NYTT LOVFORSLAG: Dyrebeskyttelsen Norge skriver i sitt høringsinnspill til ny viltressurslov at vilt ikke bare er en høstbar ressurs, men også har et uttalt behov for vern og beskyttelse fra mennesker. Lovforslaget må derfor på en bedre måte reflektere dyrs egenverdi, dyrevelferd og naturmangfold. ILLUSTRASJONSFOTO: Shutterstock
Dyrebeskyttelsen Norge mener den foreslåtte viltressursloven på en bedre måte må reflektere dyrs egenverdi, dyrevelferd og naturmangfold.
«Vi lever nå i en tid med masseutryddelse av dyr. Vi ber om at ordlyden i loven promoterer respekt for dyrene og naturen rundt oss, og legger til rette for en respektfull koeksistens mellom mennesker og dyr», skriver Dyrebeskyttelsen Norge i høringssvaret til ny viltressurslov.
I høringssvaret legger Dyrebeskyttelsen Norge vekt på at en ny lov på en bedre måte må reflektere dyrs egenverdi, dyrevelferd og naturmangfold. Vilt er ikke bare er «en høstbar ressurs, men har også et uttalt behov for vern og beskyttelse fra mennesker».
Setter mennesket i sentrum
I 2022 signerte Norge som ett av 196 land den globale naturavtalen som har som mål å stanse og reversere tap av natur innen 2030.
Lovforslaget må derfor på en bedre måte reflektere dyrs egenverdi, dyrevelferd og naturmangfold. For et mindretall av befolkningen jakter eller er interessert i jakt, og flere mennesker anser levende økosystemer, dyrevern og en intakt natur som viktig.
Lovens foreslåtte navn reflekterer ikke utviklingen som har vært i samfunnet, og kan dermed fremstå misvisende. Dette gjelder også når viltet kategoriseres som en høstbar ressurs på et populasjonsnivå. Hvert individ har krav på lik beskyttelse i loven, uavhengig av nytteverdien de måtte ha for mennesker. Lovforslaget er hverken moderne eller fremtidsrettet, men setter mennesket i sentrum som går hardt utover både dyr og natur.
Verne om yngeltidsfreding
Blant punktene som Dyrebeskyttelsen Norge vektlegger i høringssvaret er yngeltidsfreding, fangstfeller og jakt med løs hund.
Dyrebeskyttelsen Norge mener yngeltidsfreding er et svært viktig prinsipp i norsk naturforvaltning, og bør gjelde alle arter. Jakten på rev starter 15. juli, og det er før valpene er i stand til å greie seg selv. Ungene er født i april og starten av mai, og har ikke engang felt valpetenner når jakten på både dem og foreldrene starter. Tilsvarende gjelder også for bever. Dyrebeskyttelsen Norge mener at vårjakt på ender (lodden) i Kautokeino må forbys, fordi det også er brudd på yngeltidsfredingen.
«Bruk av feller til fangst av vilt er forbudt, med mindre annet følger av lov eller forskrift i medhold til lov», står det i høringsnotatet. Bruk av feller til avliving av smågnagere og til innfangning eller avliving av krypdyr er derimot tillatt. Dyrebeskyttelsen Norge mener denne fangstmetoden må forbys. Fellefangst kan føre til store lidelser over lang tid for dyr, og er en brutal og utdatert jaktmetode. Det er også risiko for at familiedyr som hund og katt skades alvorlig i slik feller.
Bruk av hund under jakt eller jakthundtrening er tillatt med mindre annet følger av lov eller forskrift. Dyrebeskyttelsen Norge mener at jakt med løs hund bør forbys. Denne jaktmetoden er til fare både for hunden og for de ville dyrene. Det er en svært stressende jaktform, hvor ville dyr kan ende opp med både å løpe seg i hjel eller dø etter direkte angrep fra jakthunden. Flere av artene det i dag slippes hunder på, er rødlistede arter som skulle ha hatt et sterkt vern, eksempelvis gaupe, ulv og hare.
Ny viltressurslov erstatter den gjeldende viltloven fra 1981.
LES HELE HØRINGSSVARET HER:
Høringssvar til viltressursloven
LES OGSÅ INTERVJU:
