Status hjemløse dyr 2018: Krever handling etter nok et rekordår

I 2009 ga Dyrebeskyttelsen Norge ut rapporten «Hjem, kjære hjem», som viste at 3641 dyr fikk hjelp i løpet av året. 10 år etter, er antallet hjemløse dyr som får hjelp av organisasjonen mer enn doblet. Dyrene som kommer inn er ofte umerkede og bortkomne familiedyr, eller dyr som har blitt dumpet av eier. I 2018 brukte Dyrebeskyttelsen Norge over 22 millioner kroner på praktisk hjelp til dyr i nød, og 12 millioner gikk til å dekke veterinærbehandling og ID-merking av dyr.

– Disse dyrene har i praksis ingen rettsvern. Når man ikke kan identifisere en eier er dyret i praksis ikke beskyttet av lovverket.  Dette var nok ikke Stortingets intensjonen da vi fikk Lov om dyrevelferd i 2010. Obligatorisk ID-merking er en enkel og åpenbar løsning. ID-merking er en engangskostnad som dekkes av dyreeier og det er en enkel prosedyre som kan utføres på alle dyreklinikker. Nå er det på tide at disse dyrene får rettsikkerheten sin ivaretatt», sier veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset.

Det er dessverre ikke unikt at nordmenn dumper familiedyret, når de går lei. Dumping av dyr øker i forbindelse med feriene, og det oppdages til stadighet dumpede familiedyr i søppelcontainere, langs veier og i skogholt. Å hensette et dyr i hjelpeløs tilstand er et brudd på dyrevelferdsloven, men kun et fåtall blir straffeforfulgt for å gjøre dette.

ID-merking øker dyrenes rettssikkerhet ved at det blir enklere å spore opp og straffeforfølge dyreeiere som dumper dyr eller utfører vold og vanskjøtsel mot disse. Dette vil kunne virke forebyggende for å forhindre fremtidig dumping og voldsutøvelse mot dyr. Er dyret ID-merket, vil det være enklere å gjenforene funnet dyr med eier. Obligatorisk ID-merking vil også gjøre at man tenker seg om to ganger før man skaffer seg dyr.

– Spania har allerede innført obligatorisk ID-merking, Nederland og Belgia følger etter. I andre land konkluderer man at det er et godt tiltak for dyrene og besparende for myndighetene med obligatorisk-ID merking. Det er merkelig at norske myndigheter har en annen oppfatning, samtidig som de fraskriver seg ansvaret for hjemløse dyr, forklarer Roaldset.

Fjorårets statistikk viser at det trengs strakstiltak for å få bukt med det som er et menneskeskapt problem. Det har vært en jevn økning i antall dyr som får hjelp de siste årene og Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger opplever til stadighet å måtte sette inntaksstopp grunnet fulle hjelpesentre. Dyrebeskyttelsen Norge planlegger derfor å holde en markering foran Stortinget i november, for å belyse problematikken, samt kreve handling fra myndighetene.

I 2019 samler Dyrebeskyttelsen Norge inn brukte kosedyr fra private hjem. Kosedyrene skal representere de dyrene som fikk hjelp i løpet av 2018, og organisasjonen ønsker å samle inn 8300 kosedyr til markeringen på Eidsvoll plass.

– Dyeskyttelsen Norge har arbeidet for at familiedyr skal ID-merkes i over 40 år.  Når antall dyr som får hjelp stadig øker må landbruksministeren ta grep.  Situasjonen er uholdbar for tusenvis av dyr, sier Roaldset. Den estimerte kostnaden som skulle vært dekket av staten ved Mattilsynet i henhold til «nødhjelpsforskriften» for 2018 er på over 5 millioner.  Staten sparer mye på å dumpe ansvaret for nødhjelp til dyr over på frivillige. Nå er det på tide at ansvaret plasseres der det hører hjemme, nemlig hos dyreeier, sier Roaldset.

I løpet av markeringen ønsker Dyrebeskyttelsen Norge å overrekke de 8300 kosedyrene og en symbolsk faktura til landbruksminister Olaug Bollestad (KrF). Denne fakturaen viser summen myndighetene lemper over på Dyrebeskyttelsen Norge hvert år, ved å fraskrive seg ansvaret for de hjemløse dyrene.