Nyheter

Statens skivebom

Av 8. oktober 2020Ingen kommentarer

Grove brudd på dyrevelferdsloven kan straffes med fengsel i inntil 3 år. Dessverre har vi fortsatt til gode å se lovens strengeste straff i praktisk bruk, selv ved veldig grove overtredelser av loven.  Dette viser at kriminalitet mot dyr ikke tas alvorlig nok. Et spørsmål til landbruksministeren om å øke strafferammen, viser at staten er fornøyd med dagens praksis

Tekst: Birgitte Fineide, Dyrebeskyttelsen Norge 

Denne uken kom svaret fra Olaug Bollestad på Stortingsrepresentant Ulf Leirstein spørsmål om hun ville ta initiativ til å øke strafferammen for kriminalitet mot dyr. Dette er en sak Dyrebeskyttelsen Norge også er opptatt av, og vi er takknemlig for at Ulf Leirstein stilte dette spørsmålet.

Skuffende, men forventet svar

Konklusjonen fra landbruksministeren er at lovens straffebestemmelse og håndhevelsen av denne, bidrar til å fremme lovens formål om god dyrevelferd og respekt for dyr. Det er derfor ikke behov for endring av straffebestemmelsen i lov om dyrevelferd. Svaret er skuffende! Det vitner om liten forståelse for hva som er realiteten når det kommer til vold og annen kriminalitet mot dyr.

At det har blitt en økning i antall saker som etterforskes og flere domfellelser etter at dyrekrim-prosjektene har blitt lansert, er en realitet. Det er allikevel forsvinnende få saker som kommer så langt i systemet, og hvor straffen gjenspeiler alvorlighetsgraden på lovbruddet.

I august i år kom den svenske regjeringen med et forslag om at grovt dyreplageri alltid skal medføre fengsel i minst 6 måneder og maksimalt 4 år. Sveriges forslag er et skritt i riktig retning, både for å tydeliggjøre at storsamfunnet tar vold mot dyr på alvor og for å øke dyrenes rettsikkerhet. Dette er noe vi mener Norge også bør strebe etter. I tillegg bør en slik dom alltid medføre at personen fratas retten til å eie eller ha omgang med dyr for alltid.

Vold avler vold

Det er en kjent sammenheng mellom vold mot dyr og vold i nære relasjoner. Dette gjør at vi ikke lenger kan se på vold mot dyr som en isolert hendelse som kun hører hjemme under dyrevelferdsloven, men noe som kan være en del av et mer komplekst voldsbilde, der vold mot mennesker også er inkludert. Ved å utøve vold eller true med vold mot familiedyret, utøver man psykisk vold mot resten av familien.

Denne type vold går med andre ord under radaren for rettssystemet og påtalemyndighetene. Dette må endres. Her er det viktig at alle involvert i slike saker jobber sammen og ser helheten.

Havner ikke i rettsapparatet

Dyrebeskyttelsen Norge mener at for mange saker som omhandler vold mot dyr, enten i form av vanskjøtsel eller mishandling, kun blir håndtert av Mattilsynet og havner ikke i rettsvesenet. Politi og rettsvesen har også for dårlig kapasitet, og nedprioriteter mange dyrevelferdssaker, også grove overtredelser av loven. Det er viktig at en skjerpet strafferamme følges av økte bevilgninger til etterforskning og domfellelse.

Dagens lovverk gjør det i flere tilfeller vanskelig å skille mellom hva som er lov å gjøre mot dyr, for eksempel avliving av katt med skudd og hva som er vold mot dyret. I dag er det lov å avlive katt og hund med skudd mot hodet. Mange katter, men også andre familiedyr, blir skutt på i Norge i dag. Slike saker blir oftest ikke etterforsket eller oppklart, noe som gjør at grove lovbrudd mot dyr får fortsette. En feilslått avliving mener Dyrebeskyttelsen Norge må ses på som grov vold. Det er på tide at ordlyden i lovverket utformes slik at det fungerer som et godt hjelpemiddel for å kunne skille mellom lovlig avliving og mishandling med døden til følge.

Du kan lese Olaug Bollestads svar i sin helhet her.

Legg igjen en kommentar