Dyr kan bli værende hos en dyremishandler gjennom hele livet, selv om forholdene de lever under, bryter med dyrevelferdsloven. Dyrebeskyttelsen Norge mener at dyremishandlernes rettsvern i praksis veier tyngre enn dyrenes, og krever politisk handling.
Under Stortingets næringskomités høring om statsbudsjettet for 2027 tok daglig leder Åshild Roaldset opp de alvorlige konsekvensene av dagens praktisering av dyrevelferdsloven.
Terskelen for å frata dyremishandlere retten til å holde dyr er svært høy. Mattilsynet må ofte gjennomføre gjentatte tilsyn og dokumentere nye lovbrudd før et dyrehold kan avvikles. Dermed kan dyr bli værende i uholdbare forhold i årevis, mens dyremishandleren får fortsette å holde dyr.
Når Mattilsynet taper saker i domstolene, legger avgjørelsene føringer for hvilke saker tilsynet kan gå videre med. Dyrebeskyttelsen Norge mener derfor at problemet ikke kan løses gjennom økte bevilgninger til Mattilsynet alene. Politikerne må ta ansvar for at dyrevelferdsloven gir dyrene den beskyttelsen de har krav på.
Dyrebeskyttelsen Norge la frem seks forslag til politiske tiltak, blant annet:
- Obligatorisk ID-merking av alle familiedyr.
- Raskere og mer effektiv inngripen i alvorlige dyrevelferdssaker.
- Kortere saksbehandlingstid for dyr som er tatt i midlertidig forvaring.
- Strengere regulering av kommersielt salg av hunder og katter.
- En tverretatlig handlingsplan for dyresamlere.
Dyrebeskyttelsen Norges budskap til politikerne var tydelig: Dyrenes behov for beskyttelse mot mishandling og vanskjøtsel må veie tyngre enn dyremishandlernes rett til å fortsette dyreholdet.
