Cecilie Mejdell: Uforpliktende dyrevelferdsmelding

Den nye dyrevelferdsmeldingen er for uforpliktende, mener veterinær Cecilie Mejdell. Med mer enn 30-års erfaring innen dyrevelferd etterlyser hun flere konkrete tiltak.

– Jeg leste dyrevelferdsmeldingen i julen, og jeg forventet ikke all verden. Tiltakene er i stor grad «vurdere og utrede», og mye av det som ble lagt frem nå, lå allerede i forrige stortingsmelding. Den nye dyrevelferdsmeldingen slår inn åpne dører, sier Cecilie Mejdell til Dyrenes Forsvarer.

Fredag 20. desember la Støre-regjeringen frem en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Ifølge regjeringen «peker [stortingsmeldingen] ut en klar retning på arbeidet med å styrke dyrevelferden ytterligere». Kritikken har imidlertid vært krass. «Gedigent mageplask» (Dyrevernalliansen). «Regjeringen svikter dyrene» (Nettverk for dyrs frihet). «Tomme ord og ingen handling» (Dyrebeskyttelsen Norge).

– Stortingsmeldingen er for uforpliktende der tiltakene kun er å utrede. Når det står at man skal utrede plass for gris, kunne det ha stått man «tar sikte på» å øke arealkravene, sier Mejdell.

Holdningsskapende tiltak

Nylig pensjonert fra Veterinærinstituttet, men fortsetter med prosjektarbeid i 20-prosent stilling. Utdannet veterinær i 1982. Doktorgrad i sykdomsgenetikk i 1993. Tilleggsutdannelse i både etologi og etikk. Sekretær i Rådet for dyreetikk i 15 år frem til 2008. Fagkyndig meddommer og sakkyndig i flere straffesaker som omhandler dyremishandling.

Mejdell var med på å skrive den forrige dyrevelferdsmeldingen som kom i 2003, og ga i 2011 ut en kommentarbok om dyrevelferdsloven sammen med jurist Inger Helen Stenevik. Som fagansvarlig for dyrevelferd og seniorforsker ved seksjon for husdyr, vilt og velferd siden 2006 på Veterinærinstituttet har Mejdell skrevet flere titalls vitenskapelige artikler om blant annet velferd hos storfe.

Sosial oppstalling av kalv og ku og kalv sammen er to eksempler Mejdell trekker frem.

– Sosial oppstalling av kalv fra to ukers alder er et godt og viktig tiltak, men det er jo ikke veldig progressivt å vente til løsdriftskravet er innført i alle fjøs i 2034. Tiltaket kunne ha vært innført tidligere, og i det minste la to kalver stå sammen i en overgangsperiode. Det er helt uholdbart at kalven står alene i en binge i to måneder. Et ungt dyr som har stort behov for å sosialisere seg, hoppe og springe. Den kan jo knapt snu seg, legger Mejdell til.

– Jeg hadde savnet mer overordnede, strategiske mål som at ingen dyr skal stå i trange bur eller på bås. For oppdrettsfisk er det derimot gitt et viktig mål når det gjelder dødelighet, at denne kommer ned på fem prosent, understreker hun.

– Hva tenker du om at obligatorisk ID-merking av katt ikke kom med i dyrevelferdsmeldingen?

– Det er merkelig! Jeg forstår det ikke. Det ble foreslått i forrige stortingsmelding og vedtatt i Stortinget. Mattilsynet var lenge imot, men så har jo de snudd. Jeg tenker at det bare er fordeler med obligatorisk ID-merking av katt, og utgiften er ganske liten. I forhold til hunder er det flest katter som kommer på avveie, både ved bevisst dumping og ved at katter utilsiktet blir borte, svarer hun, og fortsetter:

– Obligatorisk ID-merking ville ha gjort det lettere å forene katt og eier. Jeg synes det er komplett uforståelig at man ikke innfører det. Det blir selvfølgelig ikke lett å føre tilsyn med enhver katteeier, men det får heller være. Det ville vært et viktig holdningsskapende tiltak.

– Dette er vel snakk om holdninger til dyret «katt»?

– Ja, det er det.

Dyrevelferd før og nå

Født i Trondheim og vokst opp i Porsgrunn. I 1977 begynte Mejdell på Norges Veterinærhøgskole. Den gang var rundt 30 prosent av studentene kvinner. De senere årene rundt 90 prosent.

– Jeg følte at jeg som byjente som begynte på veterinærstudiet måtte vise at jeg var tøff og måtte på et vis avlære medlidelse med dyrene. Da jeg studerte hadde vi husdyrhygiene, men ingen undervisning i dyras atferdsmessige behov, minnes Mejdell.

På begynnelsen av 80-tallet var ikke dyrevelferd et begrep, ifølge Mejdell. Dyrenes yteevne var høyeste prioritet og veterinærene skulle hjelpe bonden. En del operasjoner som å amputere en fot eller klauv ble gjennomført for å redde kjøttverdien. Smertelindring var man lite opptatt av.

– På 70-tallet lærte vi i fysiologiundervisningen at fisk ikke kunne føle smerte, sier hun.

Først i 2005 ble den første professor i dyrevelferd ansatt ved Veterinærhøgskolen, Adroaldo J. Zanella. Ifølge Mejdell har det skjedd en betydelig endring i synet på dyr i samfunnet. Vår generelle bevissthet om dyrevelferd er sterkere.

Hierarkisk inndeling

Men fortsatt er det en vei å gå, skal vi tro Mejdell. Forrige sommer skrev hun en kritikk i Aftenposten over Høyesterettsdommen som ga fullt medhold i at drukning av mus ikke var ulovlig. Dette til tross for at tilsynsmyndigheten har gitt en offisiell tolkning om at drukning er i strid med lovverket, og faglig dokumentasjon på at drukning ikke er noen god måte å dø på råd.

– Som samfunn har vi lett for å favorisere de dyrene vi liker, fordi de er nyttige for oss eller fordi de er søte. Rotter og mus er typiske dyr som de fleste har et anstrengt forhold til, men de er så like oss at de er blant de vanligste dyrene vi bruker som modell for sykdommer, depresjon, angst og avhengighet, sier Mejdell.

– Tankegangen bør gå mer i retning av forebygging enn at vi bruker alle midler på å ta livet av flest mulige dyr. Når vi likevel må bekjempe de dyrene, mener jeg vi må bruke de best tilgjengelige midlene, og det var ikke tilfelle i denne saken.

– Andre avlivningsmetoder enn drukning?

– Ja.

Sunn dyrevelferd, sunt kosthold

På spørsmål om hvor samfunn er på vei i årene fremover, legger Mejdell vekt på sammenhengen mellom dyrevelferd og matvarepriser. I dyrevelferdsmeldingen går ikke regjeringen nå inn for en offentlig merkeordning, og får støtte fra Mejdell.

– Det er jo ikke nødvendigvis sunt med et todelt system; med varer produsert med kjempegod dyrevelferd for forbrukere som er opptatt av det, og fritt frem for dem som ikke bryr seg om hvordan dyrene har hatt det. Det er viktig å heve bunnlinjen, forklarer hun.

Mejdell mener prisnivået på kjøtt bør reflektere hva som er god dyrevelferd. Samtidig er det sunt å spise mer frukt og grønt, og billigere grønnsaker og høyere kjøttpriser kan bidra til et bedre kosthold, ifølge Mejdell.

– Gi dyrene retten til et godt liv, et liv som er vel verdt å leve. Jeg tror vi har råd til å gi dyrene bedre liv, sier Mejdell.

Saken ble først publisert i magasinet Dyrenes Forsvarer 1-2025. For tips eller innspill, vennligst kontakt kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright på martin@dyrebeskyttelsen.no

LES OGSÅ:

Fem gode grunner til obligatorisk ID-merking av katt