Skip to main content
search
0
Nyheter

Skal vi godta en lovstridig næring?

Av 20. desember 2016mai 10th, 2023Ingen kommentarer

Stortinget har i dag kommet med en innstilling som vil videreføre pelsdyrhold i nettingbur. Et dyrehold som har stor motstand i befolkningen, og i tillegg synes å stride med lov om dyrevelferd av 2009 (dyrevelferdsloven).

I dag kom innstillingen fra Stortingskomiteen om fremtiden til pelsdyrene i bur. En innstilling som går for en fortsettelse av pelsdyroppdrett i Norge. Flere andre land har imidlertid valgt å lytte til befolkningen og sunn fornuft, og lagt ned denne næringsformen.
Igjen ser vi at dyrevelferd må vike for produksjonen av et luksusprodukt, selv om det virker som at Pelsdyrforskriften strider med norsk lov. Som jurist, ønsker jeg derfor å angripe denne debatten med lovverket i hånden, og håper at Stortinget snur innen den endelige avgjørelsen i januar 2017.

Gjemmer seg bak gamle forskrifter

Landbruks- og matdepartementet skriver i sin rapport om pelsdyrnæringen (meld.St.8) at pelsdyrhold ikke strider med dyrevelferdsloven. Dette begrunner de med at det på tidspunktet for ikrafttredelsen av dyrevelferdsloven allerede eksisterte en forskrift for pelsdyrnæringen, og at det ble laget en ny forskrift i mars 2011, som viderefører driften av pelsdyrfarmer. Departementet mener dette vil si at pelsdyrhold som følger forskriften er innenfor loven, og at dyrehold som eksisterte på tidspunktet for ny lov måtte være spesifikt nevnt hvis det skulle bli ulovlig.
Dyrebeskyttelsen Norge vil understreke at en lov alltid går foran forskrift. Argumentet om at det finnes en forskrift og at pelsdyrhold derfor er i henhold til dyrevelferdsloven, er slik sett et dårlig argument.
Når det gjelder argumentet med at dyrehold må være spesifikt nevnt for å regnes som ulovlig, vil Dyrebeskyttelsen Norge rette oppmerksomheten mot forarbeidene til loven. Her heter det at ”Økt kunnskap og endringer i holdninger til dyr vil påvirke anvendelsen av loven.”. Det står også at ”Norsk dyrevelferdslov må bygge på holdninger, tradisjoner, verdier og normer blant landets innbyggere, samtidig som den skal legge avgjørende vekt på gjeldende faglig kunnskap. Tradisjon, kultur og religion kan dermed ikke alene være avgjørende for å tillate handlinger som faglig fremstår som dyrevernmessig uforsvarlige.”.
Den kunnskapen vi har om pelsdyrenes behov er i stadig utvikling. Det er slik at rovdyrenes behov er så forskjellig fra andre produksjonsdyr, at denne driften fremstår som faglig dyrevernmessig uforsvarlig. Dette støttes av rapporter som har kommet fra blant annet Den norske veterinærforening og Mattilsynet, samt høringsuttalelser.

Denne rødreven vil aldri få oppleve et liv ute i naturen, men blir fostret opp fra dagen den er født til dagen den blir avlivet, innestengt i et lite nettingbur. (Foto: Nettverk for dyrs frihet/Dyrebeskyttelsen Norge).

Til sakens kjerne

Vi trenger ikke lenger pels for å holde oss varme på vinteren. Pelsproduksjon er heller ikke lenger allment akseptert. Dette gjenspeiles av økt motstand i form av demonstrasjoner og underskriftskampanjer.
Dyrevelferdsloven § 3. Generelt om behandling av dyr, sier ”Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.”.
Landbruks- og matdepartementet påpeker at det alltid vil være noen påkjenninger og belastninger for produksjonsdyr og at dette må tolereres, også innen pelsdyroppdrett. Derfor er påkjenningene og belastningene for pelsdyrene, etter deres mening, ikke unødige.
Forarbeidene til loven sier at ”Det må legges vekt på om påkjenningen er forårsaket av mennesker, hva som er formålet med å utsette dyr for slik påkjenning og om handlingen er allment akseptert.”.
Dyrebeskyttelsen Norge mener at pelsdyroppdrett gir dyr en dårlig velferd for et luksusprodukt som vi ikke er avhengige av. Dette skiller pelsdyrene fra produksjonsdyrene som brukes til produksjon av mat, og gjør at pelsdyrenes påkjenninger og belastninger lettere vil kunne sies å være unødige.

Urealistisk med bedre levevilkår for pelsdyrene

Rovdyrene som holdes i små nettingbur, klarer ikke å tilpasse seg dyreholdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det er påvist både aggressiv adferd og skader som viser at dyrene ikke tilpasser seg den måten pelsdyroppdrettet blir drevet på. Dyrene har en altfor lav tamhetsgrad og kan dermed ikke håndteres på en skånsom måte. Departementet foreslår blant annet å regelfeste økt tamhetsgrad og færre mink per bur som tiltak for å bedre situasjonen.
Dyrevelferdsloven § 22. Generelle vilkår for hold av dyr, sier ”Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.”. Forarbeidene til loven sier i denne forbindelse ”I høringsnotatet fremgikk det at departementet ønsker å lovfeste et krav om at dyr som holdes skal kunne tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Dette innebærer at dyret må kunne tilpasse seg både selve måten det holdes på og det miljøet det tilbys, for at holdet skal bli ansett som lovlig.”.
Vi mener at forslagene til endringer i regelverket som er fremstilt i departementets rapport, ikke vil føre til en god nok forbedring av dyrenes vilkår slik at lovens krav vil være oppfylt.  For å få til et forsvarlig dyrehold som vil være innenfor loven, må pelsdyroppdrettere bruke mye mer tid på dyrene og man må finne alternativer til nettingbur. Dette har næringen selv sagt er urealistisk. Derfor mener Dyrebeskyttelsen Norge at det er lite sannsynlig at denne paragrafen kommer til å bli fulgt av pelsdyrnæringen.

Dyrebeskyttelsen Norge konkluderer med dette at det er belegg for at pelsdyroppdrett bryter med dyrevelferdsloven. Pelsdyrnæringen kan ikke realistisk sett konvertere til driftsformer som er dyrevelferdsmessig forsvarlig, grunnet de store kostnadene dette ville medføre. Grunnlaget for vår påstand er uttalelser i departementets rapport, fra blant annet næringen selv, Mattilsynet og Den norske veterinærforening.

Kilder: 
Torstein Eckhoff: Rettskildelære (1. utg 1971, 5. utg 2001) ISBN 9788251839884
LOV-2009-06-19-97- Lov om dyrevelferd                     
Ot.prp.nr.15 (2008-2009) Om lov om dyrevelferd 
Innst.O.nr.56 (2008-2009) Innstilling fra næringskomiteen om lov om dyrevelferd
FOR-2011-03-17-296 Forskrift om hold av pelsdyr
Landbruks og matdepartementet Melding til stortinget (meld. St. 8.) Pelsdyrnæringen. 

Hei og takk for at du tar kontakt med Lisaklinikken.

Vi driver en gratis klinikk for dem som ikke har mulighet til å benytte andre tilbud. Derfor er vi nødt til å stille visse krav:

  • Vi er ikke en klinikk for de som syntes det generelt er dyrt med veterinær, men som kan prioritere det.
  • Vi er ikke en klinikk for de som har forsikring på sitt dyr, eller som har brukt sin forsikringspremie.
  • Vi legger ikke til rette for avl, og tar ikke imot valpekull. Står du allikevel i en vanskelig situasjon (tjuvparring el. lign.) ta kontakt for vurdering.
  • Vi tilbyr ikke hd/ad røntgen, med mindre sykdom mistenkes etter konsultasjon.
  • Vi utfører ikke komplisert kirurgi og ortopediske inngrep. Spør om du er usikker.
  • Vi anbefaler årlig vaksinering andre steder enn hos oss. Her finnes det allerede rimelige tilbud, med god oppfølging.
  • Vi tilbyr ikke reisevaksiner eller attestering i pass for dyr.
  • Vi tilbyr ikke separat kremering.

Er du usikker på om du oppfyller kriteriene, ønsker vi allikevel at du tar kontakt. Vi er imøtekommende og hyggelige, og ønsker det beste for dyr og mennesker.

Skriv gjerne litt om deg selv og din situasjon og hva henvendelsen gjelder, så vil vi svare deg så fort vi kan.

Mvh,
Lisaklinikken

    E-post for timeforespørsel