Katter er en fare for fuglene våre.
Hver vår gjentar det seg: hekkesesongen er i gang, og mange fugler og fugleunger går en sårbar tid i møte. Samtidig vet vi at katter hvert år tar et stort antall fugl i Norge. Hva kan vi gjøre med det?
Skal vi redusere denne belastningen, må vi se på både årsakene og løsningene. Da ser vi at ansvaret er todelt. På den ene siden står kattene med eiere, der tiltak kan settes inn raskt. På den andre siden står de hjemløse kattene, som lever uten tilsyn og bidrar til et mer komplekst problem.
Katter med et hjem
VKM konkluderte i sin rapport fra 2023 med at dagens praksis rundt kattehold er et problem for dyrevelferden. Katten dreper ikke alltid byttet med en gang, men bruker det til jakttrening. I hekkesesongen kan predasjon på voksne fugler dessuten føre til at ungene i reiret sulter.
Alle som eier katt, bør altså se på hvordan de kan bidra. Katter er jegere fra naturens side, men hver katt har ulikt jaktbehov. Noen katter jakter mye, andre jakter lite. De er nattaktive og utfører store deler av jakten ved skumring, natt og daggry. Dermed vil et viktig tiltak være å holde katten inn på disse tidene. Lærer du katten din å komme på innkalling, vil du lett kunne kontrollere inne- og utetider. Dersom du har fôringsstasjon for fugler i hagen din, prøv å begrense kattens tilgang til disse og ikke ha steder nær fôringsstasjonene der katten kan ligge på lur.
Forskning viser at predasjon av fugl og mus ble redusert med ca. 30 % hos katter som fikk måltider rike på kjøttproteiner. Dersom et slikt måltid ble etterfulgt av fem til ti minutters lek, ble antall drepte dyr redusert med ytterligere en fjerdedel.
Det er også andre tiltak katteeiere kan gjøre for å spare fuglene våre. Halsbånd med sterke farger gir fuglene et signal om at katten nærmer seg, og slike halsbånd viser seg å være svært effektive for å redusere antall drepte fugler. Husk å kjøpe halsbånd med selvutløsende lås, slik at katten ikke blir kvalt dersom den henger seg fast i noe.
VKM konkluderer med at tiltak som begrenser kattens tilgang til byttedyrpopulasjonene, sannsynligvis gir de mest positive resultatene for å motvirke negativ påvirkning på biologisk mangfold.
Dyrebeskyttelsen Norge mener alle katter bør holdes inne på natten for sin egen sikkerhet, og at dette er særlig viktig på steder med sårbare fuglearter. Vår daglige leder og veterinær, Åshild Roaldset, tok opp dette temaet i NRKs program Ekko og du kan også lese mer om organisasjonens standpunkter i artikkelen «Katteeiere må tar mer ansvar».
Katter som går ute, bør være kastrerte. På den måten forhindrer man ukontrollert reproduksjon og risikoen for en økning i antall hjemløse katter. Utallige katter blir påkjørt, og selve det å la katter ferdes fritt ute utsetter dem for farer og representerer en risiko for deres egen velferd.
Hjemløse katter
Katten hører ikke naturlig hjemme i norsk natur. En hjemløs katt kan derfor sies å være en introdusert art i vår fauna, og forvillede bestander av katter lever spesielt røffe liv, preget av sult, skader og sykdom.
Med bakgrunn i anslag fra vitenskapelige studier om antall fugler drept per katt, beregnet BirdLife Norge i 2018 at katter årlig dreper rundt 7 millioner fugler i Norge. Ifølge VKM dreper katter rundt 33 millioner byttedyr hvert år i Norge, hvorav omkring seks millioner er fugl. Anslagsvis finnes det mellom 690 000 og 870 000 katter i landet, og truede fuglearter er mest utsatt i områder med høy tetthet av katter.
VKM finner også at det er en betydelig risiko knyttet til økt spredning av smittestoffer fra katter til viltlevende dyr og andre husdyr – og at noen av disse smittestoffene også kan infisere mennesker. Rapporten sender et tydelig signal om at det er uakseptabelt med store ansamlinger av katter uten tilsyn i områder med sårbare fuglearter.
Obligatorisk ID-merking må på plass
Dyrebeskyttelsen Norge mener at alle dyr må ha en eier som tar ansvaret for dem. Organisasjonen hjalp i fjor over 4338 hjemløse dyr, hvorav flesteparten var katter. Hjemløse katter jakter for å overleve, og konkurransen om mat er stor i kattekolonier. Dyrebeskyttelsen Norge har jobbet for obligatorisk ID-merking av katt i snart 50 år, og mener dette er et viktig tiltak for ansvarlig kattehold– ved å innføre dette ville mye av problemene med hjemløshet vært løst innen kort tid. BirdLife Norge støtter dette og anbefaler blant annet ID-merking og kastrering av huskatter for å redusere omfanget av spredning og yngling i naturen.
