Ingen obligatorisk ID-merking av katt

MILLIONKOSTNADER: Dyrebeskyttelsen Norge må fortsatt betale flere titalls millioner kroner hvert år på å redde hjemløse og forvillede katter når dyrevelferdsmeldingen ikke går inn for obligatorisk ID-merking. ILLUSTRASJONSFOTO: Pixabay

Når dyrevelferdsmeldingen ikke går inn for obligatorisk ID-merking av katt, undergraver det dyrevelferdsloven. Frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge reddet 4700 dyr i 2024, derav 3900 katter, til en samlet kostnad av 35 millioner kroner.

– Obligatorisk ID-merking ville løst problemene med hjemløse katter i løpet av relativt kort tid. Kostnaden dekkes av eier så tiltaket ville ikke hatt noe å si for statsbudsjettet, sier daglig leder og veterinær Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge.

Hovedargumentet mot innføring av obligatorisk ID-merking av katt har vært å avvente dyrevelferdsmeldingen, men dyrevelferdsmeldingen altså fast ved at «tiltaket er for lite målrettet, at det er for vanskelig å føre tilsyn med etterlevelse av kravet og at kostnadene forbundet med dette ikke står i forhold til nytteverdien». Et mindretall i Næringskomiteen foreslo i innstillingen til Stortinget om å gjøre obligatorisk ID-merking og registrering gjeldende for katter, men ble avvist.

Flere land har allerede innført obligatorisk ID-merking av katt, som Sverige og England, men ikke Norge. Dyrevelferdsmeldingen går for obligatorisk ID-merking av hund, men ingen andre familiedyr.

Det er forventet at Stortinget vedtar dyrevelferdsmeldingen torsdag 10. april.

Stortinget legitimerer dumping av katter

Frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge reddet totalt 4689 dyr, derav 3876 katter i 2024. Av dem ble 3281 rehabilitert eller omplassert til nye for-alltid-hjem. Dette er dyr som har blitt dumpet eller på annen måte blitt sviktet av sin eier, født av en mor som har blitt sviket av sin eier eller som har blitt forvillet.

Foreløpige tall fra Dyrebeskyttelsen Norge viser at totale kostnader til veterinærbehandling og medisiner til dyrene var på 19.181.737 kroner, og samlede kostnader var på 35.281.749 kroner.

– Det er mye dugnad og kakebaking som ligger bak disse tallene. Ikke bare må Dyrebeskyttelsen Norges frivillige redde dyrene, men det er en hel operasjon i seg selv å samle inn penger til veterinærbehandling og rehabilitering av hjemløse dyr, sier Roaldset.

Obligatorisk ID-merking og kastrering er de mest effektive tiltakene mot hjemløshet. Katter har størst risiko for å bli hjemløse, og antall hjemløse kaniner øker. Obligatorisk ID-merking knytter eier og dyr sammen, og er det mest effektive og dyrevennlige tiltaket mot dumping. Engangskostnaden dekkes av eier. Det er brudd på dyrevelferdsloven å hensette et dyr i hjelpeløs tilstand.

Når dyrevelferdsmeldingen ikke går for obligatorisk ID-merking av katt og kanin, undergraver det dyrevelferdsloven.

Dyrefiendtlig og hasardiøs dyrevelferdsmelding

Dyrebeskyttelsen Norge mener obligatorisk ID-merking av katt ikke bare er god dyrevelferd, men også helt nødvendig for Mattilsynet, Veterinærinstituttet og politiet skal kunne gjøre jobben sin.

Mattilsynet ville kunne effektivisere tilsynsarbeidet sitt og ta i bruk tilgjengelige databaser og kunstig intelligens i forvaltningen, Veterinærinstituttet drive effektiv smittesporing i møte med sykdomsutbrudd og i møte med kommende pandemier, og Politiet ha tilstrekkelig verktøy for å kunne etterforske vold mot dyr og vold i nære relasjoner.

I tillegg gir obligatorisk ID-merking en oversikt over hvor alle landets katter bor helt uten at Mattilsynet må bære kostnaden, det dekkes av eier og gir ikke utslag på statsbudsjettet.

– Slik dyrevelferdsmeldingen har blitt er den ikke bare dyrefiendtlig, men den er direkte hasardiøs. Om man følger med på sykdomsbildet internasjonalt, ser det ut til at det brygger opp til en ny pandemi. I dette farvannet vedtar Stortinget at Mattilsynet og Veterinærinstituttet ikke skal få bruke tilgjengelige verktøy og mulighetene som ligger i automatisert tilsyn. Det hele er en gåte, avslutter Roaldset.

LES OGSÅ:

Cecilie Mejdell: Uforpliktende dyrevelferdsmelding

Kan dyrevelferdsmeldingen stanse havbrukets dyretragedie?