Verdensdagen for rabies: En dødelig sykdom vi kan bekjempe

Hvert år dør titusenvis av mennesker av rabies – selv om sykdommen kan forebygges. De aller fleste smittes av hunder, og barn er særlig utsatt. På Verdensdagen for rabies 28. september rettes oppmerksomheten mot en sykdom verden har kunnskapen og verktøyene til å bekjempe.

Rabies, også kalt hundegalskap, er en virussykdom som angriper nervesystemet hos pattedyr, inkludert mennesker. Når symptomene først har oppstått, er sykdommen alltid dødelig. 

Heldigvis er rabies en sykdom som kan utryddes.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at rundt 59 000 mennesker dør av rabies hvert år. Mer enn 95 prosent av dødsfallene skjer i Afrika og Asia, og barn rammes særlig hardt. Omtrent 40 prosent av ofrene er barn under 15 år. 

Hunden er nøkkelen til å bekjempe rabies 

I opptil 99 prosent av rabiestilfellene hos mennesker er smitten overført fra hund. Det betyr samtidig at hundene er en viktig del av løsningen. 

Systematisk vaksinering av hunder kan bryte smittekjeden og beskytte både dyr og mennesker. WHO peker på massevaksinering av hunder som et av de viktigste tiltakene for å bekjempe sykdommen. I områder der rabies er utbredt, har man sett at en vedvarende vaksinasjonsgrad på rundt 70 prosent av hundepopulasjonen kan kontrollere smitten. 

Å bekjempe rabies handler derfor ikke om å fjerne hundene. Det handler om å sørge for vaksinasjon, ansvarlig håndtering av hundepopulasjoner og kunnskap om hvordan bitt kan forebygges. 

Dette er et eksempel på det som kalles Én helse (One Health): Dyrs helse og velferd, menneskers helse og miljøet rundt oss henger sammen. 

En sykdom som rammer de mest sårbare 

Rabies er utryddet i store deler av Europa, men sykdommen finnes i mer enn 150 land og områder. Sykdomsbyrden er svært skjevt fordelt. I land med god samfunnstruktur har dyr blitt vaksinert slik at sykdommen har blitt utryddet eller er under kontroll. De fleste rabiesdødsfallene skjer i områder der tilgangen til vaksiner og samfunnsstruktur er begrenset. I slike samfunn mangler både mennesker og dyr vaksiner.  

Målet er null dødsfall innen 2030 

WHO, Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Global Alliance for Rabies Control har satt et felles mål: Ingen mennesker skal dø av hundeoverført rabies innen 2030. 

Strategien kalles «Zero by 30». 

For å nå målet må innsatsen skje på flere områder samtidig. Hunder må vaksineres, mennesker må vite hvordan de skal opptre ved dyrebitt, helsetjenestene må ha tilgang til vaksiner og behandling, og myndigheter og organisasjoner må overvåke og begrense smittespredningen. 

Det er med andre ord ikke mangel på kunnskap om hvordan rabies kan bekjempes som er den største utfordringen. Utfordringen er å gjøre tiltakene tilgjengelige der behovet er størst. 

Hva med rabies i Norge? 

Klassisk rabies finnes ikke blant dyr på det norske fastlandet. Det siste kjente tilfellet av innenlandssmitte hos mennesker i Norge var i 1815, og siste smittede dyr på fastlandet ble registrert i 1826. 

I 2015 ble imidlertid flaggermusrabies påvist hos en flaggermus i Norge. 

På Svalbard er situasjonen en annen. Der forekommer rabies sporadisk hos ville dyr, særlig polarrev. I 2025 ble rabies påvist hos to polarrever. Alle hunder som bor på Svalbard skal vaksineres mot rabies. Det er aldri registrert smitte til mennesker på Svalbard. 

For nordmenn er rabies først og fremst en risiko i forbindelse med reiser. Sykdommen finnes blant annet i populære reisemål, og Folkehelseinstituttet anbefaler å unngå kontakt med dyr i områder der rabies forekommer. 

Birgitte ville hjelpe en valp – og ble smittet av rabies 

I 2019 mistet Dyrebeskyttelsen Norge en av våre frivillige til rabies. Birgitte Kallestad var bare 24 år gammel da hun døde av sykdommen.

På en ferietur til Filippinene noen måneder tidligere fant Birgitte og vennene hennes en liten valp langs veien. Birgitte, som var svært glad i dyr, tok valpen med seg hjem, vasket og stelte den.

Under lek nappet valpen etter fingrene deres, slik valper ofte gjør. Birgitte fikk noen små bitt og skrammer, som hun renset. Ingen av dem forsto at den tilsynelatende uskyldige kontakten kunne innebære risiko for rabies. 

En tid etter at Birgitte kom hjem til Norge, ble hun syk. Først etter flere legebesøk ble det reist mistanke om rabies. Da symptomene hadde utviklet seg, fantes det ingen behandling som kunne redde henne. Birgitte døde i mai 2019. 

Historien hennes viser hvor viktig kunnskap om rabies er – også for oss som bor i land der sykdommen i praksis er utryddet. Kontakt med hunder og andre pattedyr i områder med rabies må alltid tas på alvor. Selv små bitt, klor eller spytt i et åpent sår kan innebære smitterisiko. 

Etter Birgittes død ønsket familien hennes at historien skulle bidra til å gjøre andre oppmerksomme på faren ved rabies. For Dyrebeskyttelsen Norge er historien også en sterk påminnelse om hvorfor arbeidet med å vaksinere hunder og stanse smitten er så viktig. 

Når vi beskytter dyr, beskytter vi også mennesker 

Ved å vaksinere hunder beskytter vi ikke bare det enkelte dyret. Vi bryter smittekjeden og reduserer risikoen for at rabies overføres til både andre dyr og mennesker. 

Rabies tar fortsatt titusenvis av menneskeliv hvert år. Samtidig vet vi hva som skal til for å bekjempe sykdommen. Historien om Birgitte er en sterk påminnelse om hvorfor dette arbeidet er så viktig. 

Du kan hjelpe 

Dyrebeskyttelsen Norge støtter Mission Rabies sitt arbeid rundt om i verden. Siden oppstarten i 2013 har Mission Rabies vaksinert over 8 millioner hunder mot rabies. Målet er at vår generasjon skal være den siste som opplever dødsfall som følge av hundeoverført rabies.

Vaksinering beskytter hundene mot en dødelig sykdom, samtidig som den hindrer smitte til mennesker. Når risikoen for rabies reduseres, reduseres også frykten for hunder i lokalsamfunn der sykdommen forekommer.

En gave på 200 kroner bidrar til omtrent 10 vaksinedoser. Pengene som samles inn av Dyrebeskyttelsen Norge til rabiesarbeidet, sendes uavkortet til Mission Rabies. 

Du kan støtte arbeidet med å utrydde hundeoverført rabies innen 2030 ved å: 

• sende SMS med kodeord RABIESFRI til 2271 (200 kroner) 

• vippse en gave til 2271 og velge underkategori RABIESFRI 

• gi en gave til kontonummer 1503 18 34705, merket RABIESFRI