Tv2 Hjelper deg har nylig hatt to sendinger viet uetisk avl av familiedyr. I gårsdagens episode var det mye snakk om en luftveislidelse som kalles BOAS. Presset rundt rettsaken har vært høyt, og luftveistesting er nylig tatt inn som en obligatorisk helsetest før avl av fransk og engelsk bulldog.
Tekst: Dyrebeskyttelsen Norge.
D et er flere grunner til hvorfor slike enkeltstående helsetester IKKE er riktig vei å gå i hundeavlen.
BOAS er en forkortelse for brachycephalic obstuctive airway syndrome, altså et syndrom som er et resultat av hundens korte skalle og snute. BOAS-syndromet kan uttrykke seg i form av vanskeligheter med å puste, snorkelyder, hveselyder, redusert utholdenhet og heteslag. Denne sykdommen forverres over tid. I tillegg til luftveisproblemer er disse hundene oftere rammet av mage – og tarm problemer, øreproblemer, øyeproblemer, lungebetennelse, fødselsproblemer, overvekt og problemer med ryggrad.
Dette er menneskeskapt- og ironisk nok mener menneskene som har skapt dette at dette er «typisk for rasen».
NKK har valgt å starte med en BOAS-gradering utarbeidet av University of Cambridge ved professor Jane Ladlow, i håp om å avle seg ut av dette problemet. Ettersom BOAS er arvelig, kan dette i teorien avles bort. Ladlow og hennes team sier at de ser en forbedring i populasjonen etter ca 10-15 år.
Dyrebeskyttelsen Norge mener at så mange år med lidelse er både meningsløst, uetisk og i Norge også ulovlig. Forskning viser at hunder med BOAS grad 0 har vist parametere som indikerer delvis eller dynamisk obstruksjon av øvre luftveier, når man sammenlikner med ikke-kortsnutede hunder. Dyrebeskyttelsen Norge mener at hunder som har BOAS ikke skal avles på.
Man kan enkelt løse helseproblemene til disse hundene ved å systematisk krysse inn frisk hund fra annen rase, og eneste grunnen til å velge å ikke gjøre dette er oppdretteres klippefaste tro på rasehygiene. Og hundene våre betaler en umenneskelig pris.
Skal det virkelig være en forutsetning at mange dyr skal lide i 10-15 år når man driver avlsarbeid?
Et annet betimelig spørsmål vi bør stille oss i denne sammenhengen er «Hva med andre sykdommer og hva med slektskap?». Å ha helsetester, som BOAS-gradering, gir ingen mening så lenge rasens helhetlige sykdomsbilde og populasjonens økning i innavlsgrad hverken måles eller overvåkes. De aller fleste engelske bulldogger har hofteleddsdysplasi, noe man har som obligatorisk helsetester hos andre raser i NKK.
Dette hverken testes eller overvåkes hos den engelske bulldoggen. Hvorfor anses denne arvelige lidelsen som mindre viktig hos en engelsk bulldogg enn hos en engelsk setter? Vi reagerer sterkt på at NKK framstiller situasjonen som om de tar hensyn til hundens helhetlige helse, når vi vet at både slektskap og sykdommer blir oversett i avlsarbeidet.
Nylig ble en urovekkende artikkel publisert, som viser at den engelske bulldoggen har en innavlsgrad på 34,8 prosent. Hvor inngår dette i utvelgelsen av avlsdyr? Slik kunnskap bør medføre endring i måten vi avler hunder på.
Det er på tide at avlen moderniseres og at hundene våre avles friske!