
Katten Zelda i brannruinene. Foto: Øistein Monsen.
Etter brannene i Krokstadelva 17. juli ble over 30 katter meldt savnet. Dyrebeskyttelsen Norge ble tidlig koblet på arbeidet med å finne og hjelpe dyr som var rammet. Det ble starten på flere dager med søk, veterinærbehandling og samarbeid – og ga viktige erfaringer om brannberedskap for dyr.
Kort tid etter at storbrannen i Krokstadelva brøt ut 17. juli, tok innsatslederen kontakt med Dyrebeskyttelsen Norge. Spørsmålet var om vi kunne fungere som kontaktpunkt for redningsmannskapene dersom de fant dyr?
De fleste av våre ansatte hadde sommerferie, og for de lokale frivillige var dette allerede årets travleste tid: kattungesesongen. Likevel visste vi at vi måtte bidra. Det ble en rekke hastetelefoner og møter. Jeg er organisasjonsveterinær i Dyrebeskyttelsen Norge, og sent på kvelden dagen etter brannen dro jeg fra hjemstedet mitt i Mandal til Drammen.

Zelda
Etter noen få timers søvn ringte telefonen klokken fem søndag morgen. Politiet hadde fanget inn den første katten, Zelda, som var alvorlig skadet i brannen. De visste også om en annen katt, Pippi, som befant seg i et hus like utenfor brannområdet. Jeg kjørte av gårde for å hente dem begge.
Pippi ble raskt gjenforent med sin svært lettede eier.
Med Zelda var situasjonen mer komplisert. Da jeg ringte eieren hennes, var gleden stor over å høre at hun var funnet. Familien hadde mistet alt de eide i brannen. Vi ble enige om at jeg skulle ta Zelda med til vakthavende veterinær for en grundig undersøkelse, blant annet med blodprøver og røntgen.
Hun var svak, selv om hun både spiste og drakk ivrig. Pelsen var svidd, værhårene brent av, og hun hadde brannskader på øretuppene, nesen og potene. Det som bekymret meg mest, var likevel skadene vi ikke kunne se. Etter røykinnånding og intens varme kan det ta tid før man vet hvor omfattende skadene er.
Zelda og Pippi var ikke de eneste firbente som ble rammet. To andre katter, Luna og Spencer, hadde også alvorlige brannskader. Dessverre måtte Spencer avlives.

Askepott
En eierløs katt, som fikk navnet Askepott, hadde ingen synlige brannskader, men var svært svak, dehydrert og avmagret og trengte omfattende behandling.
Heldigvis er utsiktene gode for flere av kattene. Zelda, Luna og Askepott forventes å bli helt friske igjen.
Over 30 katter meldt savnet
I starten ble over 30 katter registrert som savnet. I skrivende stund er seks av dem fortsatt ikke funnet.
Det er dessverre sannsynlig at noen dyr gikk tapt da flammene spredte seg så raskt. Samtidig håper vi fortsatt at enkelte av de savnede kattene kan ha flyktet og søkt tilflukt et stykke unna brannområdet. Bor du i området, ber vi deg derfor fortsatt holde utkikk etter de savnede kattene på bildet.
Heldigvis fikk vi ingen meldinger om savnede hunder. Brannen brøt ut midt på dagen, og mange var hjemme og rakk å få med seg hundene sine. Naboer bidro også. Vi hørte om mennesker som reddet hunder ut av hus der eierne ikke var hjemme, enkelte ganger ved å bryte opp dører.
En familie hadde høner. Hønsehuset tok heldigvis ikke fyr, og de åtte hønene som bodde der, overlevde brannen og ble evakuert.

Mange stilte opp
Allerede tidlig begynte frivillige fra flere hold å lete etter de savnede kattene. Frivillige fra DNs lokalavdelinger, Kattehjelpen Drammen og andre dyrevelferdsgrupper stilte opp, sammen med folk fra nærområdet og familiene som selv savnet kattene sine.
I begynnelsen var vi mange og ivrige, men ikke nødvendigvis så godt organisert. Sammen fant vi raskt en måte å strukturere arbeidet på. Lister over savnede katter og kart over søkeområdet ble holdt oppdatert. Frivillige fikk tildelt områder å lete i og ble utstyrt med refleksvester, mikrochiplesere, transportbur, mat og godbiter. Kattefeller ble plassert ut på strategiske steder.
Etter hvert fikk vi tilgang til flere hjelpemidler. Varmesøkende kameraer ble tatt i bruk, og en redningshund som er trent til å utføre redningssøk deltok i letingen. Til slutt ble også droner brukt til å skanne brannområdet og skogen rundt.
Dagene var lange og kunne være frustrerende. Det ble mye venting mens vi håpet å få tilgang til områder som fortsatt var avsperret av sikkerhetshensyn. I begynnelsen var bakken fortsatt varm, og det pågikk slukking med helikopter.
Men hver gang en savnet katt ble funnet, var ventingen verdt det. Å kunne ringe en eier med gode nyheter og deretter krysse katten av listen over savnede dyr ga ny energi til letingen.
Dyrebeskyttelsen Norges rolle
Dyrebeskyttelsen Norge var bare én av flere aktører i arbeidet, men vi hadde mulighet til å bidra med både folk, utstyr og økonomisk støtte.
Lokalavdelingene våre i området stilte med mikrochiplesere, transportbur og kattefeller. Den første uken var en veterinær fra DN enten til stede eller tilgjengelig på vakt hele døgnet. Det ga trygghet for de frivillige og gjorde det mulig å vurdere raskt hvilken hjelp dyr som ble funnet, trengte. Det gjorde også samarbeidet med nødetatene enklere.
Fordi DN har et hjelpesenter i Drammen, kunne vi opprette et depot for donasjoner av mat og utstyr og et akuttmottak for dyr som trengte oppstalling. Dyreeiere som var rammet av brannen, kunne komme innom og hente det de trengte til dyrene sine.
DN kunne også tidlig garantere at organisasjonen ville dekke veterinærutgiftene for dyr som var skadet i brannen.
Samtidig viste støtten fra publikum seg å være svært stor. Gjennom Spleis og andre innsamlingsaksjoner kom det inn nok midler til å dekke veterinærkostnadene og bidra til hjelpearbeidet.
Bedre beredskap for dyr
I etterkant av brannene skal Dyrebeskyttelsen Norge evaluere innsatsen. Hva fungerte godt, hva kunne vært gjort annerledes, og hvordan kan samarbeidet mellom dyrevernorganisasjoner, nødetater og myndigheter bli bedre neste gang en krise rammer?
Erfaringene fra Krokstadelva viser hvor viktig det er at dyr også blir tatt med i beredskapsplanleggingen. Når mennesker må evakuere på kort varsel, rammes også dyrene deres.
”Storbrannen viser tydelig at beredskapsplaner også må handle om dyrene. Vi lever med dyr som familiemedlemmer, og vi må ha beredskapen på plass slik at dyrene også kan reddes. Dyrebeskyttelsen Norge hjelper gjerne til dersom det skulle oppstå en tilsvarende krise. Nå skal vi evaluere vår innsats og utdanne våre frivillige og være forberedt neste gang det trengs.
Åshild RoaldseterDaglig leder, Dyrebeskyttelsen Norge