For å mene noe, må en vite noe

Han har aldri kjent på frykt i møte med ville bjørner, men det er noen møter som skremmer naturfotografen. Møter med politikere som mangler kunnskap.

Han er lett å kjenne igjen, med bukser som kan blende rett inn i grønn natur og en robust bil som kan ferdes i utmarka. Og han kommer ut av bilen med et stort smil.

Allerede før vi har fått satt oss ned begynner naturfotograf Roger Brendhagen den ivrige praten om naturen.

–  For å mene noe, må en vite noe, sier han og setter seg til rette i en stol med kaffekoppen i hånda. Han har akkurat gitt meg en bok å bla i, tettpakket med virkelig unike bilder tett på både små og store bjørner i det ville.

Superskremt

Som naturfotograf har han møtt mye bjørn. Og jeg må jo nesten spørre om han ikke blir redd?

Han ser meg rett i øynene og sier at han aldri har kjent på frykt i møte med en bjørn, og det er faktisk ikke vanskelig å tro han. Men noen møter med politikere har skremt han, møter som avdekker mangel på kunnskap om naturen, og mangel på å se det store bildet.

–  Jeg er superskremt, det er kanskje et teit ord, men jeg er faktisk superskremt over hvor lite folk vet om naturen i dag.

Han forteller at han ofte holder foredrag for både politikere, jegere og fiskere. Men også de som er glad i naturen mangler ofte kunnskap.

Alt henger sammen

Som naturfotograf i omtrent 25 år, legger han i motsetning til mange av oss andre, merke til endringene som skjer i rekordfart i naturen rundt oss.

–   Om du reiser til Runde for å se fugl nå i dag, vil du se omtrent 200.000 hekkende fugl, men for 50 år siden var det rundt 1,2 millioner hekkende fugl der, forteller fotografen.

–  Og hvis du kjører langs en vei i dag, ser du nesten ingen villblomster lenger, det er mest monokulturer, eller kunstgress som jeg nesten vil kalle det, jorder som er helt nakne for blomster.

Han nevner løvetannen og forklarer hvordan den er første planten som har nektar til insektene tidlig om våren.

–  Men nesten alle de som har løvetann på plenen sin, sprøyter dem med en gang. Da kan biene ta med seg giften tilbake der de bor, også dør kanskje hele populasjonen der, sier han.

Før kunne han måtte stoppe å vaske innsekter av bilen etter en kort kjøretur, nå dekkes den hvite bilen som han ferdes med nesten ikke av insekter lenger.

–  Så kjøper folk seg myggfeller som fanger en kilo mygg for å drikke prosecco på terassen i fred, og lurer i neste runde på hvor det blir av fuglene i fuglekassen de har satt opp.

Han forsetter å snakke engasjert. Forteller at det har ikke vært museår på Hjerkinn der han bor siden 2013, og at uten mus og lemen blir det lite mat til rovfuglene. Eksemplene kunne fortsatt, for de er mange.

Feltbiolog

Selv legger Roger Brandhagen mye i å lære seg mest mulig om naturen. Han kaller seg for feltbiolog og du finner han gjerne sammen med de som faktisk er utdannet som feltbiologer eller forskere. Blant annet i Østmarka, der de jobber med å restaurere nasjonalparken. Han er alltid på jakt etter mer kunnskap. Uten kunnskap kunne han heller ikke lykkes med å få tatt alle de bildene av ville dyr verden rundt.

At du må kunne noe for å mene noe er ikke bare hans motto, men mottoet til Ole Mathismoen som sammen med Brendhagen har skapt flere bøker, der de formidler fakta om dyrene og deres rolle i naturen. Jeg blar videre i boken om bjørnen og leser om hvilken verdi bjørnen har for naturen vår. Hvordan til og med bjørnen sin bæsj spiller en viktig rolle.

–   De fleste sauene dør av andre årsaker enn rovdyr

Brendhagen synes det er altfor mange saker i media om rovdyr som er knyttet opp mot frykt.

–  Hvor mange bjørner tror du vi har i Norge? Spør han.

Han kan informere om at det var rundt 191, men at på kort tid og bare i år har vi skutt rundt ti bjørner her i landet. I Sverige er det rundt 2500 bjørn, forklarer han. Og i Japan der folk lever mye tettere enn vi gjør her i Norge, har de over 20.000 bjørn.

Brendhagen har selv vært i Japan og sett hvordan de jobber med å bevare bjørnen side om side med mennesker, og poengterer at der skyter de nesten aldri problembjørn, de flytter den heller.

–  Har du kunnskap så vet du at de fleste sauene på beite ikke dør av rovdyrangrep. De fleste dør av andre årsaker som sykdom, parasitter, giftige planter, påkjørsel og fallskader. Likevel får rovdyrene mest fokus i media og tillatelsene til å skyte rovdyrene kommer raskt, fortviler han.

Men finnes det løsninger?

–   Ja, i andre land med mange flere rovdyr, finner de løsninger. Det blir bygget rovdyrsikre gjerder og noen bruker gjetere eller gjeterhunder. Det er mer fokus på forebygging og systemer for varsling når rovdyr kommer nære områder med beiter og mennesker. Det er mer innsats rundt det å sameksistere og det er ikke en så polarisert debatt som i Norge, forteller Brendhagen.

Og i Tyskland får bøndene prikker i et system som er innført og som gir konsekvenser om de ikke følger med på dyra sine og de blir funnet, skadet eller syke på beite, forklarer han videre.

Men hva når bjørnene kommer for nær oss mennesker?

Møter du en bjørn som viser interesse, kan det være at den prøver å lukte deg, kanskje siver ikke lukten i en retning som gjør at den kjenner hva det er den lukter. Da er det beste du kan gjøre å ta av deg et klesplagg og legge det rolig fra deg, og rygge sakte vekk. Så kan bjørnen få snuse. Og når den kjenner at du er et menneske, så vil den nok stikke fort.

Brendhagen forklarer at bjørner har blitt jaktet på av mennesker i alle tider og at de derfor unngår oss så langt det går.

–  Siste gang et menneske ble drept av bjørn i Norge  var i 1906.

En oppvåkning i bølgene

Det var ikke bølgene som fikk Brendhagen til å våkne da han for omtrent ti år siden var ute i båt og skulle fotografere Lundefugl på Runde. I bølgeskvulpet var det vanskelig å fokusere kameralinsen på reirene i fjellveggen og vanskelig å se resultatet som lå igjen på kamera. Men det han så på minnekortet da han kom tilbake til hytta ble en oppvåkning. Han ble fullstendig satt ut av det han så.

Derfor dro han tilbake dagen etter og tok flere bilder: sjokkerende mange av reirene bestod av nylontau, garn og plast. Bildene fikk oppmerksomhet i medier verden over og førte til en strengere panteordning av garn og annet fiskeutstyr.

Roger ble etter denne oppvåkingen mer opptatt av også å ta og få vist frem de stygge bildene. For når han ser endringene skje, er det ikke et alternativ å ikke dokumentere dem.

Foredrag og tålmodighet

Brendhagen har mye på hjertet, han er innom lakseopdrett og hvor sjokkerende stor andel av laksen som dør i merdene, vindmøller som dreper fugler og tar opp beiteområdet til reinen. Han synes det er vilt at reinen på Fosen nå kanskje skal flyttes på statens regning i lange strekninger fram og tilbake for å få beite på et område der det allerede er mye konflikter fra før.

Er han i det riktige lunet kan han gjerne skrive noe kritisk på sosiale medier for eksempel om det å jakte på rødrev. Og da får han respons, derfor må han kjenne litt etter om det er riktig dag for han å kunne ta imot det som kommer i kommentarfeltene etterpå.

–  Nå har jeg vært veldig mye negativ her, men det er viktig å snakke om dette, sier han og rister litt på hodet av seg selv.

Vi skal runde av og den engasjerte naturfotografen skal videre for å holde et foredrag, dele videre kunnskapen han sitter på.

I passasjersetet på bilen ligger kamerautstyret klart for å kunne ta bilder når som helst.

Etterpå går veien videre hjem til Dovrefjell der han bor de få dagene han ikke reiser Norge og verden rundt. Der kan det hende han setter seg ned for å se på en film, men kjenner han seg selv rett, så spretter han fort opp og finner ut at han heller vil ut i naturen å ta bilder.

Hans tålmodighet ventende i fotoskjul og hans utallige timer i naturen er en gave til oss andre som får se dyrene i sitt naturlige element og i skarpe detaljer.

Og heldigvis for kunnskapsnivået til oss andre, kommer han til å fortsette å vise oss både det vakre og det stygge.

 Sameksistens med bjørn i Japan – Fakta generert av Chat GPT:

• Forebygging: Bruk av elektriske gjerder, høyttalere og lokal opplæring i å unngå bjørnemøter.
• Varsling: Apper og kart varsler innbyggere om ferske bjørneobservasjoner i nærområdet.
• Overvåking: Bruk av viltkameraer, GPS og lokale rapporteringssystemer.
• Avskrekking: Bjørner skremmes med gummikuler og lyd.
• Informasjon: Myndigheter og frivillige driver kampanjer for trygg ferdsel og avfallshåndtering.