DYRS BEVISSTHET: Blekksprut er et av mange virvelløse dyr som, ifølge den nyeste erklæringen om dyrs bevissthet, «The New York Declaration on Animal Consciousness» har bevisst erfaring, skriver filosof Morten Tønnessen. ILLUSTRASJONSFOTO: Shutterstock
GJESTEKOMMENTAR: Hvordan det er å være et dyr, er både et filosofisk spørsmål og et vitenskapelig spørsmål. Hva kan vi vite om dette? spør Morten Tønnessen, professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger og medlem av Rådet for dyreetikk.
Morten Tønnessen, professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger og medlem av Rådet for dyreetikk.
Spørsmålet er viktig blant annet fordi det får konsekvenser for hvordan dyr bør behandles. Den franske filosofen René Descartes (1596–1650) mente at dyr var som en slags kompliserte maskiner, og at de ikke hadde noe indre liv. Når de ga fra seg smertehyl, mente han at det bare var som knirking i maskineriet. Hvis Descartes hadde hatt rett i dette, hadde vi ikke hatt noen forpliktelse til å behandle dyr godt, for det er i stor grad føleevnen, og det indre livet dyr har, som gjør dem i stand til å ha det godt eller dårlig.
Flaggermusens indre liv
Den amerikanske filosofen Thomas Nagel er kjent for artikkelen «What is it like to be a bat?». Han valgte antakelig flaggermusen som eksempel fordi flaggermusen både er et pattedyr som oss, og fordi det samtidig er godt kjent at flaggermusen har en sans som er fremmedartet for oss mennesker. Denne sansen kalles ekkolokalisering, og innebærer at flaggermusen kan navigere ved å sanse ekkoet av lyder som den selv lager. Flaggermusen kan slik føle, fra luften, hvor den befinner seg i miljøet, og sanse om det er byttedyr i nærheten. Siden ekkolokalisering er basert på lyder, og ikke visuelle sanseinntrykk, fungerer denne sansen like godt i mørket.
Et av Nagels hovedpoenger i artikkelen er at vi aldri fullt ut kan forstå hvordan det er å være en flaggermus fordi vi i mangel av sansen ekkolokalisering ikke fullt ut kan leve oss inn i flaggermusens indre liv. Vi kan opparbeide oss en god del vitenskapelig kunnskap om flaggermusens atferd og sanseapparat fra et tredjepersonsperspektiv (såkalt «objektiv kunnskap»). Men siden vi ikke kan oppleve hvordan det er å være en flaggermus, i et førstepersonsperspektiv – slik bare flaggermus kan – vil noe ved flaggermusens indre liv alltid være utilgjengelig for oss. Og det er en vesensforskjell på den typen forståelse vi kan ha med et objektivt blikk, og den typen forståelse vi bare kan få ved å erfare noe selv.
Dyrs indre liv
Samtidig vet vi i dag at flaggermus og andre dyr med føleevne har et indre liv. Subjektiv erfaring hos andre følende vesener er noe vi vet forekommer, men bare delvis kan forstå. Valget av flaggermusen som eksempel er på sett og vis vilkårlig. Vi kunne like godt ha tatt for oss et annet dyr som ligner oss og samtidig har noe unikt ved seg.
Det filosofiske problemet Thomas Nagel tegner opp, kunne også ha blitt generalisert ved å stille spørsmålet: Hvordan er det å være et dyr, altså et følende vesen? Hvor godt grunnlag vi har for å leve oss inn i å være et bestemt dyr, vil variere med hva slags dyreslag vi tar for oss. Vi mennesker har generelt best grunnlag for empati med andre pattedyr, og fugler. Allerede fisk og reptiler byr på utfordringer når vi forsøker å leve oss inn i deres indre liv. Og hva med insekter, og ørsmå ormer – eller krill? Det kan i mange tilfeller være vanskelig å si hvor grensen går mellom vår ofte livlige menneskelige fantasi, og den vitenskapelig baserte kunnskapen vi kan ha om dyr og deres indre liv. Vi er jo også ulikt utrustet når det gjelder grensene for vår innlevelse. Når vi for eksempel føler oss plaget eller truet av dyr, har vi en tendens til å lukke oss, og stenge ned den naturlige empatien vi ellers kan ha med andre levende.
Hva hjerneforskere vet
Som nevnt innledningsvis er hvordan det er å være et dyr både et filosofisk spørsmål og et vitenskapelig spørsmål. I 2012 ble en gruppe vitenskapsfolk på en konferanse i Storbritannia enige om en erklæring om dyrs bevissthet som har blitt kjent som «The Cambridge Declaration on Consciousness». I teksten slo forskerne, som hovedsakelig var eksperter på dyrs hjerner og nervesystem, fast at mennesket langt fra er alene om å ha det nevrologiske grunnlaget for bevissthet.
I erklæringen omtales bevissthet som noe som er knyttet til følelser (eller nærmere bestemt «affektive tilstander») og evnen til å ha en atferd som er forsettlig eller med andre ord styrt av intensjoner. Forskerne anerkjente at dyr, i likhet med noen mennesker, er ute av stand til å kommunisere om sine indre tilstander, og at det derfor er grenser for hva vi kan vite. Likevel var de enige om at vi har vitenskapelig belegg for å si at ikke bare mennesket, men også alle andre pattedyr, og alle fugler, har det nevrologiske grunnlaget for bevissthet. Forskerne la til at det samme antakelig gjelder «mange andre skapninger, inkludert blekksprut» – som var et av dyreslagene det hadde vært presentasjoner om på konferansen.
Hva filosofer tenker
Tidligere i år kom det en ny erklæring om dyrs bevissthet, som går under navnet «The New York Declaration on Animal Consciousness» og ble lansert under et arrangement på New York University i april. Her var noen av de sentrale initiativtakerne filosofer, men også mange naturvitere har sluttet seg til erklæringen. I New York-erklæringen vinkles bevissthet som «bevisst erfaring», noe som innebærer å fremheve førstepersonsperspektivet på bevissthet. I denne mer filosofisk pregede erklæringen slås det fast at vi har sterkt vitenskapelig belegg for å si at pattedyr og fugler har bevisst erfaring. Erklæringen legger til at det er empirisk belegg for å si at det i det minste er en realistisk mulighet for at også reptiler, amfibier og fisker, samt mange virvelløse dyr – inkludert i hvert fall blekksprut, tifotkreps (som inkluderer krabber, hummer og reker) og insekter – har bevisst erfaring.
Disse to erklæringene uttrykker en form for konsensus blant eksperter på dyrs nevrologi, og blant noen sentrale filosofer og naturvitere som har forsket på dyrs atferd. Vi har altså gode grunner til å si at vi kan vite at en rekke ulike dyreslag har bevissthet, og dermed et indre liv, som betyr noe for dem og bør bety noe også for oss.
Kommentaren ble publisert i magasinet Dyrenes Forsvarer 4-2024. Morten Tønnessen er en av fire gjestespaltister i Dyrenes Forsvarer. De tre andre er Trygve Poppe, professor emeritus i fiskesykdommer, NMBU Veterinærhøgskolen og varamedlem i Rådet for dyreetikk, Inger Lise Andersen, professor i etologi og dyrevelferd ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og Annichen Kongsvik Sæteren, jurist og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.
For tips eller innspill, vennligst kontakt kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright på martin@dyrebeskyttelsen.no
