DYREHAMSTRING: Mange dyresamlere vil nekte andre tilgang til hjemmene sine. Hjemmet er ofte ekstremt rotete, skittent og illeluktende – synlig ekskrement er vanlig. Dessverre er det ikke uvanlig å finne døde dyr. FOTO: Stockabobe.com
Dyrehamstring er en psykisk lidelse som går utover dyrs velferd. Vi oppfordrer våre lokale avdelinger til å vurdere hvem de bruke som fosterhjem nøye, og sette grenser for hvor mange dyr et fosterhjem eller adoptivhjem kan ha til enhver tid.
Organisasjonsveterinær Lillian Auliff
Dyrehamstring, eller dyresamling, er definert som samling av så mange dyr at eieren ikke er i stand til å dekke deres grunnleggende behov, som mat, rengjøring og sosialisering.
I de fleste tilfeller, mister dyreeieren med gode intensjoner kontroll over tid. Uten kastrering blir de to «fluffy» kattungene til 10 – og snart til 50 – usosialiserte, syke katter som lever i elendighet. I andre situasjoner ser dyresamleren på seg selv som en redningsmann, som aktivt tar inn dyr i nød på egen hånd eller som en del av et nettverk.
Lokalavdelinger i Dyrebeskyttelsen Norge (DN) blir ofte tilkalt for å hjelpe i dyrehamstringssituasjoner. Noen ganger blir vi oppringt fra en bekymret nabo eller et familiemedlem; andre ganger fra Mattilsynet, som trenger hjelp til å plassere dyrene de redder. For å gjøre arbeidet vårt, må vi forstå litt om dyrehamstring – hvordan vi gjenkjenner det, hvordan vi kan hjelpe og hvordan vi kan holde dyresamlere utenfor vår organisasjon.
Hvordan gjenkjenne hamstring?
Selv om hvem som helst kan være dyresamlere, er de oftest single kvinner over 50 år. Nesten alle arter kan hamstres, men katter er de vanligste. Dyrene er ofte ikke kastrerte, underernærte (men noen ganger overernært) og lider av andre helseproblemer, med tydelige symptomer på infeksjon og hudproblemer. Sosialisering er ofte begrenset, så dyrene kan være redde for mennesker.
Dyrehamstring regnes som en psykisk lidelse. Mange dyresamlere har et begrenset sosialt nettverk og er intenst følelsesmessig knyttet til dyrene sine. De mangler ofte selvinnsikt til å forstå sine begrensninger, og er ikke i stand til å gjenkjenne grusomheten de påfører.
Mange dyresamlere vil nekte andre tilgang til hjemmene sine. Hjemmet er ofte ekstremt rotete, skittent og illeluktende – synlig ekskrement er vanlig. Dessverre er det ikke uvanlig å finne døde dyr.
Dyresamlerne nekter ofte hjelp til å stelle eller finne nye hjem til dyrene sine. De kan føle at andre, som ikke er knyttet til dyrene eller mangler deres spesielle evner, ikke kan ta vare på dem på den måten de kan. De kan fortsette å ta inn flere dyr, til tross for at det er åpenbart at de ikke har kapasitet til å ta vare på dem. De kan føle seg tvunget til å hjelpe, siden det er så mange dyr som trenger det.
Hva Dyrebeskyttelsen Norge gjør
I år vil vi igjen tilby vårt årlige webinar om dyrehamstring for alle lokale ledere og frivillige. Vi ønsker at hele teamet vårt skal være i stand til å oppdage dyresamlere, hjelpe dyrene under deres omsorg, og lede dem mot de psykiske helseressursene de trenger.
DN jobber også for å holde hamstring utenfor organisasjonen vår. Vi forstår godt at dyreredningsverden tiltrekker dyresamlere. Vi oppfordrer våre lokale avdelinger til å vurdere hvem de bruke som fosterhjem nøye, og sette grenser for hvor mange dyr et fosterhjem eller adoptivhjem kan ha til enhver tid. Vi må alle ha tiltak på plass for å sikre at vi aldri overstiger vår omsorgskapasitet – antallet dyr som vi kan sikre od velferd til mens de venter på sine for-alltid hjem.
