
Om hesten til Live Bonnevie ikke kommer til grinden og møter henne, blir det ingen ridetur den dagen. For omtrent 25 år siden endret synet på hester seg for alltid for Live.
Bonnevie har publisert over 250 episoder av Norges største podkast om hest: «Hestenes klan». Under Arendalsuka ledet hun debatten vi arrangerte om hestevelferd, der et av spørsmålene som ble stilt, var om vold mot hester har blitt normalisert.
Hva om noen pisket en hund?
Bonnevie møter meg før Arendalsuka for å snakke om hestevelferd. I samtalen tegner hun et bilde av hvordan det raskt ville kommet reaksjoner dersom noen behandlet en hund slik flere hester opplever å bli behandlet.

Live Bonnevie.
– Om du går forbi en hundeeier som prøver å lokke hunden sin til å hoppe inn buret i bilen, så tenker du neppe over det. Ser du en hesteeier som enten truer eller slår hesten sin med en pisk for å få den inn på en henger, er det ikke sikkert du reagerer på det heller. Hester er jo store dyr. Men la oss snu om på de to:
Hvis du hadde sett at noen slo eller pisket en hund for å få den til å hoppe inn i bilen, ville du ikke reagert ganske sterkt da? Sier Live og lar spørsmålet henge i luften.
Hun poengterer at det er de samme reglene for hester som for hunder. Regler der det å bruke vold ikke er lovlig – men at mange likevel behandler hestene helt annerledes enn hunder. Hun fremhever også at belønningsbasert trening er mindre vanlig for hest enn for hund.
Hesten er ikke et redskap
Tilbake til da alt endret seg. Bonnevie har ikke alltid hatt det blikket på hester som hun har i dag.
– Som hestejente lærte jeg, som så mange andre, at man drar i tøylene, sparker med hælen og bruker pisken hvis det trengs. Det var ikke ondskap, det var bare sånn det var, sier hun og forteller videre om et tydelig vendepunkt:
– Jeg var på et kurs med en amerikansk trener på slutten av 90-tallet og fikk et råd jeg aldri hadde fått før: «Gå ned på beitet, ta tak i halen til hesten og tenk at i dag er det han som bestemmer.» Jeg gjorde det – og hesten min gjorde akkurat det treneren hadde sagt. Han foreslo noe. Han ledet meg bort til et sted hvor det en gang hadde vært en grind, og på den andre siden av gjerdet var det grønnere gress. Det var som om han sa: «Dette er det jeg vil.» Da klippet jeg hull i gjerdet for hesten min, og etter det gikk jeg aldri tilbake til å behandle hester som før.
Hun hadde stilt hesten sin et ordløst spørsmål, og han svarte faktisk på det. Den erfaringen endret alt for Live – hvordan hun trente hesten sin, hvordan hun lyttet og hvordan hun tenkte.

I dag har hun vært tett på hest i over 40 år. I møtet med egen riding har hun kjent på det hun kaller «en kognitiv dissonans»:
– Først må du ta inn over deg alt du har gjort før. Og det er smertefullt. Men den virkelig krevende jobben er å finne en ny vei med hestene – og lære å snakke et nytt språk. Det er en livslang reise, sier hun.
En ny generasjon
Ved å bidra til å øke kunnskapen om hesters naturlige behov og atferd, er håpet at stadig flere skal forstå at hester er levende vesener med egne behov, følelser og grenser – ikke lydige roboter eller bruksgjenstander.
I arbeidet med podkasten sin liker Live å tenke på det som å kaste ut små frø av kunnskap, som ligger klare til å spire når det regner – og litt etter litt føre til endring.
– Heldigvis kjennes det ut som vi er midt i et paradigmeskifte. Om du før la ut et innlegg og spurte om råd fordi hesten din løp ut med deg, fikk du tips om sterkere bitt og strammere nesereim for å få bedre kontroll. I dag spør flere og flere: «Hvorfor løper hesten din ut med deg?» forteller Live og smiler.
Håpet er at nye generasjoner vokser opp med et annet språk i møte med hestene. At de ikke starter med å lære å dra, sparke og slå – men å spørre, lytte og forstå.

I episode 254 av podkasten kan du høre hele debatten om hestevelferd fra Arendalsuka.
Og i episode 22 av HESTENES KLAN – Aldri for sent å åpne nye dører. Kan du høre om da Live spurte hesten sin hva den ønsket.

Debatten om hestevelferd under Arendalsuka.