Dyrebeskyttelsen Norge kontaktes av svært mange mennesker som reagerer på at det foregår hogst på denne tiden av året. Mennesker og samfunnet har en forpliktelse til å sikre dyrene det naturgrunnlaget de trenger for å leve i tråd med sin natur. Fuglene har en lovfestet rett til å beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Tekst: Eva Hustoft, rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixabay og Mariella Memo. Denne artikkelen ble først publisert i Dyrenes Forsvarer 2.2020.
N aturmangfoldlovens §15 skal være med på å sikre våre viltlevende dyr og fugler fred og trygghet i hekketiden. Allikevel tas det ut svært mye tømmer også i sommermånedene ifølge Landbruksdirektoratet (1).
Det yngler i skogen
Hvem kjenner vel ikke en yrende glede over å se trekkfuglene våre vende tilbake? Å høre skogen våkne til liv med energisk fuglesang og å prøve å kjenne igjen alle de unike sangene du lærte i fjor, er for mange et tegn på lysere tider og vår. På våren viser naturen både sin styrke og sin sårbarhet.
Vi kan alle enes om at skogen hadde vært svært mye fattigere uten svarttrostens sang og gjøkens koko, orrhaner som spiller og rovfugler som svever majestetisk høyt over tretoppene. Dessverre rapporteres det om at verdens bestander av fugler er blitt mer enn halvert de siste tiårene. Så mye som bortimot én av fem fuglearter i Europa er truet av utryddelse (2). Mange av disse trekker til Norge for å hekke.
Hekkeplasser må sikres
Dyrebeskyttelsen Norge ser det som menneskets og samfunnets forpliktelse å sikre dyrene det naturgrunnlag de trenger for å leve i tråd med sin natur. Paragraf 8 i naturmangfoldloven sier at «offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger». Alle viltlevende dyr har også krav på ekstra beskyttelse i hekketiden, jf. det generelle forvaltningsprinsippet i naturmangfoldloven.
På denne tiden av året er fuglene i gang med redebyggingen sin, og et nødvendig tiltak for å beskytte dem i denne sårbare perioden er for eksempel båndtvang på hund. At det utføres hogst i hekketiden, er helt ubegripelig. I en rapport laget av Birdlife International kan vi lese at jordbruk og skogbruk er de to største truslene for fuglene, og at trusselen er størst for de fuglene som er skogspesialister (3).
Med skogbruk som en av de største truslene mot fugler i sterk tilbakegang, og med lovfestet hekketidsfredning og kunnskapskrav i forvaltningen, skulle man tro at fuglene ble ønsket velkommen til trygge gode hekkeplasser her i nord. Slik er det dessverre ikke. Ifølge Norsk Ornitologisk Forening (NOF) kan over 80 000 hekkinger ha blitt ødelagt i løpet av årene 2013-2018, på grunn av hogst (4).
Svakt kunnskapsgrunnlag
Skogeierne er forpliktet til å hensynta miljøverdier ved hogst, jf. skogbrukslova § 8. Det er næringen selv som vurderer hva som skal hugges og hva som skal vernes gjennom sin egen kartleggingsmetode; Miljøregistreringer i skog (MiS) (5). MiS er en kartleggingsmetodikk med målsetningen om å både bedre kunnskapsgrunnlag og forvaltning, gjennom registrering av livsmiljøer for rødlistede arter.
BioFokus, som er et av landets ledende fagmiljø på artsmangfold og naturkartlegging, rapporterer om at kunnskapsgrunnlaget i skog er sviktende, og at MiS-kartleggingene ikke fanger opp nok arealer med verdifull natur, heller ikke områder for rødlistede og truede arter (6). De rapporterer om både manglende kompetanse, avvik og underkartlegging, og mener det er en klar risiko for at vurdering av både hogst og hensyn i skogen dermed tas på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag.
I 2019 innførte en av de mest brukte skogsertifiseringsordningene i Norge (PEFC), retningslinjer for hvor det ikke skal hogges i hekketiden (7). Her uttrykkes det at skogsdrift i skog av spesiell betydning for fuglelivet skal unngås i hekkesesongen (8). Dette gjelder da skog med særlig stor tetthet av fuglereir. Dette er et godt og tydelig signal om at næringen erkjenner problemet, men fortsatt er vi langt unna en full stans i hogst i hekketid.
Også et kommunalt ansvar
Dyrebeskyttelsen Norge leverer hver vår klager til kommuner og andre skogeiere på vegne av våre medlemmer som kontakter oss om hogst i hekketiden. Svært mange engasjerer seg i ville dyrs ve og vel, og reagerer med vantro når de ser skogene i nærmiljøet flatehogges i hekketid.
Naturmangfoldlovens forvaltningsprinsipp om yngletidsfredning i §15 første ledd, er dessverre ikke til hinder for landbruksvirksomhet (andre ledd). At i tillegg skogbruksloven ikke engang nevner hekkende fugl, har dessverre gjort Norge til et utrygt land for fuglene. Det er bare dersom det dukker opp en rødlistet art, at hogst stanses umiddelbart. Kommunene burde ha stanset all hogst der det foreligger en fare for at reder, egg og unger ødelegges. Dette har de rett til ifølge skogbrukslova §8, ettersom ødelagte hekkinger får uheldige virkninger på miljøverdiene. I tillegg bryter hogst i hekketid med §§ 3 og 14b) i dyrevelferdsloven.
Vår felles plikt
Når ungdom nå står på barrikadene for sin fremtid, må vi spille på deres lag. De ber oss om å stanse tap av biologisk mangfold. De ber oss om en frisk og bærekraftig natur. La oss så forsøke å gi dem det. Det er gammeldags å tenke at naturen kan settes til side og komme i siste rekke. Vi må komme oss forbi denne tanken, og formidle til våre barn at naturen vår skal respekteres og beskyttes.
Naturen må forvaltes basert på inngående vitenskapelig kunnskap, og med bærekraft og føre-var som førende prinsipper i forholdet mellom bruk og vern. Det er menneskets plikt å bevare det miljøet viltlevende dyr trenger for å kunne leve fullverdige liv.
Kilder:
1 – https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utviklingstrekk-i-skogbruket/tommeravvirkning-og-priser
2 – https://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=1508
3 – Tris Allinson mfl: State of the world’s birds. Taking the pulse of the planet. BirdLife International 2018.
4 – http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=2075
5 – https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/skog-og-miljoregistreringer/miljoregistreringer
6 – Blindheim, T., Thylén, A. og Reiso, S. 2019. Sviktende kunnskapsgrunnlag i skog. BioFokus-rapport 2019-11. Stiftelsen BioFokus. Oslo.
7 – https://www.pefc.no/
8 – https://skog.no/nyheter/nye-hensyn-til-hekkende-fugler/
Støtt vårt arbeid – bli medlem!
Stær med unge. Foto: Mariella Memo.
