Sikre livskvalitet for dyrene

LIVSKVALITET: Thelma nyter livet etter å ha fått hjelp fra Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus. FOTO: Monica Løvdahl/Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus

Det handler ikke bare om å dekke deres biologiske behov eller opprettholde deres fysiske helse. Dyrene skal være egnet til å bli omsatt eller holdt midlertidig uten å bli påført unødige belastninger.

Organisasjonsveterinær Lillian Auliff

Alt arbeidet vi gjør i Dyrebeskyttelsen Norge er underbygget av Lov om dyrevelferd, eller Dyrevelferdsloven, fra 2010. Loven er en superoppgradering fra den tidligere Dyrevernloven fra 1977, og anerkjenner dyrs egen verdi fremfor bare nytteverdien de måtte ha for mennesker. I dag innser vi at dyrevelferd ikke bare handler om å beskytte dem mot lidelse, men også om et dyrs subjektive opplevelse – altså hvordan dyret selv opplever eget liv.

I tillegg til Dyrevelferdsloven er omplasseringsorganisasjoner underlagt noen andre lover, og Mattilsynets tolkning av dem.

Sentrale forskrifter

Forskriften om omsetning og midlertidig hold av dyr gjelder for alle som driver med omplassering av dyr i Norge. Når lokalavdelinger tar inn dyr for oppstalling, rehabilitering og omplassering, må vi forholde oss til innholdet i forskriften.

Veilederen til Forskriften om omsetning og midlertidig hold av dyr, som er skrevet av Mattilsynet, forklarer hvordan forskriften bør følges i praksis.

Alle som har lederrolle i en lokalavdeling, bør være godt kjent med forskriften og den tilhørende veilederen.

Noen ting er ganske åpenbare – dyrene våre må passes av «et tilstrekkelig antall personer med nødvendige kunnskaper og ferdigheter» og «skal ikke omsettes eller overlates til personer som det er grunn til å tro at ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig».

Skriftlige rutiner

Noen ting er mindre åpenbare, som forskriftens krav om skriftlige rutiner. Alle omplasseringsorganisasjoner er pålagt å ha skriftlige rutiner om omtrent alt de gjør, inkludert «kompetanse, fôring og stell, tiltak for å forhindre smitte mellom dyr og beredskap for å ivareta dyr i tilfelle brann eller andre nødsituasjoner». Et system for å dokumentere at de skriftlige rutinene følges må også være på plass.

Det er også betydelige krav til dokumentasjon for hvert enkelt dyr, inkludert bevaring av alle veterinærjournaler. Når et dyr omplasseres, skal all dokumentasjon om det enkelte dyr følge med, i tillegg til skriftlig informasjon om «dyreartens fysiologiske og atferdsmessige behov, blant annet kravene til levemiljø, fôring og stell».

Livskvalitet for dyrene

Teksten minner oss også om vårt ansvar for å sikre høy livskvalitet for dyrene våre. Det handler ikke bare om å dekke deres biologiske behov eller opprettholde deres fysiske helse. «Dyrene skal være egnet til å bli omsatt eller holdt midlertidig uten å bli påført unødige belastninger. Det skal tas hensyn til dyrets atferd, sosialisering, helse og alder», sier forskriften. Veilederen utvider: «Dyret må ha en atferd, helse og alder som gjør det egnet for omplassering slik at det ikke påføres unødig belastning og påkjenning. Ikke alle dyr egner seg for omplassering. Dette kan for eksempel skyldes atferdsforstyrrelser, manglende sosialisering, kronisk sykdom eller andre tilstander som gjør det vanskelig å finne en god og varig løsning for dyret. En sky og redd hund eller katt med dårlig relasjon til mennesker, egner seg ikke for omplassering. En katt som er vant til å gå fritt ute, bør ikke omplasseres til et liv som innekatt».

Vi må alltid evaluere om vi klarer å gi hvert dyr god nok velferd gjennom hele oppholdet. Vi må kunne tilby dem en god fremtid, men også vurdere hva de må gjennom for å komme dit. Våre beslutninger må være basert på hva som er best for dyret, selv når det ikke stemmer med det som føles best for oss.

LES OGSÅ:

Når omsorgen kommer ut av kontroll

Bygge et sikkerhetsnett