Frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge bruker så mye tid og energi på dyrene vi har under omsorg at de kan glemme seg selv.
For å hjelpe våre frivillige å beskytte egen psykiske helse, arrangerte vi i mai, et webinar om omsorgstretthet med psykologspesialist Didrik Hægeland.
Hva er omsorgstretthet?
Omsorgstretthet er et begrep for den emosjonelle, mentale og fysiske utmattelsen som kan oppstå fra kontinuerlig eksponering for andres smerte og lidelse. Ikke overraskende, kan frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge oppleve ulik grad av omsorgstretthet, siden vi ofte er vitne til både dyrs og menneskers lidelse.
Hvordan ser omsorgstretthet ut?
Omsorgstretthet kan forstås som en depressiv reaksjon, med en rekke ulike konsekvenser, mener Hægeland. Folk er forskjellige, og noen reagerer med underfølsomhet, andre med overfølsomhet. Noen blir mer alvorlig eller sint. Andre blir oversensitive eller gråter lettere. Noen føler seg triste, og taper glede og interesse. Andre opplever skyld, skam og selvtvil.
Omsorgstrøtthet kan påvirke hukommelsen. Man kan oppleve redusert konsentrasjons- og problemløsningsevner.
Omsorgstrøtthet kan også gå ut over fysisk helse og føre til smerte, mage- og fordøyelsesvansker og dårlig søvn.
Hva kan vi gjøre?
Hægeland ga oss tips om hvordan vi kan beskytte oss selv og andre fra omsorgstrøtthet.
Å kunne gjenkjenne tegn på omsorgstretthet hos deg selv og andre er superviktig. Litt kunnskap om psykologi ved belastning, som vi fikk på webinaret, hjelper også.
Å opprettholde god og jevnlig kontakt med folk som støtter deg, både innenfor og utenfor organisasjonen, er avgjørende. Vi kan alle skape et miljø der frivillige kan snakke åpent om sine reaksjoner på vanskelige situasjoner.
Hægeland understreket verdien av å vedlikeholde et privatliv – vi elsker alle å snakke om dyrevelferdsarbeid, men noen ganger bør vi koble oss ut og tenke på noe annet.
Lokalavdelingsledelse har ansvar for rettferdig arbeidsfordeling, klare rolleavgrensninger og begrensning av arbeidsmengde. Prøver vi å gjøre for mye? Krever vi for mye av enkeltpersoner? Det burde alltid være rom for folk å ta en pause – uten dårlig samvittighet – når de trenger det.
Det hjelper også å huske det positive i det vi gjør. Vi gjør noe viktig, og vi hjelper de som har det vanskelig. I våre frivillige verv får vi lære mye og utvikle oss, og vi får oppleve mestring. I tillegg får vi lov til å jobbe med utrolig mange fantastiske mennesker.