Med spaden i hendene, frivillige, støttespillere og dyrevenner samlet rundt seg, tok Oslos ordfører Anne Lindboe (H) det første spadetaket for det som skal bli Norges første skreddersydde hjelpesenter for både tamme og ville dyr.
– Dette er en gledens dag, sa Lindboe før hun markerte byggestarten på Kalbakken i Oslo 2.juni 2026.
Spadetaket markerer starten på et prosjekt som Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus (DOOA) har arbeidet for i en årrekke. Når senteret står ferdig, vil det gi behandling, rehabilitering og omsorg til dyr i nød, samtidig som det skal bli et viktig kompetanse- og formidlingssenter for dyrevelferd.
– Dette er et viktig løft for dyrevelferden i Oslo. Senteret vil bidra til å hjelpe dyr i nød, samtidig som det blir en viktig arena for kunnskap, læring og forståelse for dyrs egenverdi, sa Lindboe under markeringen.
For Dyrebeskyttelsen Norge markerer dagen en historisk milepæl etter mange års arbeid.
– At vi står her i dag, skyldes en enorm innsats fra frivillige, støttespillere, givere og ildsjeler som gjennom mange år har nektet å gi opp drømmen om et eget, moderne hjelpesenter for dyr i nød, sier Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Første i sitt slag i Norge
Det nye hjelpesenteret skal bygges på Kalbakken i Oslo og er planlagt ferdigstilt i første kvartal 2028. Det er Oslo kommune som har stilt en tomt til rådighet for hjelpesenteret.
Når bygget står klart, vil det være det første i Norge som er spesialbygget for både rehabilitering av ville dyr og omsorg for tamme smådyr under samme tak.
Senteret skal ta imot syke, skadde og foreldreløse ville dyr som trenger behandling og rehabilitering før de kan tilbakeføres til naturen. Samtidig skal det gi bedre muligheter for omplassering og omsorg for tamme smådyr som trenger nye hjem.
– Dette skal bli Norges første skreddersydde hjelpesenter for både tamme og ville dyr – et sted hvor dyr kan få behandling, rehabilitering, omsorg og trygghet når de trenger det som mest, sier Roaldset.
Behovet for et spesialtilpasset hjelpesenter har vært stort over lang tid. Hvert år tar Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus imot et stort antall dyr som trenger hjelp, og mye av arbeidet utføres i dag av frivillige som åpner hjemmene sine for dyr i nød.
Det nye anlegget vil gi langt bedre rammer for både dyrene og menneskene som hjelper dem. Samtidig skal senteret fungere som en møteplass for frivillighet, kunnskapsdeling og læring om dyr og dyrevelferd.
– Dette bygget er mer enn et bygg. Det er et symbol på medfølelse, ansvar og framtidstro, sier Roaldset.
Skal bidra til økt kunnskap om dyrevelferd
Senteret er også en del av Oslo kommunes handlingsplan for dyrevelferd og skal bidra til økt kunnskap om dyrevelferd, naturmangfold og respekt for ville dyrs plass i naturen.
– Det er fortsatt altfor mange møter mellom mennesker og dyr som går galt. Dyr blir skadet, forlatt eller havner i situasjoner der de trenger hjelp. Da er det avgjørende at vi har et sted som kan ta imot dem og gi dem den omsorgen de trenger, sa Lindboe.
I tillegg til å hjelpe dyr i nød skal senteret bli en arena for læring og formidling til barn, unge og voksne.
– Jeg er spesielt glad for at dette også skal bli et kompetansesenter der barn og unge kan lære om dyrs egenverdi, dyrevelferd og vårt ansvar for naturen. Slik skaper vi forståelse og respekt for kommende generasjoner, sa Lindboe.
Roaldset understreker at frivilligheten fortsatt vil være hjertet i virksomheten.
– Dette handler også om mennesker. Om alle som åpner hjemmene sine som fosterhjem, alle som gir av sin tid, og alle som velger å bry seg. Dyrevelferd forener mennesker på tvers av alder, bakgrunn og livssituasjon, sier hun.
Slik har vi jobbet med naturverdier på tomten
Tomten var opprinnelig regulert til parkeringsplass og vi måtte iverksette omregulering til vårt formål. Dette arbeidet startet opp i juni 2019 og allerede i august samme år bestilte vi en rapport fra BioFokus for å kartlegge naturverdier og mulige konsekvenser av å bygge på tomten.
Kartleggingen til BioFokus har ikke avdekket særlige naturverdier og området er sterkt preget av fremmede arter med høy økologisk risiko. Engen rundt har en viss lokal funksjon som leveområde for en del insekter, noe som skal gjenskapes når bygget står ferdig.
Felling av trær og rydding av tomt
Granplantasjen i nord vurderes å være av lav biologisk verdi og har svært begrenset verdi for biologisk mangfold. Den består av en type gran som er av ikke-norsk opprinnelse og er antatt å være plantet i årene etter utbyggingen av avkjøringen fra Trondheimsveien til Ammerud tidlig på 1970-tallet. Det er denne granplantasjen som vil påvirkes mest av vårt tiltak og det er her vi måtte fjerne flest trær. Ellers var tomten helt brakklagt og bar etter utbyggingen.
I forbindelse med fjerning av trær har vi mottatt noe kritikk for at dette har blitt utført innenfor kommunens forbud for hogst i hekkesesong. Det stemmer ikke, trærne ble fjernet 13 og 14 april, og kommunens forbud gjelder fra 15. april. At vi ikke kom i gang tidligere skyldtes at tillatelsen til å felle trær kom veldig sent, på tross av at vi hadde presset på siden høsten 2025.
Dyrevelferd er naturlig nok vår øverste prioritet i alt vi gjør, også i dette tilfellet.
Vi vet at enkelte arter begynner hekketiden tidligere enn 15. april og av den grunn valgte vi å engasjere profesjonelle treklatrere til å gå gjennom trærne på forhånd som et ekstra sikkerhetstiltak, i tillegg til å befare fra bakkenivå. Ingen aktiv redevirksomhet ble avdekket i det aktuelle området før felling av trær ble iverksatt.
Fremmede arter
Kartleggingen har ikke avdekket særlige naturverdier, men området er sterkt påvirket av fremmede arter med høy økologisk risiko. Hele totalområdet må antas å ha en frøbank av fremmede arter som ennå ikke har spirt. I området mot Alnaelva i nord er det dumpet store mengder hageavfall fra omkringliggende boliger. Mange av de fremmede artene i totalområdet har spredd seg fra denne fyllingen. BioFokus anbefaler at hele fyllingen fjernes av kommunen og at man samtidig bekjemper artene som har spredd seg ned i skråningen.
Det er 16 arter som er identifisert som fremmede arter, hvorav 15 er ansett som risiko «svært høy», både med spredningspotensial og negativ økologisk effekt. Vi er pålagt å bekjempe fremmede arter i reguleringsområdet og ved re-etablering av beplantning vil det benyttes stedegne arter.
• Byggherre: Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus (DOOA) / Stiftelsen DOOAs Ark
• Beliggenhet: Karl Flods vei 19, Kalbakken i Oslo
• Første spadetak: 2. juni 2026
• Forventet ferdigstillelse: 1. kvartal 2028
Kontakt
Hege Johansen
Styremedlem, Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus
Daglig leder, Stiftelsen DOOAs Ark
Telefon: 972 90 360
E-post:Â hege@dooasark.no
