Arendalsuka: Hva er egentlig dyrevelferd?

Det er behov for mer kunnskap om hvordan dyr kan få bedre velferd, mener Erica Hogstad Fjæran, etolog og prosjektleder for DyrePrat. På dyrevelferdsscenen under Arendalsuka inviterer hun til en samtale om dyrevelferd.

– Vi må ta en dyreprat for å snakke mer om dyrevelferd, åpner Fjæran.

Etologen er en av ni foredragsholdere på dyrevelferdsscenen under Arendalsuka. I to dager setter Dyrebeskyttelsen Norge sentrale og viktige dyrevelferdsspørsmål på agendaen gjennom to politiske debatter med hvert sitt innledende foredrag, og sju separate foredrag.

– Hva er egentlig dyrevelferd?

– I dag er det større faglig konsensus på hva som er god dyrevelferd, og vi har mye kunnskap på hver enkelt art. Det finnes utallige forskningsstudier fra ulike miljøer. Forskningen blir stadig mer detaljert og spesifikk, svarer Fjæran, og utdyper:

– Vi har domestisert flere arter av pattedyr, samt fugler og fisk, og de trenger miljøer som oppfyller deres naturlige behov. Vi gir dem maten de trenger hver dag, og da trenger de noe å engasjere seg med og bruke resten av våkentiden sin på. Vi trenger derfor mer kunnskap om hva dyrevelferd betyr for individet, og hvordan dyr skal aktiviseres for å ha god velferd.

Alltid dyr, alltid dyrevelferd

Mastergrad i husdyrvitenskap og etologi. Videreutdannelse i dyreassisterte intervensjoner, prosessledelse og prosjektdesign. Utveksling i Canada innen husdyrproduksjon, feltarbeid i Tanzania. Vurderte å bli veterinær. Interessen for dyr begynte tidlig, veldig tidlig.

– Jeg har alltid vært interessert i dyr. Jeg tror det begynte da jeg ble født, ler Fjæran i telefonen fra Steinkjer.

– Da jeg var fire og var hos farmor, insisterte jeg på at hun skulle behandle meg som en hund. Jeg ville at hun skulle gå på butikken med meg som en hund i bånd.

– Og det gjorde dere?

– Ja! ler hun.

– Folk syntes det bare var koselig.

– Hadde du et romantisk forhold til dyr som barn?

– Jeg har vært innom alle faser. Da jeg bodde i California, ble jeg ekstra Disney-eksponert, og så har jeg periodevis vært en ganske «hardcore» dyreverner. Jeg skulle bli veterinær, men innså at det ikke passet meg. Jeg har også vært engasjert i Dyrebeskyttelsen Norge i Trondheim, svarer hun, og understreker:

– Jeg innså til slutt at jeg måtte forfølge dyreinteressen og studere etologi.

Flere etologer i tverrfaglig samarbeid

Prosjektet DyrePrat skal bidra til økt kunnskap, kommunikasjon og samarbeid om vitenskapelig basert dyrevelferd. Etologi er studiet av atferden til dyr i deres naturlige miljø, og er en gren av biologi med vekt på å forstå hvordan og hvorfor dyr oppfører seg slik de gjør. Etologer observerer og analyserer dyreatferd for å avdekke mønstre, årsaker og funksjoner.

DyrePrat jobber for mer tverrfaglig samarbeid om dyrevelferd.

– Tradisjonelt sett har veterinærer håndtert dyrevelferd. Den dyrevelferdsfaglige kunnskapen begynner å bre om seg og den fysiske helsen er viktig, men jeg mener det er behov for å styrke den tverrfaglige kunnskapen om dyrevelferd på sikt, sier prosjektlederen.

Hun begrunner det med:

– Vi har såpass god kunnskap om atferd og behov at det er viktig å få inn etologer i strategiske stillinger som gjelder dyrevelferd. Vi er få etologer i forhold til veterinærer. Det ville styrket dyrevelferden å få inn etologi og andre fagområder som fôr og avl, sammen med veterinærer, og utvikle det tverrfaglige samarbeidet om dyrevelferd. Dyr har både generelle og artsspesifikke behov – da må vi ut av siloene og finne sammen for mer helhetlig dyrevelferdskunnskap.

En samtale om dyrevelferd

Torsdag 15. august står Fjæran på dyrevelferdsscenen i Arendal. Det blir en samtale om dyrevelferd der publikum inviteres med.

I et intervju med Naturviterne uttalte hun: «Etologi er for dyr det samme som psykologi er for mennesker. Siden dyr ikke snakker vårt språk, må vi studere deres atferd og analysere resultatene for bedre å forstå deres liv og behov».

– Dyrene har sterke sanser som vi har byttet med verbalt språk, og gir mye uttrykk for sine behov gjennom atferd og kroppsspråk. Men tale til tross, omtrent 70 prosent av menneskelig kommunikasjon er faktisk også kroppsspråk, forklarer etologen.

– Våre meninger er av sekundær betydning. Dyrene kan vise oss hva og hvordan de opplever ting, hva de føler, hva de foretrekker, sosialt liv, osv. Dette har vi mye kunnskap om i dag, og da må vi anvende kunnskapen overalt hvor vi holder dyr.

---

DYREPRAT:

DyrePrat skal øke kunnskap, kommunikasjon og samarbeid om faglig dyrevelferd. DyrePrat skal også synliggjøre dyrevelferdsarbeidet som foregår på norske husdyr. Husdyrene omfatter dyr i landbruket, familiedyr og dyr som brukes i konkurranser. Prosjektet er initiert av Trøndelag Bondelag, med en rekke samarbeidspartnere og bidragsytere fra husdyrnæringen, norsk landbruk, offentlig virksomhet, forskning, utdanning, og flere andre.

Målsetting:

• Øke kunnskap og kompetanse om faglig basert dyrevelferd
• Kommunisere og bygge bro mellom ulike interesser, målgrupper og fagfelt innen dyrevelferd
• Kartlegge kunnskapsnivå om faglig dyrevelferd blant de som eier og jobber med dyr i Trøndelag
• Bidra til økt rekruttering til dyrerelaterte utdanninger

Prosjektperiode:

August 2022 – juli 2025

Kilde: dyreprat.no