DØDELIGHET: På global basis registrerer man at massedødelighet later til å bli stadig hyppigere forekommende, særlig i store oppdrettsnasjoner som Norge, Canada og Storbritannia (Skottland). Dette er i de fleste tilfeller et resultat av produsert risiko; dvs. effektivisering, industrialisering og modernisering som ikke harmonerer med de biologiske krav og utfordringer. ILLUSTRASJONSFOTO: Shutterstock
GJESTEKOMMENTAR: Høy dødelighet i oppdrettsnæringen er noe mer enn «dårlig dyrevelferd». Dyrevelferd har blitt et grønnvaskingsbegrep uten særlig innhold. Mange av de alvorlige tilfellene av høy dødelighet hos noen oppdrettsselskaper kan ikke karakteriseres som annet enn dyremishandling (dyreplageri?), skriver professor emeritus i fiskesykdommer og medlem av Rådet for dyreetikk, Trygve Poppe.
Trygve Poppe, professor emeritus i fiskesykdommer, NMBU Veterinærhøgskolen og medlem av Rådet for dyreetikk
For ett år siden skrev jeg i denne spalten om den høye dødeligheten og dårlige dyrevelferden hos rensefisk som blir brukt for å holde lakselusproblemet i lakseoppdrett i sjakk.
Hurra (?)
Bruken av rensefisk for å fjerne lakselus er nå på vei nedover – det er gledelig! Flere selskaper rapporterer nå at de har avviklet eller er i ferd med å avvikle bruken av rensefisk. Årsaken til dette er nok ikke hensynet til rensefiskens velferd, men det faktum at rensefisken ikke var et godt virkemiddel for å holde luseproblemet i sjakk. Bruken av rensefisk var dessuten et særdeles uheldig bidrag til oppdrettsnæringens frynsete omdømme. Det var på høy tid at dette kyniske og meningsløse forbruket av husdyr nå later til å ta slutt.
Produksjonsfisk
Den årlige Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet ble publisert 11. mars 2025. Ifølge tilgjengelige tall later dødeligheten i sjøfasen til å ha blitt redusert med litt over en prosent siste år. Hvis dette virkelig er tilfelle, er det gledelig, men det er all mulig grunn til å sette spørsmålstegn ved om dette er en reell nedgang, eller om mye av dødeligheten kamufleres i andre kategorier som «annet» og «produksjonsfisk».
Høsten 2023 og vinteren 2024 var dominert av rekordhøy prosentandel produksjonsfisk, dvs. laks som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene på grunn av sår, skader, størrelse og andre avvik. På landbasis var andelen produksjonsfisk på slakteriene 37 prosent i uke 4, og et større selskap var i en periode oppe i 73 prosent produksjonsfisk. Slik fisk må feilrettes, dvs. at synlige sår og skader må skjæres bort og fisken må derfor selges som filet uten skinn, eller som mindre biter.
Langvarig sykdom
Oppdrettslaks blir naturligvis ikke produksjonsfisk over natten. Slik fisk er resultatet av langvarig og trolig smertefull sykdom inntil de blir nødslaktet. Det er lettvint å avskrive en død laks kun som «dødfisk», men den er naturligvis et resultat av ulike sykdomstilstander, akkurat som hos oss mennesker. Det er nærliggende å trekke frem noen alvorlige sykdommer hos oss mennesker for å illustrere hvordan fisken har det.
Kronisk gjellebetennelse forårsakes av bakterier, virus og parasitter, ofte samtidig, og resultatet er sammenvokste gjeller som ikke er i stand til å ta opp tilstrekkelig mengde oksygen. Den åpenbare parallellen hos mennesker er KOLS (kronisk, obstruktiv lungesykdom). Du blir tungpustet, immobilisert og må trolig ha pustehjelp hvis du utvikler KOLS.
Oppdrettslaks har ofte små hjerter eller avvikende hjertefasong sammenliknet med villaksens hjerter. Normal hjertestørrelse og -fasong er viktig for best mulig hjertefunksjon. I tillegg rammes oppdrettslaks av tre ulike virussykdommer som alle påvirker hjertet negativt. Som hos mennesker med hjerteinsuffisiens resulterer dette i redusert blodsirkulasjon, kortpustethet og utmattelse.
Både lakseoppdrett og kyllingoppdrett er intensive flokkdyrproduksjoner med mange likhetstrekk, også hva angår sykdommer. Eksempelvis har hjertesykdommer og stressrelatert dødelighet under transport forårsaket store tap og dårlig velferd i kyllingoppdrett. Doktorgradsavhandlingen til Merete Forseth ved NMBU 29. november 2024 (1) har vist at dødelighet og hjerteproblemer har blitt redusert ved overgang til en mere saktevoksende kyllingrase og bedre plass for dyrene.
Vintersår er store, åpne hudsår på fiskens kroppssider. Tilstanden er å sammenlikne med store brannskader i huden hos mennesker. Slike sår er svært smertefulle og livstruende hvis de ikke behandles. Hos laks resulterer slike sår, i tillegg til smerte, alvorlige forstyrrelser i væskebalansen, blodtap og er dessuten inngangsport for bakterier.  Vintersår er en av de viktigste årsakene til den høye dødeligheten i norsk lakseoppdrett.
Hvis vi makter å sette oss inn i konsekvensene av de sår og skader vi ser hos oppdrettslaksen, skjønner vi kanskje at «dårlig dyrevelferd» angår noe langt viktigere enn hele populasjonen; det angår først og fremst enkeltindividet, akkurat det som er dyrevernlovens intensjon.
Dyrevelferd vs. dyreplageri
Dårlig dyrevelferd i tradisjonelt husdyrbruk er ofte resultat av personlige tragedier og psykiske lidelser, men også kunnskapsmangel og dårlig økonomi. I lakseoppdrett er mekanismene annerledes. Her er kunnskapsgrunnlaget meget godt, økonomien er god og ressursene store. På global basis registrerer man at massedødelighet (mass mortality events) later til å bli stadig hyppigere forekommende (2), særlig i store oppdrettsnasjoner som Norge, Canada og Storbritannia (Skottland). Dette er i de fleste tilfeller et resultat av produsert risiko; dvs. effektivisering, industrialisering og modernisering som ikke harmonerer med de biologiske krav og utfordringer.
Når høy dødelighet, dårlig dyrevelferd og redusert kvalitet på oppdrettslaksen opptrer i et slikt omfang vi har sett de senere år, bør ikke dette komme som noen overraskelse. Man kan heller ikke skylde på giftige alger, ribbemaneter og andre miljørelaterte forhold. Selv om dødeligheten kan opptre i episoder, er den i de fleste tilfeller et resultat av daglige, langvarige biologiske påkjenninger som i mange tilfeller ikke kan karakteriseres som annet enn (bevisst) dyreplageri og er langt verre enn «bare» dårlig dyrevelferd.
Referanser:
- Health and mortality in two broiler hybrids differing in growth rates. (Helse og dødelighet hos to slaktekyllinghybrider med ulik veksthastighet) PhD thesis, Merete Forseth. Norwegian University of Life Sciences 2024.
- Singh GG, Sajid Z, Mather C. Quantitative analysis of mass mortality events in salmon aquaculture shows increasing scale of fish loss events around the world. Sci Rep 14, 3763 (2024). https://doi.org/10, 1038/s41598-024-54033-9
Kommentaren ble publisert i magasinet Dyrenes Forsvarer 2-2025. Trygve Poppe er en av fire gjestespaltister i Dyrenes Forsvarer. De tre andre er Inger Lise Andersen, professor i etologi og dyrevelferd ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Morten Tønnesen, professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger og medlem av Rådet for dyreetikk, og Annichen Kongsvik Sæteren, jurist og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.
LES OGSÃ…:
