Kampen for obligatorisk ID-merking av familiedyr er ikke ny. Dette har Dyrebeskyttelsen Norge jobbet for siden 1970-tallet. Dyr som ikke er ID-merket har i praksis ikke rettsvern. Nå kan det imidlertid se ut som om vi endelig får dette på plass i løpet av 2020.
Øremerking og katteregister
I 2006 tok DyreID over Katteregisteret og Norsk Kennel Klubs (NKK) hunderegister. DyreID har i dag det nasjonale registeret for ID-merking av familiedyr. I dag øremerkes ikke familiedyr lenger, men ID-merkes med en microchip i nakken.
ID-merking vil øke dyrenes rettsvern
I dag bruker våre lokalavdelinger mye ressurser på å lete etter en eier før dyret kan starte ferden med å få et nytt hjem. Disse ressursene kunne vært brukt på å hjelpe enda flere dyr.
Innenfor norsk landbruk er det pålagt at blant annet storfe, småfe og svin skal være ID-merket. Dette er viktig for sporing av dyret, og for at f.eks. veterinærbehandlinger knyttes opp til riktig individ, samt at det juridiske ansvaret for dyret tillegges riktig eier.
Dyrebeskyttelsen Norge jobber aktivt for å stanse uetisk avl av familiedyr og Mattilsynet skal nå utarbeide en forskrift til §25 i dyrevelferdsloven som omhandler avl. For at myndighetene skal kunne drive tilsyn med avlen, det viktig at dyrene er ID-merket. Det er meningsløst å utføre tilsyn med dyr som ikke kan identifiseres. I dag avles kaniner som selges fra dyrebutikk for å være søte ved salgstidspunktet, altså når de er omtrent 8 uker. Det betyr at kaninen ofte avles med hengeører og med kort snute som gir feilstilte tenner seinere i livet. Slik avl er ulovlig. Men nettopp siden problemene ofte ikke oppstår før kaninen er voksen, er det umulig å finne tilbake til hvem som har avlet kaninen slik. Vi har et lovverk som skal beskytte disse kaninene, men uten ID-merking før kaninene selges første gang, har disse dyrene ikke rettsvern og Mattilsynet får dermed ikke tatt tak i dette viktige dyrevelferdsproblemet.
Mattilsynet kom tidligere i år med en rapport i forbindelse med et nasjonalt tilsynsprosjekt på hunder som bor ute. I rapporten kommer prosjektgruppa med innspill til Mattilsynet, og de skriver blant annet at obligatorisk ID-merking og registreringsplikt av alle hunder, på samme måte som i Sverige, vil være et nyttig verktøy for Mattilsynet som tilsynsmyndighet på dyrevelferd og dyrehelse. Det er på tide at Stortinget følger opp denne saken og legger til rette for at Mattilsynets skal få nødvendige verktøy for godt tilsynsarbeid.
I dag er 19 ulike reptilarter lovlige i Norge. Det er derfor også viktig å kunne vurdere reptiler på avveie, både for ivaretakelse av reptilet og for beskyttelse av menneskene som må håndtere det. Disse dyrene har ofte spesifikke krav til miljø og fôring og store endringer er uheldig. Dersom reptiler ikke er merket, er det vanskelig å finne eier og man vet heller ikke hvilken art man har med å gjøre. I en del tilfeller vil nødetatene som ofte er involvert i slike saker, være usikre på hvilken art det dreier seg om og om arten er tillatt i Norge, om dyret er giftig og hva slags miljø og fôring reptilet skal ha. ID-merking ville gjort at man kunne fått tak i eier og fått klarhet i dette, før noen startet med videre håndtering av dyret.
Nasjonal beredskap
Hjemløs hannkatt hentet ut fra kattekoloni på Røst. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge Bodø.
Hvordan jobber Dyrebeskyttelsen Norge for obligatorisk ID-merking?
I 2019 var også Dyrebeskyttelsen Norge med på å starte et felles opprop for lovpålagt ID-merking av katt. Mange organisasjoner, enkeltpersoner og bedrifter stiller seg bak dette oppropet. Det er bred enighet hos alle som arbeider med praktisk hjelp til dyr i nød om at lovpålagt ID-merking er et helt nødvendig tiltak for å ansvarliggjøre dyreeiere.
Hvorfor bør du ID-merke dyret ditt?
Bilde fra Dyrebeskyttelsen Norges markering foran Stortinget høsten 2019. Foto: Annette Bjørndalen Søreide.