet.
En annen gang kom det tips om fem eller seks katter som gikk hjemløse der. Det viste seg at det var hele 37.
– Vi fikk samlet alle inn, og tømt avfallsanlegget. 14 katter døde av seg selv eller ble avlivet på grunn av alvorlig sykdom, sier Øien.
Kattene levde blant søppel og stod hver dag i fare for å bli tatt av en stor kvern som ble brukt på avfallsanlegget, og i tillegg var det mye avfall som olje og farlige væsker som kattene kunne få i seg. Over tid ble det en rutine for de frivillige i lokalavdelingen å lete etter katter på avfallsanlegget.
Firmaet som håndterte søppelet har nå flyttet til et annet bygg, hvor de har gode rutiner for å hindre at katter kommer seg inn hvor avfallet er nå, forsikrer Øien.
– Denne saken krevde mye av oss alle, men vi er glade for at vi fikk stoppet denne tragedien, sier hun.
ÅRETS LEDER: Under landsmøtet 2025 ble Rita Øien kåret til årets leder. Begrunnelsen var at hun er en leder som tar godt vare på frivillige, er organisert og har alt på stell. FOTO: Elisabeth Meek/Dyrebeskyttelsen Norge Harstad
Medmenneskelighet på telefonen
Rita Øien snakker helst i telefonen. Hun mener man ikke skal undervurdere den forståelsen og kontakten man får over telefon. Harstad-avdelingen får telefoner både fra eget område, men også fra andre lokalavdelingers distrikt. Det handler om å være til stede, mener Øien, som uttrykker forståelse for at ikke alle lokalavdelinger har tid til telefon.
– De som kontakter oss, ringer primært. De kan være fortvilet over at «katten er død, kommer den til krematoriet?», men bak spørsmålet ligger det noe mer, åpner Øien.
– Da hjelper det å kunne snakke med folk. Det er en god egenskap å vise omtanke for mennesker, og det er bra for Dyrebeskyttelsen Norge.
Ikke alle er klar over at de kan sende bekymringsmelding til Mattilsynet om de skulle være bekymret for naboens hest. Det viser seg ofte at når folk ikke vet hvordan de skal håndtere en slik situasjon, ringer de Dyrebeskyttelsen Norge. «Folk kan kontakte oss», konstaterer styreleder Øien.
– Det kan bli mer jobb for dere?
– Ja, men vi sender også videre til for eksempel Mattilsynet. Vi har ikke hatt så mange tøffe samtaler med folk som har sine utfordringer. Når det skjer, ber vi dem kontakte rett hjelpeinstans. Men det kan også være folk som har dyr som ikke burde ha dyr.
Den gode kontakten er viktig, mener Øien. Det kan være noen som ringer fra et annet sted i landet om for eksempel en katt som har kommet seg inn i en butikk, men de kan ikke slippe katten ut fordi det er en vei rett utenfor. Da setter Øien og co vedkommende i kontakt med den rette lokalavdelingen.
– Mange er glade for å kunne ringe oss, og vi setter pris på å kunne være til hjelp og gi råd. Jeg synes det er viktig å kunne hjelpe mennesket med dyret sitt, og være til stede for det bakenforliggende. Det er med på å gjøre noe godt for Dyrebeskyttelsen Norge.
– Det handler om medmenneskelighet, avslutter Rita Øien.
Saken ble først publisert i magasinet Dyrenes Forsvarer 2-2025.
LES OGSÅ:
«Vi må ikke gjøre jobben til politiet eller Mattilsynet»
Nytt hjelpesenter i Mandal: Brenner for dyrevelferd
