Miljøpartiet de Grønne vil ha dyrs egenverdi inn i Grunnloven

For aller første gang er det fremmet et forslag i Stortinget om å ta inn dyrs egenverdi i Grunnloven. Om forslaget fra Miljøpartiet de Grønne skulle bli vedtatt, følger Norge etter ni andre land som allerede har innført det.

– Jeg mener det er viktig rent prinsipielt at Grunnloven ikke omtaler dyr som «ting». Grunnloven skal være oppdatert og gjenspeile viktige verdier og prinsipper i samfunnet vårt. At dyr har egenverdi, gjenspeiler folks syn på dyr. Grunnloven er utdatert når den ikke omtaler dyr spesifikt, for dyr er i stor grad en del av vårt samfunn, sier stortingsrepresentant Une Bastholm i Miljøpartiet de Grønne (MDG) til Dyrenes Forsvarer.

Sammen med Lan Marie Nguyen Berg har hun fremmet et forslag i Stortinget om å gi dyrs egenverdi sterkere beskyttelse i Grunnloven. Bakgrunnen for grunnlovsforslaget er at «en utfordring med dagens dyrevelferdslov er at prinsippet om dyrs egenverdi i § 3 i altfor liten grad anvendes i praksis. Det er mange måter dyr i Norge behandles på i landbruk, forskning, underholdning eller privat hold som påfører stor lidelse», ifølge saksdokumentet.

Senest i 2023 innlemmet Luxembourg dyr som «sansende, levende ikke-menneskelige individer» i sin grunnlov. Tidligere har Sveits, India, Brasil, Slovenia, Tyskland, Østerrike, Italia og Egypt gjort tilsvarende. MDG er først ut med å fremme et grunnlovsforslag i Stortinget om dyrs egenverdi.

Dyrenes stemme i offentligheten

MDG foreslår at følgende kommer inn i Grunnloven: «Dyr har egenverdi. Statens myndigheter skal sikre god dyrevelferd og respekt for dyr som sansende vesener». Bastholm nevner tre hovedårsaker til grunnlovsforslaget.

Grunnloven skal:

1. være oppdatert etter samfunnets verdier,
2. gi dyrenes stemme mer makt i den offentlige debatten og
3. gi dyrene sterkere rettigheter når motstridende interesser prøves i en rettsal.

– Hvordan vil dyrene merke en reell forskjell?

– Det gjenstår å se. En av grunnene til grunnlovsforslaget er at vi trenger å gi dyrenes stemme mer makt i diskusjonene. De sitter ikke rundt forhandlingsbordet selv og de kan heller ikke stemme. Dyr er helt avhengige av at vi mennesker strekker oss for å ta hensyn til deres behov, og særlig dyr som vi har i vår varetekt, og som vi har tatt på oss et ansvar for, og som vi avler på, fôrer opp og har i produksjon, eller som vi tar til oss som familiedyr, svarer hun, og legger til:

– Jeg tror ikke det å få dyrs egenverdi i Grunnloven løser alle problemer for dyrevelferd i Norge siden mye av problemet i dag er at forskriftene ikke er oppdaterte til dyrevelferdsloven, som er tydelig på at dyr har egenverdi utover nytten det har for oss mennesker, og skal holdes i tråd med behovene til den arten. Grunnloven må stadfeste at myndighetene har et ansvar for dyrene, forklarer Bastholm.

– Myndighetene skal ikke se på dyr kun som noens eiendom, men som levende og sansende vesener som vi skal ta hensyn til.

– Mener du da at dyrevelferdsloven ikke i tilstrekkelig grad pålegger staten det ansvaret?

– Forslaget handler om den prinsipielle stadfestingen i Grunnloven hvor det heves over enhver tvil at dyr har egenverdi. Det prinsippet tenker vi er veldig viktig. Den dagen noen ønsker å endre dyrevelferdsloven, kan de ikke bare ta ut «dyrs egenverdi». Det vil fortsatt være norsk lov selv om noen endrer dyrevelferdsloven, svarer hun.

Tilsvarende blir det om en forskrift prøves ut i en rettsal. At dyrs egenverdi er omtalt i Grunnloven, vil ifølge Bastholm ha stor betydning for hvordan en rettsal vurderer.

Lav politisk prioritet

En grunnlovsendring må vedtas av to Storting med et valg mellom, og må vedtas med 2/3-flertall og 2/3 av stortingsrepresentantene må være til stede når vedtaket fattes. Grunnlovsendringer trer i kraft straks, med mindre Stortinget bestemmer noe annet. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom lover eller andre rettskilder er i strid med den, må disse vike, står det på Stortingets nettsider.

– Når ni andre land har dyrs egenverdi i sin grunnlov, hvorfor ligger Norge etter?

– Jeg håper det er fordi ingen har foreslått det før, åpner Bastholm før hun tar en tenkepause.

– Både landbruket og oppdrettsnæringen har mye makt i Norge. Innenfor både landbruk og oppdrett er det hold av dyr som er i strid med dyrevelferdsloven, mener jeg. I Norge har vi tunge næringer som produserer animalsk mat som kommer i konflikt med dyrs egenverdi, og vi er i tillegg et lite land. Dyrevelferd i den norske debatten er ikke høyt politisk prioritert, og har ikke så mye tyngde som mange andre politiske saker, forklarer hun.

Bastholm mener at dyrs artsspesifikke behov i betydelig større grad må prioriteres og tas hensyn til i matproduksjon.

– Den store samfunnsdebatten burde ha vært «hvilken kontrakt har vi med dyrene?». Jeg mener at premisset for hold av dyr i matproduksjon er at vi kan holde dem i tråd med dyrenes artsspesifikke behov. Da må grisen kunne springe rundt ute, og grave med trynet sitt. Kan grisen som er et sosialt intelligent dyr ha det trygt, når de er tvunget sammen tett inne med andre frustrerte griser? spør hun retorisk.

– Vi har aldri stilt oss selv det spørsmålet som samfunn. Dyrevelferd og dyrs egenverdi handler om mer enn å unngå sykdom og skade.

En kursendring for dyrene

I forrige nummer av Dyrenes Forsvarer stilte vi ti tilfeldige personer under Arendalsuka «hva betyr dyrevelferd for deg?». Nå stiller vi Bastholm det samme spørsmålet.

– Jeg har alltid vært glad i dyr, og vært opptatt av å ta hensyn til dyr så lenge jeg kan huske. Det var lenge før jeg ble opptatt av miljø og klima. Jeg ble vegetarianer da jeg var 12. Det var fordi det gikk opp for meg som 12-åring at kyllingen som lå foran meg på tallerkenen, hadde vært det dyret som jeg hadde sett levende, forteller Bastholm.

– Det var en kobling mellom det levende dyret som jeg var veldig glad i, og maten på bordet. For meg ble det helt intuitivt veldig vanskelig å spise den maten. Det handler om en nærhet til dyr.

Hun omtaler seg selv som «miljøpolitiker og dyreelsker». Utdannet statsviter, tidligere partileder i MDG og bakgrunn fra Naturvernforbundet og Dyrevernalliansen. I 2019 fremmet Bastholm representantforslag i Stortinget om obligatorisk ID-merking av hund og katt. Forslaget ble nedstemt.

– Som miljøpolitiker og dyreelsker ser jeg voldsom avstand mellom det nære, personlige forholdet mange av oss har til dyr, og hvordan vi behandler dyr politisk – som trivielt. Diskusjonene om dyrevelferd skjer mest innenfor næringene, og da er alltid spørsmålet «hvor mye kan næringen presse dyrevelferden med mål om mer matproduksjon?». På den andre siden sitter dyrevelferdsorganisasjoner og forsvarer dyrene, og vi få partiene som prioriterer dette, sier hun.

Bastholm har klare forventninger til de andre stortingspartiene når det kommer til grunnlovsforslaget:

– Jeg håper at grunnlovsforslaget blir diskutert grundig i partiene, og bidrar til en mer grunnleggende diskusjon. «Skal ikke dyr ha en plass i Grunnloven når dyr er en så stor del av samfunnet, som maten vi spiser, som familiemedlemmer, og hvor viktig dyr er for manges helse, og det er store samfunnsressurser som går med til dyr, og det er mange som jobber med dyr på ulike måter?», avslutter Une Bastholm.

Intervjuet ble først publisert i magasinet Dyrenes Forsvarer 4-2024. For tips eller innspill, vennligst kontakt kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright på martin@dyrebeskyttelsen.no