Skip to main content
search
0

Kampen for obligatorisk ID-merking av familiedyr er ikke ny. Dette har Dyrebeskyttelsen Norge jobbet for siden 1970-tallet. Dyr som ikke er ID-merket har i praksis ikke rettsvern. Nå kan det imidlertid se ut som om vi endelig får dette på plass i løpet av 2020.

O bligatorisk ID-merking av familiedyr har vært en av fanesakene til Dyrebeskyttelsen Norge siden 1970-tallet, hvor vi den gang samarbeidet med Falken redningskorps for å få på plass øremerking av katter i Norge.
40 år senere er det fortsatt opp til den enkelte dyreeier å ID-merke dyret sitt, men endelig skal saken om pålagt ID-merking av familiedyr i Norge opp på Stortinget i løpet av året.

Øremerking og katteregister

Hjemløse dyrs velferd har vært en kjernesak hos Dyrebeskyttelsen Norge helt siden organisasjonen så sitt lys i 1859. Allerede i 1977 samarbeidet organisasjonen med Falken redningskorps (vekterselskapet Falck), om å få på plass obligatorisk ID-merking av alle katter i Norge.
Samarbeidet førte til at det etter hvert etablert et eget katteregister. Dette registeret ble driftet av Dyrebeskyttelsen Norge, og besto av øremerking (tatovering) av katter.

I 2006 tok DyreID over Katteregisteret og Norsk Kennel Klubs (NKK) hunderegister. DyreID har i dag det nasjonale registeret for ID-merking av familiedyr. I dag øremerkes ikke familiedyr lenger, men ID-merkes med en microchip i nakken.

ID-merking vil øke dyrenes rettsvern

Mikrochipen familiedyret har i nakken er et eierbevis på dyret. Via chipen kan man få kontaktinformasjon til eier. I saker hvor dyr har blitt dumpet eller mishandlet, er denne mikrochipen essensiell for at tiltalemyndighetene (politiet) og tilsynsmyndigheten (Mattilsynet) skal kunne finne eier og ansvarliggjøre de som mishandler og vanskjøtter dyr.
Mikrochipen er også svært viktig for å kunne spore opp eier når man kommer over bortkomne dyr. Dyr som omplasseres gjennom Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger, kan være dyr som har kommet seg bort hjemmefra og ikke finner veien hjem. Uten mikrochip får man dessverre i mange tilfeller ikke gitt beskjed til eier om at dyret er funnet. Om dyret blir skadet og trenger akuttbehandling og man ikke får tak i eier, vil dyret være i fare for å bli avlivet.

I dag bruker våre lokalavdelinger mye ressurser på å lete etter en eier før dyret kan starte ferden med å få et nytt hjem. Disse ressursene kunne vært brukt på å hjelpe enda flere dyr.

Innenfor norsk landbruk er det pålagt at blant annet storfe, småfe og svin skal være ID-merket. Dette er viktig for sporing av dyret, og for at f.eks. veterinærbehandlinger knyttes opp til riktig individ, samt at det juridiske ansvaret for dyret tillegges riktig eier.

Dyrebeskyttelsen Norge jobber aktivt for å stanse uetisk avl av familiedyr og Mattilsynet skal nå utarbeide en forskrift til §25 i dyrevelferdsloven som omhandler avl. For at myndighetene skal kunne drive tilsyn med avlen, det viktig at dyrene er ID-merket. Det er meningsløst å utføre tilsyn med dyr som ikke kan identifiseres. I dag avles kaniner som selges fra dyrebutikk for å være søte ved salgstidspunktet, altså når de er omtrent 8 uker. Det betyr at kaninen ofte avles med hengeører og med kort snute som gir feilstilte tenner seinere i livet.  Slik avl er ulovlig. Men nettopp siden problemene ofte ikke oppstår før kaninen er voksen, er det umulig å finne tilbake til hvem som har avlet kaninen slik. Vi har et lovverk som skal beskytte disse kaninene, men uten ID-merking før kaninene selges første gang, har disse dyrene ikke rettsvern og Mattilsynet får dermed ikke tatt tak i dette viktige dyrevelferdsproblemet.

Mattilsynet kom tidligere i år med en rapport i forbindelse med et nasjonalt tilsynsprosjekt på hunder som bor ute. I rapporten kommer prosjektgruppa med innspill til Mattilsynet, og de skriver blant annet at obligatorisk ID-merking og registreringsplikt av alle hunder, på samme måte som i Sverige, vil være et nyttig verktøy for Mattilsynet som tilsynsmyndighet på dyrevelferd og dyrehelse. Det er på tide at Stortinget følger opp denne saken og legger til rette for at Mattilsynets skal få nødvendige verktøy for godt tilsynsarbeid.

I dag er 19 ulike reptilarter lovlige i Norge. Det er derfor også viktig å kunne vurdere reptiler på avveie, både for ivaretakelse av reptilet og for beskyttelse av menneskene som må håndtere det. Disse dyrene har ofte spesifikke krav til miljø og fôring og store endringer er uheldig. Dersom reptiler ikke er merket, er det vanskelig å finne eier og man vet heller ikke hvilken art man har med å gjøre. I en del tilfeller vil nødetatene som ofte er involvert i slike saker, være usikre på hvilken art det dreier seg om og om arten er tillatt i Norge, om dyret er giftig og hva slags miljø og fôring reptilet skal ha. ID-merking ville gjort at man kunne fått tak i eier og fått klarhet i dette, før noen startet med videre håndtering av dyret.

Identifisering av dyr på individnivå er også en forutsetning for at Mattilsynet skal kunne ta i bruk moderne verktøy i tilsynsarbeidet sitt. Dyrebeskyttelsen Norge forventer at Mattilsynets tilsyn i større grad baseres på automatiserte tilsyn med databaser. Om Mattilsynet skal kunne drive effektivt, risikobasert tilsyn dyrene kunne identifiseres.

Nasjonal beredskap

ID-merking av dyr er uløselig knyttet opp mot diagnoseregisteret (Pyramidion). Diagnoseregisteret kan igjen knyttes opp mot nasjonal beredskap og tilsyn med både dyrehelse og dyrevelferd. Denne viktige linken bør opprettholdes, og bli en naturlig del av norsk beredskap.
Vi har altså en lov som åpner opp for utstrakt bruk av dataregistrering, vi har Dyre-ID (som registrerer og identifiserer individer) og vi har Pyramidion (som registrerer sykdom). Dette betyr at ved obligatorisk ID-merking vil Pyramidion i fremtiden kunne plukke opp tendenser i utbrudd av sykdom, også sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. Her kan man tenke seg både rabies, revens dvergbendelorm og ulike gnagersykdommer som kan gjøre mennesker syke.
Pyramidion kan fange opp risiko for smitteutbrudd og andre sykdommer slik som forgiftninger slik vi nettopp har sett i alfakloralose-saken. På denne måten vil ID-merking og diagnoseregistrering være en svært viktig del av norsk beredskap. Mattilsynet har gjentatte ganger bedt om bedre verktøy for å sikre godt tilsyn, god helse og velferd hos våre dyr. Obligatorisk Id-merking er en naturlig del av dette.

Hjemløs hannkatt hentet ut fra kattekoloni på Røst. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge Bodø.

Hvordan jobber Dyrebeskyttelsen Norge for obligatorisk ID-merking?

Dyrebeskyttelsen Norge jobber med utstrakt informasjonsarbeid, for å oppfordre publikum til å ID-merke familiedyrene sine. I løpet av året har organisasjonen hatt ulike kampanjer om viktigheten av ID-merking, samt kastrering av katt og kanin for å forhindre hjemløshet. Dette gjøres via sosiale medier, gjennom artikler i medlemsbladene våre, informasjon ut på nett, samt via pressemeldinger og nyhetssaker ut til landets aviser. Våre 27 lokalavdelinger gjør en formidabel jobb med holdningsskapende arbeid over hele landet og dette har resultert i at noen kommuner har fått på plass egne dyrevelferdsplaner.
Vi jobber også aktivt for å påvirke de som kan endre lovene våre. Hvert år publiserer vi statistikk over antall dyr organisasjonen har hjulpet og utgifter forbundet med dette, i forbindelse med vårt arbeid for hjemløse dyr. Det er svært viktig å vise både publikum, myndigheter og politikerne at hjemløse dyr er et samfunnsproblem, som må håndteres. Derfor går vi også bredt ut hvert år, for å vise antallet dyr som får hjelp, samt hvor mye dette koster vår organisasjon.
I 2019 satte Dyrebeskyttelsen Norge i gang en stor kosedyr-kampanje, der organisasjonen ønsket å få inn 8000 brukte kosedyr. Hver og en av kosedyrene representerte de over 8000 dyrene som fikk hjelp av organisasjonen i 2018. I slutten av november, arrangerte Dyrebeskyttelsen Norge en markering foran Stortinget hvor vi overrakte kosedyrene, samt underskrifter fra en underskriftskampanje med krav om obligatorisk ID-merking og en kjempefaktura på over 22 millioner kroner til landbruksministeren. Fakturaen gjenspeiler kostnadene organisasjonen hadde i forbindelse med hjelp til hjemløse dyr i 2018.

I 2019 var også Dyrebeskyttelsen Norge med på å starte et felles opprop for lovpålagt ID-merking av katt. Mange organisasjoner, enkeltpersoner og bedrifter stiller seg bak dette oppropet. Det er bred enighet hos alle som arbeider med praktisk hjelp til dyr i nød om at lovpålagt ID-merking er et helt nødvendig tiltak for å ansvarliggjøre dyreeiere.

Hvorfor bør du ID-merke dyret ditt?

Det er viktig å vite at alle familiedyr kan, og bør, ID-merkes. ID-merking er en engangskostnad for eier, og ville vært et sterkt virkemiddel for å påpeke at det er eier selv som er ansvarlig for dyret vedkommende velger å ta til seg. Dyrevelferdsloven stadfester at dyr har egenverdi. Obligatorisk ID-merking vil bidra til å understreke dyrets egenverdi, til å redusere hjemløshet og fri reproduksjon og det gir dyret rettssikkerhet. Alle hjemløse dyr som blir hentet inn og omplassert via Dyrebeskyttelsen Norges 27 lokalavdelinger, blir ID-merket før de adopteres ut til sitt for-alltid-hjem.
Ved å ID-merke dyret ditt, blir det enklere å gjenforene deg med familiedyret, om dette kommer seg bort hjemmefra.  Mikrochipen er også eierbeviset du har på familiedyret ditt.
Daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset, startet markeringen med en appell. Kosedyrene illustrerer antallet hjemløse dyr som fikk hjelp av organisasjonen i fjor. Foto: Annette Bjørndalen Søreide.

Bilde fra Dyrebeskyttelsen Norges markering foran Stortinget høsten 2019. Foto: Annette Bjørndalen Søreide.

Hvor står denne saken politisk akkurat nå?

Rett før sommerferien 2019, la Une Bastholm (MDG) frem et representantforslag for Stortinget, om å innføre obligatorisk ID-merking av hund og katt.
Dette forslaget er nå til behandling hos justiskomitéen, og det er svært viktig at publikum tar et aktivt standpunkt overfor politikerne om at dette forslaget må gå gjennom på Stortinget. Ved å signere vår underskriftskampanje, bidrar du til å synliggjør overfor beslutningstakerne at befolkningen er enige med oss om at det er på tide at alle familiedyr blir ID-merket. Dyrebeskyttelsen Norge er klar på at en innføring av obligatorisk ID-merking skal gjelde alle familiedyr og ikke bare hund og katt.
Hvordan kan du hjelpe vår sak? 
– ID-merk dyret ditt, og kastrer dyret om du har en katt eller kanin
– Du kan hjelpe vår sak ved å oppfordre venner og bekjente til å ID-merke dyrene sine                     
– Signer vårt opprop for innføring av obligatorisk ID-merking av familiedyr 
– Hjelp oss med å bedre dyrenes rettsvern – bli medlem!
– Følg oss på Facebook, Instagram og Twitter og del våre saker!

Hei og takk for at du tar kontakt med Lisaklinikken.

Vi driver en gratis klinikk for dem som ikke har mulighet til å benytte andre tilbud. Derfor er vi nødt til å stille visse krav:

  • Vi er ikke en klinikk for de som syntes det generelt er dyrt med veterinær, men som kan prioritere det.
  • Vi er ikke en klinikk for de som har forsikring på sitt dyr, eller som har brukt sin forsikringspremie.
  • Vi legger ikke til rette for avl, og tar ikke imot valpekull. Står du allikevel i en vanskelig situasjon (tjuvparring el. lign.) ta kontakt for vurdering.
  • Vi tilbyr ikke hd/ad røntgen, med mindre sykdom mistenkes etter konsultasjon.
  • Vi utfører ikke komplisert kirurgi og ortopediske inngrep. Spør om du er usikker.
  • Vi anbefaler årlig vaksinering andre steder enn hos oss. Her finnes det allerede rimelige tilbud, med god oppfølging.
  • Vi tilbyr ikke reisevaksiner eller attestering i pass for dyr.
  • Vi tilbyr ikke separat kremering.

Er du usikker på om du oppfyller kriteriene, ønsker vi allikevel at du tar kontakt. Vi er imøtekommende og hyggelige, og ønsker det beste for dyr og mennesker.

Skriv gjerne litt om deg selv og din situasjon og hva henvendelsen gjelder, så vil vi svare deg så fort vi kan.

Mvh,
Lisaklinikken

    E-post for timeforespørsel