30 land har 3R-sentre som skal redusere, forbedre og på sikt erstatte bruken av dyr i forskning, men ikke i Norge. Kostnaden over statsbudsjettet er lav, men både dyrevelferdsgevinsten og den samfunnsøkonomiske gevinsten er stor.
Dyrebeskyttelsen Norge forslår i statsbudsjettet opprettelsen av et norsk 3R-senter. Med et 3R-senter reduseres antallet dyr i forsøk (reduction), forbedres dyrevelferden (refinement), og erstattes dyreforsøk med andre metoder der det er mulig (replacement).
Slike sentre finnes allerede i 30 land, men Norge henger etter – til tross for at vi har en uttalt ambisjon om å være ledende innen dyrevelferd. Vi bruker nærmere 20 prosent av Europas forsøksdyr, men det er liten oppmerksomhet rundt disse dyrene. Opprettelse av et 3R senter ble vedtatt av Stortinget i dyrevelferdsmeldingen som kom for mer enn 20 år siden, men dyrene venter fortsatt på at dette vedtaket skal følges opp.
På tross av dette ble ikke et 3R-senter prioritert i årets statsbudsjett. I stedet ble det overført 4,7 milliarder kroner fra Havbruksfondet til kommunene som legger til rette for fiskeoppdrett. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) forklart dette som en belønning for at kommunene tilrettelegger for verdiskapningen som skjer i disse områdene. Men hva med de mange dyrene som bokstavelig talt ofres for denne verdiskapningen? Dyrene som brukes i forskning for å fremme oppdrettsindustriens effektivitet? De fikk ingenting.
En halv prosent av disse midlene ville vært nok til å opprette et 3R-senter – en investering som ville sikret bedre forskning, større samfunnsøkonomiske besparelser og, ikke minst, bedre dyrevelferd. Med en halv prosent mindre til kommunene, ville de fortsatt fått hele 99,5 prosent av de samme midlene. Er det virkelig for mye å forvente at vi kan sette av en liten del til å forbedre livene til dyrene som ofrer alt for vår velferd?
Vi vet at bedre dyrevelferd gir bedre resultater. Forskningen blir mer presis, mer kostnadseffektiv, og færre dyr trenger å lide. Det enorme forbruket av forsøksdyr i Norge gjør at vi har et særskilt moralsk ansvar for å redusere bruken og bedre forholdene til forsøksdyrene våre. Spørsmålet vi må stille oss er: Har vi viljen til å prioritere dyrene?
Det er ikke pengene som mangler, men viljen til å gjøre en forskjell. Med en liten justering kunne vi sikre bedre forhold for forsøksdyrene, styrke forskningen og være det foregangslandet vi ønsker å være. Er det ikke på tide at vi viser gjennom handling at vi kan prioritere velferden til forsøksdyrene – og ikke bare økonomisk verdiskapning?
Om vi som nasjon kan unne kommunene 4,7 milliarder kroner, kan vi vel også unne dyrene en halv prosent. Det er på tide å gjøre dyrevelferden til forsøksdyrene til en prioritert sak.
Debattinnlegget ble først publisert i Nationen 9. november 2024
LES MER: