43 prosent av alvorlige bekymringsmeldinger om dyr blir ikke fulgt opp av Mattilsynet. Dyrebeskyttelsen Norge er bekymret for bevilgningen til Mattilsynet i regjeringens forslag til statsbudsjett. Manglende reell økning i midlene truer både dyrevelferden og tilsynsarbeidet.
– Vi ser at 43 prosent av bekymringsmeldingene som vurderes som alvorlige og som krever oppfølging fra Mattilsynets avdelinger, avsluttes uten videre oppfølging på grunn av manglende ressurser. Dette er et tydelig signal om at Mattilsynet ikke har tilstrekkelige ressurser til å håndtere alle sine oppgaver på en god måte, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
I statsbudsjettet løfter regjeringen særlig fram viktigheten av beredskap, og at Mattilsynet har et stort ansvar for å sikre beredskapen i samfunnet innen mat- og drikkevannsforsyningen. De skriver: «Verden har blitt mer farlig og mer uforutsigbar. Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig.»
I dagens situasjon er det riktig og viktig å prioritere beredskap. Dyrebeskyttelsen Norge frykter imidlertid at når midlene til Mattilsynet ikke økes mer, kan dette gå på bekostning av dyrevelferden.
Skuffende for dyrene
En økning på 3,1 prosent i Mattilsynets budsjett høres positivt ut, men når det tas høyde for pris- og lønnsvekst, står tilsynet i praksis økonomisk omtrent på stedet hvil – til tross for et omfattende og krevende samfunnsoppdrag.
– Når regjeringen sier at dyrevelferd er viktig, må dette også vises i budsjettet. Det er skuffende at det ikke foreslås en reell økning i bevilgningene til Mattilsynet, og at eventuelle økninger ikke er øremerket arbeidet med dyrevelferd, understreker Roaldset.
Dyrebeskyttelsen Norge mener at dyrevelferd bør skilles ut fra Mattilsynet og legges til en ny etat som utelukkende har ansvar for dyrevelferd.
Enormt mange oppgaver
– Mattilsynet har et omfattende ansvar i tillegg til dyrevelferd – alt fra plante- og dyrehelse, mattrygghet og vannkvalitet til kosmetikk og kosttilskudd. Med et så bredt mandat risikerer vi at dyrene havner bakerst i køen når ressursene skal fordeles, sier Roaldset.
Dyrebeskyttelsen Norge ber regjeringen og Stortinget om å styrke arbeidet med dyrevelferd gjennom tydeligere prioriteringer, øremerkede midler og en vurdering av å opprette en egen dyrevelferdsetat.
