Mitt første møte med jobben i Dyrebeskyttelsen Norge, var med hunden Mona. Hun møtte meg med nydelige mørke øyner, lodne ører og hadde et sånt vesen som en blir glad i umiddelbart. Hun var så rolig, så stille, en liten myk koseklump.
Jeg møtte ikke Mona ute på tur, for Mona klarte nesten ikke gå tur. Mona sov mer og mer, og klarte mindre og mindre, hun isolerte seg selv på badet store deler av dagen.
Hva skjuler seg bak det søte ytret?
La oss spole tiden tilbake. Dagen jeg møter Mona er det blå himmel og sol. Mona skal på MR og nevrologisk undersøkelse på NMBU Dyresykehuset i Ås. Jeg og Hanne, som har tatt vare på Mona, skal få vite hva som faktisk skjuler seg på innsiden av det søte hodet.
Mona veies inn og blir stående helt stille på vekta, hun beveger seg ikke av flekken når Hanne går for å melde inn vekten i resepsjonen. Jeg går helt nær Mona og hører at den lille hunden sliter med pusten. Selv om hun bare har ligget i fanget og blitt båret bort til vekten høres det ut som hun snorker litt når hun puster. Mona er en Cavalier King Charles Spaniel, og det er ikke uvanlig at de sliter med pusten.
Jeg forstår det ikke
Da jeg fortalte en jeg kjenner at jeg skulle bli med Mona til dyresykehuset, fortalte hun om et nylig møte i gata. Med en valp. Og med en eier som følte for å forklare seg. «Jeg vet det ikke er lov å avle sånne i Norge, mer. Men vi har henta den i Sverige, for vi måtte ha en sånn en, de er jo så søte.»
Det er mulig å forstå at noen kjøper en velkjent populær hunderase uten å sjekke så mye, og at de får seg en overraskelse når hunden viser seg å ha mange sykdommer. Men det er verre å forstå hvorfor noen velger å kjøpe dem når de vet at norsk høyesterett har slått fast at hundene utsettes for store påkjenninger, og at videre avl er forbudt.
Bare i form av å være den hunderasen Mona er, så er det veldig sannsynlig at undersøkelsen hun skal på kommer til å vise at Mona er alvorlig syk.
Det er mange andre hunderaser som er syke
Det er ikke lenger lovlig å avle på hunder som Mona. Likevel fortsetter den reinrasede avlen på mange andre hunderaser som også har arvelige lidelser i stort omfang videre, som om Høyesterettsdommen aldri fant sted.
Mens vi venter på resultatet av MR og at Mona skal våkne igjen, tenker jeg på alt jeg ikke forstår. For meg er det en så enkel logikk, jeg er glad i dyr og vil ikke at de skal ha det vondt. Så det blir aldri aktuelt for meg å kjøpe en rasehund som er så belastet med arvelige sykdommer. Jeg skjønner heller ikke hvorfor de som avler hundene tenker at de bare skal fortsette?
Tenk å ikke få nok oksygen, år etter år?
Det er heller ikke første gang jeg følger en hund til et dyresykehus. Som journalist i TV2 hjelper deg, var jeg med den franske bulldoggen Aron gjennom en operasjon. Aron sitt klassiske fransk bulldogg utseende gjorde at han ikke fikk nok luft, han levde 7 år uten tilstrekkelig med oksygen.
Sosiale medier florerer av hunder som Aron, der de som filmer og deler ofte ler av de rare snorkelydene som kommer ut når hunder sover eller er våkne. Det har blitt normalisert, men det er ikke morsomt.
Jeg fikk oppleve Aron både før og etter denne operasjonen som førte til at jeg fikk møte en helt ny Aron. En Aron med energi, som endelig kunne gå opp trapper, springe etter en pinne og treffe på en bakke uten å få store brekninger.
Hundeeiere som gråter på telefonen
Lenge gikk jeg rundt og visste veldig lite om hunder og hunderaser. Men som gravende forbrukerjournalist ble jeg og redaksjonen i TV 2 Hjelper deg, kontaktet av de som hadde kjøpt «katta i sekken». For det finnes mange der ute som avler og selger hunder. Som tjener store penger på å selge mange hunder, og flere av dem tar ikke ansvar når de får vite at dyrene som de avler blir syke.
De avler videre. Og sånt fyller opp innboksen med frustrerte hundekjøpere. Kjøpere som sitter igjen med store utgifter, og sorg over å være vitne til at bestevennen sin lider. For flere av de jeg møtte, endte det med at bestevennen måtte få slippe. Andre gråter fordi de har måtte tømme bankkontoen for å behandle hunden sin, eller til og med pådra seg gjeld.
Jeg har sittet mye i telefonen med hundeeiere som gråter. Noen har kjøpt hunden helt uten tilknytning til Kennelklubben. Men flertallet jeg snakket med kjøpte rasehunder som er registrert hos Norsk Kennel klub.
For meg er det nesten umulig å forstå at folk som er glade i dyr synes at det er greit å avle videre med sånne konsekvenser. Og at det virker som det også er fritt fram.
Lidelser som blir normalisert
Mattilsynet virker ikke til å ha ressurser til å følge opp, og folk ser ut til å fortsette å kjøpe hundene. Noen av svarene når vi konfronterte dem som har solgt og avlet, har vært «men den rasen er sånn» og «det er normalt». Alvorlig sykdom hos flere hunderaser er altså blitt normalisert. Og du trenger heller ikke gå lenger enn til forsikringsselskapene sine unntak for dekning for spesifikke raser, for å se hvilke lidelser og sykdommer som er mest vanlig for rasene.
Franske bulldogger som Aron får blant annet ikke dekket behandlinger som kommer av problemer med luftveiene, som lang bløt gane, trange nesebor, innsnevring i svelg. De får heller ikke dekket enkelte arvelige øye- og hudsykdommer fordi dette er vanlige lidelser som forekommer hyppig hos rasen.
Hvil i fred
Tilbake til rolige Mona, ingen aner hvilke smerter hun har gått med, det vet hun bare selv. Mona lever ikke lenger når jeg skriver dette. Mona hadde den mest alvorlige graden av en sykdom som heter syringomyeli.
Hjernen hennes hadde ikke plass i hodeskallen og ble presset ut i nakken. Misdannelsen fører til unormal flyt av spinalvæske, noe som gir væskefylte hulrom i ryggraden. Mona hadde også luftveisproblemer, med trange nesebor og bløtvev som stengte for luftstrømmen gjennom pusterøret.
Mona var så rolig og bedagelig, fordi hun led. Hun ble bare 4 år.
Bildetekst: Hjernen til Mona fikk ikke plass i hodeskallen og den trengte ut i nakken.
Dette er røntgen av hjernen til en frisk hund.
Har noen svar de kan gi meg?
Er det pengene som er å tjene som overgår fornuften og moralen til de som avler? Samt uvitenheten eller ignoransen til kjøperne som holder liv i denne ekstreme avlen? Og hvorfor måtte det en rettsak til for å slå fast at dette er brudd på dyrevelferdsloven? Er det fornektelse for at lidelsene eksisterer og at de påfører dyrene smerter?
Framover kommer jeg til å grave videre i alt jeg lurer på rundt dette, for å forsøke å forstå. Jeg ønsker å snakke med eksperter, høre fra de som mener de har forklaringer og forsøke å belyse det fra flere innfallsvinkler.
Hva er dine tanker?
Om forfatteren:
Ingrid Norheim Danielsen er ansatt som fersk kommunikasjonsrådgiver i Dyrebeskyttelsen Norge.
Ingrid har bakgrunn fra TV-bransjen og reklamebransjen. Hun er vestlending, men har siden 2011 bodd og jobbet i Oslo som reporter, journalist og TV-regissør.
Ingrid har jobbet i flere store kjente redaksjoner; Forbrukerinspektørene på NRK og Senkveld med Thomas og Harald, Helsekontrollen og TV 2 hjelper deg på TV 2. Hun er utdannet innen film og TV-produksjon ved Universitetet i Bergen og har en master i gravende TV-journalistikk fra London College of Communication.
Syringomyeli (SM) er dessverre en sykdom som forekommer svært ofte hos cavalier king charles spaniel. Forskning har vist at nesten alle cavalierer har en viss grad av den kraniale misdannelsen (chiari-liknende malformasjon) som ligger til grunn for sykdommen. Ikke alle hunder utvikler tydelige symptomer, men mange får etter hvert smerter eller nevrologiske problemer.
