Den store kaninboka

5.00

Vurdert 5.00 av 5

Based on 1 review

Skrive en omtale

1. 

   Vurdert 5 av 5

   Storm – 17. desember 2021

   I 2016 hoppet to små kaningutter helt tilfeldig og helt uplanlagt inn i liivet mitt. Lang historie kort: Det endte med at jeg reddet og adopterte dem. Jeg hadde null peiling på kaniner og tok til internett, hvor jeg snublet over facebook-gruppa til ‘Den store kaninboka’. Der fikk jeg uvurderlig hjelp, råd og vink, og har siden lest både ‘Den store kaninboka’ og ‘Rabbit Behaviour, Health and Care’ (2015) av samme forfatter. Begge disse bøkene er tuftet på forskning og observasjon av kaniner og ikke gamle vaner og tradisjoner. Hvorfor skal en kanin som er like mye “konstruert” for å løpe omkring, sitte i bur mens katter og hunder nyter friheten sammen med menneskene sine? Det er et høyst betimelig spørsmål som forfatteren stilte seg og gjorde noe med. Kaninen er det 3. mest populære kjæledyret, men det mest misforståtte. Boka gir gode råd angående behandling av kaninen som et familiemedlem på linje med hund og katt, forteller hvordan kaninen kan aktiviseres, leiligheten kaninsikres, kaninen i sykdom osv. Masse bilder. Jeg møtte forfatteren for noen år siden, og hun hadde da en kanin som ble 15 år før den døde. Kaniner som får godt stell og mye omsorg, kan bli like gamle som katter og hunder – det er absolutt noe å ta med i regnestykket sitt når en slik hoppesprettball i pels anskaffes. Ellers gjelder også at kaniner ikke er gaver og leketøy til barn, og adopt, don’t shop! Hjelp en kanin (hund, katt…) som allerede er her, ikke støtt og oppmuntre oppdrettere som skal tjene penger på levende, følende liv. Boka anbefales på det varmeste da den gir et moderne innblikk i kaninens ve og vel og samkvem med mennesket og er skrevet med kaninen i fokus, og ikke mennesket. Mennesket er ikke herre over det værende, men værens hyrde, som den tyske filosofen Martin Heidegger uttrykte seg. Jeg er “mine” kaniners verge, ikke eier. Jeg eier kun ett liv og det er mitt eget. La oss alle være kaninhyrder og kaninverger og ikke “kanineiere”. La kaninene være familiemedlemmer på lik linje med hunder og katter. Det er etisk konsekvent og på høy tid!