I februar sendte Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger representanter til Oslo for å delta på organisasjonens første samling for medisinsk ansvarlige. De lokale frivillige som sørger for at dyrene får nødvendig forebyggende medisin og veterinærbehandling, samlet seg for å dele erfaring og diskutere beste praksis. Dette er en av måtene Dyrebeskyttelsen Norge øker kompetanse og profesjonalitet i 2024.
Vaksinasjonsrutiner for katt var ett av flere tema på agendaen. Vaksineanbefalinger er ofte annerledes for katter i omplasseringsorganisasjoner enn for katter i vanlige hjem. For eksempel er den veterinærfaglige anbefalingen at voksne katter på hjelpesentre eller i fosterhjem med mange dyr får to vaksiner med bare 2 ukers mellomrom, istedenfor 3 til 4 ukers mellomrom, som er vanlig for katter i permanente hjem. Og kattunger som er i kontakt med fremmede katter, krever hyppigere vaksinasjon enn de som vokser opp med bare mor og søsken.
Kjernevaksiner for katter i Norge inkluderer kattepest (også kalt felint panleukopenivirus eller kattens parvovirus), herpesvirus og calicivirus (sammen ofte kalt katteinfluensa).
Kattepest er en grusom sykdom som fører til oppkast, blodig diare og ofte dødsfall, særlig blant kattunger. Heldigvis er vaksinen nesten hundre prosent effektiv for å forebygge sykdommen – i hvert fall hos voksne katter. Yngre kattunger må vaksineres med jevne mellomrom for å oppnå god nok beskyttelse. Fordi smitterisikoen er mye høyere for små kattunger, er en av våre beste strategier for å unngå kattepest å unngå å blande kattunger fra forskjellige kull, eller plassere dem sammen med fremmede voksne katter.
Herpesvirus og calicivirus, sammen med en rekke bakterier, kan føre til øvre luftveisinfeksjon, også kalt katteinfluensa. Tett nese, nysing, øyekatarr og utflod fra øyne og nese er de vanligste symptomene. I likhet med kattepest er disse virusene mest farlige for de minste kattungene. I motsetning til kattepest, beskytter ikke vaksinen alltid mot smitte, men reduserer alvorlighetsgraden av symptomene. Det er ekstra utfordrende å forebygge katteinfluensa i en omplasseringsorganisasjon fordi noen katter, som virker helt friske, kan være bærere og ha «sovende» virus i kroppen. Ved stress kan disse virusene bli aktive igjen og smitte andre katter. Vaksiner er selvfølgelig nødvendig, men å redusere stress og begrense kontakt mellom katter ved å holde grupper små og stabile er like viktig.
Jeg håper alle syntes samlingen var like nyttig som jeg gjorde. Jeg gleder meg til mange flere slike læringsrike samlinger i fremtiden.