Når vinterkulden setter inn, blir livet ekstra vanskelig for dyr som ikke har et trygt og varmt hjem. Alle har hjelpeplikt: dette må du vite om dyr og kulde
Hvert år hjelper Dyrebeskyttelsen Norge hjemløse katter og andre familiedyr som har vært utsatt for kulde, sult og sykdom. Noen har alvorlige frostskader, og for andre kommer hjelpen dessverre for sent.
Vi oppfordrer alle til å være ekstra oppmerksomme på dyr som kan trenge hjelp i vinter. Husk at du også har en lovpålagt hjelpeplikt overfor dyr i nød.
Et liv ute i kulden
For de fleste av oss betyr vinteren varme klær, fyr i peisen og et lunt sted å trekke inn når kulden biter. For hjemløse dyr er virkeligheten en helt annen.
I Norge finnes det til enhver tid hjemløse familiedyr. Katter utgjør den største gruppen, men også kaniner og andre familiedyr blir forlatt eller kommer bort fra hjemmene sine. Uten ID-merking forblir ofte disse dyrene hjemløse. Og uten kastrering bringer de nye liv inn i en tøff verden.
To fra DOOA sitt nødteam fikk tak i den andre hjemløse kaninen.
I slutten av oktober fant turgåerne Natalia og Peter to kaniner i skogen ved Mortensrud i Oslo. Temperaturen var rundt fem grader. De varslet Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus (DOOA) og klarte selv å fange inn den ene kaninen, en høygravid hunn. Morgenen etter fikk organisasjonens nødteam hentet inn den andre.
Kaninene fikk navnene Natalia og Nils Nordstrand. Lokalavdelingen mener de var blitt dumpet. Takket være turgåernes innsats kom begge i trygghet, og Natalia fikk plass i et fosterhjem før fødselen. Historien viser hvor viktig det er å stoppe opp og reagere når familiedyr blir funnet ute på egen hånd.
Kulde kombinert med vind og fuktighet kan være spesielt belastende. Et dyr som allerede er svekket av sult, sykdom eller skade, vil være særlig utsatt. Uten tilgang på mat, friskt vann og et trygt sted å søke ly, kan vinteren bli en kamp for å overleve.
Katten er ikke skapt for å leve ute i norsk vinterkulde
En vanlig misforståelse er at katter klarer seg godt ute om vinteren fordi de har pels. Men kattene våre er ikke tilpasset et liv utendørs gjennom den norske vinteren. Katter kan få alvorlige frostskader, særlig på ører, poter og hale. I verste fall kan kulden føre til varige skader eller død.
Mattilsynet understreker at katter som oppholder seg mye ute om vinteren, må ha tilgang til et isolert og oppvarmet hus eller oppholdsrom. De må også ha mulighet til å søke ly på en tørr, varm og trekkfri liggeplass.
For hjemløse katter er dette ofte en umulighet. De søker gjerne tilflukt under terrasser, i uthus, garasjer eller andre steder som kan gi noe beskyttelse mot vær og vind. Men slike gjemmesteder gir ikke nødvendigvis tilstrekkelig beskyttelse mot kulden.
Ikke anta at katten har et hjem!
En katt som vandrer alene ute, er ikke nødvendigvis hjemløs. Mange eide katter ferdes fritt utendørs, også om vinteren. Likevel er det viktig at vi ikke automatisk antar at en katt som oppholder seg ute, har et hjem å gå til.
Ser du en katt som stadig oppholder seg i området ditt, virker ustelt og redd, er tynn eller viser tegn på sykdom eller skade, bør du undersøke situasjonen nærmere.
Tegn på nedkjøling
Skjelving og tydelig ubehag
Slapphet, svakhet eller unormal atferd
Stive bevegelser og redusert reaksjonsevne
Kalde kroppsdeler eller tegn på frostskader
Ved mistanke om alvorlig nedkjøling eller frostskader bør veterinær kontaktes raskt. Dyret bør håndteres skånsomt, beskyttes mot videre varmetap og varmes opp kontrollert etter veterinærens råd. Frostskadde områder skal ikke gnis eller masseres.
Det er heller ikke alltid lett å se at en katt trenger hjelp. Katter er flinke til å skjule smerte og sykdom, og en katt som virker sky eller holder avstand til mennesker, kan likevel være i nød.
Det er bedre å undersøke én gang for mye enn å overse et dyr som trenger hjelp.
Du har hjelpeplikt overfor dyr i nød
I Norge har vi en egen dyrevelferdslov som skal beskytte dyr mot unødige påkjenninger og belastninger.
Dyrevelferdsloven § 4 slår fast:
«Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret.»
Dette betyr at hjelpeplikten ikke bare gjelder dyreeiere. Den gjelder oss alle.
Hva slags hjelp som er nødvendig, avhenger av situasjonen. Det kan for eksempel være å kontakte veterinær, varsle eier eller politi, eller sørge for at et dyr som er nedkjølt, kommer i sikkerhet.
Det er viktig å være klar over at en hjemløs katt ikke automatisk regnes som hjelpeløs i lovens forstand. Mattilsynet presiserer at hjemløse katter som kan bevege seg fritt, ikke nødvendigvis omfattes av hjelpeplikten. Er katten derimot åpenbart syk, skadet eller hjelpeløs, gjelder plikten til å hjelpe.
Hva gjør du dersom du finner en katt som kan være hjemløs?
Dyrebeskyttelsen Norge oppfordrer alle til å ta ansvar dersom de oppdager en katt eller et annet familiedyr som kan trenge hjelp.
- Undersøk situasjonen.
Forsøk å finne ut om katten har en eier. Spør naboer, undersøk lokale grupper på nett/SoMe dyr som er savnet og funnet.
- Kontroller om katten er ID-merket hos veterinær eller nærmeste Dyrebeskyttelsen Norge lokalavdeling.
- Følg med på kattens tilstand.
En katt som er tydelig syk, skadet eller nedkjølt, trenger veterinærhjelp. Alle veterinærer har hjelpeplikt i akutte situasjoner og Mattilsynet dekker nødhjelp til eierløse dyr. Kontakt veterinær eller Mattilsynet for råd om videre håndtering.
- Tilby midlertidig beskyttelse.
Dersom det er mulig og forsvarlig, kan du hjelpe katten med tilgang på et lunt og tørt sted, mat og friskt vann mens situasjonen avklares.
- Lag en annonse på dyrebar.no.
Denne kan deles i sosiale medier og du kan printe den ut og henge den opp i nabolaget for å finne eier.
- Kontakt en lokal dyrevernorganisasjon.
Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger kan kontaktes for råd og eventuell bistand. Vær oppmerksom på at lokalavdelingene er basert på frivillig innsats og har begrenset kapasitet og ikke alltid kan ta imot dyr.
- Varsle myndighetene ved alvorlig bekymring.
Mattilsynet skal varsles ved mistanke om alvorlig svikt i dyrehold. Ved akutte situasjoner hvor dyret trenger hjelp og du ikke får tak i eier eller veterinær, kan politiet kontaktes på 02800.
Ikke vent i flere dager dersom dyret viser tydelige tegn på sykdom, skade eller nedkjøling. Da kan tiden være avgjørende.
Slik kan vi forebygge hjemløshet
Dyrebeskyttelsen Norge arbeider året rundt for å hjelpe hjemløse dyr. Våre lokalavdelinger legger ned en enorm innsats for å redde, rehabilitere og finne nye hjem til dyr som av ulike årsaker har havnet på gaten.
Det viktigste arbeidet er imidlertid å forhindre at dyr blir hjemløse i utgangspunktet.
Derfor arbeider Dyrebeskyttelsen Norge for obligatorisk ID-merking av familiedyr og oppfordrer katteeiere og kanineiere til å kastrere dyrene sine.
ID-merking gjør det langt enklere å gjenforene bortkomne dyr med eierne deres. Kastrering bidrar til å forebygge uønskede ungekull og dermed at stadig flere katter og kaniner ender opp uten et hjem.
Å skaffe seg et dyr innebærer et ansvar for hele dyrets liv. Ingen dyr skal overlates til seg selv fordi de ikke lenger er ønsket.
Vær et ekstra par øyne i vinter
Hvert eneste år gjør omsorgsfulle mennesker en avgjørende forskjell for dyr i nød. Noen ganger er det så lite som å stoppe opp, undersøke situasjonen og ta en telefon som skal til for å redde et liv.
Når temperaturen synker, er det ekstra viktig at vi ser dyrene rundt oss.
Ser du et dyr som kan trenge hjelp, ikke bare gå forbi. Din innsats kan være forskjellen mellom liv og død.