ble lagt til i handlekurven

I et hus oppe i Nittedal, har en ivrig nederlender med en forkjærlighet for dyr drevet landets eneste mottak for flaggermus siden begynnelsen av 2000-tallet.

Tekst: Annette Bjørndalen Søreide. Foto: Jeroen van der Kooij.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Dyrenes Forsvarer 2.2017 

 

E n kort kjøretur utenfor Oslo, finner du et eget hjelpemottak for flaggermus. Dette er Norges eneste mottak eksklusivt for flaggermus, og er godkjent av både Mattilsynet og Miljødirektoratet.

– Flaggermus er fascinerende, små skapninger som man lett blir glad i. De er intelligente og bygger raskt tillit til deg, forteller mannen bak hjelpesenteret, Jeroen van der Kooij.

Da han flyttet til Norge i 1996, var det ingen som drev med redningsarbeid av flaggermus, selv om den er en fredet dyregruppe. Da han kom over noen hjelpeløse flaggermus, begynte ballen å rulle og han opprettet et mottak i 2001. I 2003, flyttet mottaket til Nittedal, hvor han og hjelperne Anke, Keith, Lisa, Glynis og kona Kristin, tar inn skadde og bortkomne flaggermus. Så mange som 650 flaggermus har vært innom mottaket siden det åpnet, og mange av disse får en ny sjanse i livet.

Ivrige ildsjeler

På landsbasis er det cirka 15-20 frivillige som har engasjert seg i å hjelpe flaggermusene. Disse hjelper dyrene med stell og rehabilitering, før de slippes ut i nærområdet igjen. Langtidspasienter og flaggermus med større omfang av skader eller sykdommer, blir fraktet til mottaket i Nittedal.

Ved mottaket får pasientene som kommer inn en full helsesjekk før behandlingen begynner. I noen tilfeller trenger flaggermusen kun en mulighet til å komme seg til hektene, før de kan slippes løs igjen. Voksne dyr som kommer inn til mottaket blir som regel sluppet løs i samme område som de ble funnet. Er det en foreldreløs flaggermus, setter ildsjelene i gang arbeidet som fosterforelder, inntil den er stort nok til å klare seg selv. En flaggermus kan bli inntil 40 år gammel, det er derfor stor nytte å hjelpe de tilbake til naturen.

– Her flasker vi dem opp med spesialmelk og etterhvert med insekter. Ungdyr blir alltid sluppet fra mottaket, med en gradvis tilvenning til utelivet. De får alltid mulighet til å komme tilbake til slippekassene der de finner mat og drikke. Når de blir mere selvstendige vil de etterhvert forsvinne for godt, forklarer van der Kooij.

En brunlangøre får det den trenger av stell på mottaket, inntil den er frisk nok til å slippes ut i det fri (Foto: Jeroen van der Kooij).

Misforståtte skapninger

I Norge har vi 12 flaggermusarter og alle disse lever primært av insekter. Den norske flaggermusen drikker ikke blod, er hverken aggressiv eller utgjør en fare for mennesker. Det er mange myter og misforståelser knyttet til flaggermus, noe van der Kooij prøver å komme til livs.

-Flaggermus flyr ikke i håret (like lite som en svale vil fly i håret), de gnager ikke på bygningsmaterialer i huset og bygger ikke reir. De benytter seg kun av eksisterende hulrom, urinen krystalliserer lett og ekskrementene tørker fort inn. Vanligvis vil man derfor ikke bli plaget av flaggermus i hus.

I tillegg er det kinesiske ordet for flaggermus «fu», som også betyr lykke. Kinesere ser derfor på flaggermusen som et lykkedyr.

Utrydningstruet artsgruppe

Alle flaggermusarter i Norge er fredet og flere av disse står på rødlisten over utrydningstruede arter. Ifølge hjelpeplikten i Lov om dyrevelferd er alle pliktet til å hjelpe dyr i nød. Som tidligere nevnt, kan en flaggermus kan bli inntil 40 år gammel – å hjelpe en syk eller skadet flaggermus er derfor både viktig for å bevare bestanden vår, men også nyttig grunnet dyrets lange levetid.

Ved å sette opp en flaggermuskasse (i ubehandlet tre) på husveggen eller i et nærliggende tre, kan du hjelpe med å bevare bestanden av flaggermus. Slik som at fluesnappere spiser mygg på dagtid, vil flaggermusen gjøre kort prosess på mygg og knott i hagen din på natten. En liten flaggermus, kan fortære hele 1000 knott/mygg i løpet av et døgn. I tillegg spiser den møll, som skader avlinger.

Dette kan du gjøre om du kommer over en skadet flaggermus:

  • ta et bilde før (og etter) du tar i en flaggermus. Bildet kan fortelle mye om dyrets tilstand og eventuelle skader
  • ville dyr kan bite og flaggermus kan i verste fall ha rabies – bruk hansker eller et håndkle når du tar i dyret
  • legg dyret i en eske med et håndkle/papir og et syltetøylokk for vann. Pass på at dyret ikke kan rømme, og ikke glem små hull i kassen som sørger for at dyret får nok lufttilførsel
  • ring Flaggermusmottaket på + 47 91 15 03 65

Fakta

  • Flaggermusmottaket faller inn under Norsk Zoologisk Forening
  • Driftes av ulønnede og frivillige ildsjeler. De får noe støtte av Miljødirektoratet, men de er avhengige av donasjoner og inntekt fra salg av ulike flaggermuseffekter for å ha nok til å drifte mottaket og hjelpe dyrene
  • Flaggermusmottaket har stadig behov for frivillige som kan hjelpe til i sommerperioden (mai-september). Hvis du kunne tenke deg å hjelpe til, kan du kontakte de på e-post eller + 47 91 15 05 65
  • Besøk nettsiden eller på Facebook for å lese mer om mottaket og hvordan du kan engasjere deg i deres arbeid.

Legg igjen et svar