FORTSETTER: Fra en dag til en annen gjør dyrevelferdsmeldingen ingen forskjell for laksen, skriver Annichen Kongsvik Sæteren, jurist og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. ILLUSTRASJONSFOTO: Shutterstock
GJESTEKOMMENTAR: Havbrukets dyretragedie trenger en sluttdato, og sluttdatoen ligger ikke i dyrevelferdsmeldingen. Med regjeringens vekt på romslige overgangstider for næringen, kan en se for seg tiår med smertepåførende og dødelig avlusning, skriver Annichen Kongsvik Sæteren, jurist og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.
Annichen Kongsvik Sæteren, jurist og doktorgrads- stipendiat ved Universitetet i Oslo.
Dyrevernretten kan defineres som de rettslige grensene for menneskers samhandling med dyr. Dyrevernretten slik vi kjenner den i dag har røtter i kriminalloven av 1842, da det ble straffbart å vanskjøtte dyr en selv eier. 20. desember 2024 la regjeringen frem stortingsmelding om dyrevelferd. Dyrevelferdsmeldingen er regjeringens utspill til Stortinget om hva den vil gjøre (og unnlate å gjøre) innen det politiske feltet dyrevern.
Temaet havbrukets dyretragedie er valgt ettersom det omhandler en ordinær driftsform som daglig påfører et stort antall individer fisk lidelser, skader og prematur død.
Dyretragedier som «velferdshendelser»
Termen dyretragedier brukes vanligvis om enkelttilfeller der flere dyr er vanskjøttet til døde, av mangel på mat og vann. En slik død er langsom og pinefull. Løsninger som pekes på er ofte mer privat tilsyn (kollegakontroll), mer offentlig tilsyn (Mattilsynet), og bedre vilkår og helse for bøndene. Dyretragedier er avgrenset i tid, sted, involverte mennesker og rammede dyr. Konsekvensen for dyreeieren kan være tiltale, fengselsstraff og tap av retten til å holde dyr.
Termen dyretragedier kan også brukes om aktive handlinger som påfører flere husdyr lidelse med døden til følge. I lakseoppdrett dør fisk akutt som følge av håndtering (typisk avlusning) eller annet. En slik død er pinefull, noen ganger langsom, og andre ganger rask. Denne pinefulle døden rammer titusenvis av fisk, hvert eneste år. Fengselsstraff og tap av retten til å holde dyr har meg bekjent hittil ikke vært brukt for dyretragedier i fiskeoppdrett.
Disse dyretragediene i fiskeoppdrett kalles for «velferdshendelser» i Mattilsynets varslingsskjema. Dette er episoder med «alvorlige velferdsmessige konsekvenser for fisken», jf. akvakulturdriftsforskriften § 14. En skulle tro at en velferdskonsekvens var noe positivt, som en ikke trengte å varsle om. En velferdshendelse kunne kanskje ha vært at man ivaretok fisken litt ekstra, for eksempel ved å unnlate å håndtere den hele perioden i sjøfasen. Bruken av ordet «velferdshendelser» for noe som i realiteten kan være en dyretragedie, er et eksempel på at termen dyrevelferd står i fare for å tømmes for mening.
I 2023 fikk Mattilsynet 1419 meldinger om «velferdshendelser» for oppdrettsfisk. Dette er potensielt 1419 innrapporterte dyretragedier. Disse tragediene kommer i tillegg til «vanlig» dødelighet i fiskeoppdrett. Til sammenlikning registrerte Mattilsynet 83 tilfeller av «alvorlig vanskjøtsel» av landlevende dyr i 2023.
Hvordan kan havbrukets dyretragedie løses?
Noen mulige løsninger på havbrukets dyretragedie er forbud mot visse former for håndtering (som termisk avlusning), påbud om å lage fysiske barrierer mellom oppdrettslaks og frittlevende lakselus, og/eller færre verter for lakselus (les: oppdrettslaks) i fjordene. Tragedien kan også avhjelpes ved å gi hver fisk høyere økonomisk verdi gjennom omlegging av konsesjonssystemet.
Løsningene på havbrukets dyretragedie er altså vesensforskjellige fra løsningene på landbrukets dyretragedie. Havbrukets dyretragedie handler ikke om dårlige kår for dyreeieren. Tragedien handler derimot om at 1) oppdrettene går med overskudd selv med en drift med høy dødelighet og regelmessige dyretragedier, og at 2) denne driftsformen hittil ikke har vært stanset av myndighetene som har ansvaret.
Hvordan lovreguleres havbrukets dyretragedie i dag?
Termisk og mekanisk avlusning av laks ble tatt i kommersiell bruk i 2016. Få år senere kom den første forskningen som viste hvor smertefullt termisk avlusning er for laks. I 2019 varslet Mattilsynet et forbud. To år senere trakk Mattilsynet forbudsvarselet, uten begrunnelse. Fra 2016 til 2023 har den innrapporterte bruken av termisk og mekanisk avlusning økt gradvis til en dobling. I dyrevelferdsmeldingen skriver regjeringen at «skader ved avlusningsoperasjoner er en av de viktigste årsakene til nedsatt velferd hos laks».
Spørsmålet er: Hva så?
Det kan argumenteres for at smerte- og skadepåførende avlusning (som termisk) allerede er forbudt. Det hjelper imidlertid lite når myndighetene gjennom sin praksis tillater det.
Dyrevelferdsloven § 24 fastslår at «dyreholder skal sikre at (…) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer». Den menneskelige interessen i å bruke dyr slik menneskene vil, er relevant ved tolkningen av dyrevelferdsloven. Hensynet til den menneskelige interessen kan imidlertid ikke trekkes så langt at bestemmelsen tillater aktiv skadepåføring av dyr. Det ville ha vært å snu bestemmelsen på hodet, noe en kun gjøre gjennom lovendring.
Dyrevelferdsmeldingens løsning
Gjennom dyrevelferdsmeldingen tar regjeringen ikke til orde for en lovendring for å tillate å påføre oppdrettsfisk skade gjennom avlusningsoperasjoner. Besynderlig nok, så drøfter regjeringen temaet som om det ikke er lovregulert.
Regjeringen foreslår ett konkret tiltak: «Regjeringen vil (…) innføre krav om tiltak som effektivt forebygger påslag av lakselus både på lokalitetsnivå og områdenivå».
Med dette vil en oppnå at frittlevende lakselus ikke lenger når frem til oppdrettslaksen, slik at bruken av (smertefull og skadelig) avlusning på oppdrettslaksen reduseres eller bortfaller. Dersom regjeringens foreslåtte tiltak gjennomføres for alle lakselokaliteter i sjø til enhver tid, så vil det kunne utgjøre et betydningsfullt fremskritt for norsk dyrevelferd og norsk lakseoppdrett.
Dette er det eneste faktiske tiltaket som foreslås for oppdrettsfisk. De øvrige tiltakene kan deles inn i to kategorier. Den første er tiltak som berører praksiser som allerede er forbudte eller utdøende. Dette gjelder bruk av visse arter leppefisk og triploid laks. Den andre er overordnede mål, som målet om maksimalt fem prosent dødelighet for fisk i oppdrett. Dette målet kan bety noe dersom det følges opp av tiltak. Hvilke tiltak som fremmes vil bli synlig når regjeringen legger frem stortingsmeldingen om tillatelsessystemet for havbruk våren 2025.
Dyretragedien fortsetter
Kommentatorer har vært uenige om hvor god dyrevelferdsmeldingen er for oppdrettsfisk. Flere oppdrettere ønsker seg konverteringsordninger (subsidier) for å stimulere til et skifte fra åpne merder til merder med lukkede skott. Dyrevernalliansen har tatt til orde for en maksgrense for dødelighet, og begrensede utvidingsmuligheter for lokaliteter eller oppdrettere med høy dødelighet. Tankesmien Langsikt har argumentert for et forbud mot termisk avlusning.
Fra en dag til en annen gjør dyrevelferdsmeldingen ingen forskjell for laksen. Tusenvis av laks vil utsettes for smertefull og potensielt skadepåførende og dødelig avlusning i dag og i lang tid fremover. Havbrukets dyretragedie trenger en sluttdato, og sluttdatoen ligger ikke i dyrevelferdsmeldingen. Med regjeringens vekt på romslige overgangstider for næringen, kan en se for seg tiår med smertepåførende og dødelig avlusning. Disse dagene som blir til uker og år er dager der dyrevelferdsloven gjelder. Det er dager der det trolig er forbudt med skadepåførende avlusning. En kan miste troen på lovers funksjon av mindre.
Kommentaren ble publisert i magasinet Dyrenes Forsvarer 1-2025. Annichen Kongsvik Sæteren er en av fire gjestespaltister i Dyrenes Forsvarer. De tre andre er Trygve Poppe, professor emeritus i fiskesykdommer, NMBU Veterinærhøgskolen og varamedlem i Rådet for dyreetikk, Inger Lise Andersen, professor i etologi og dyrevelferd ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og Morten Tønnesen, professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger og medlem av Rådet for dyreetikk.
For tips eller innspill, vennligst kontakt kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright på martin@dyrebeskyttelsen.no
LES OGSÃ…:
