FORSKERTRIO: Doktorgradsstipendiat Jonil Tau Sperstad (t.v.), prosjektleder Magnhild Oust Torske og forsker Natalie Steen, som forsvarte doktorgraden sin i desember 2024. FOTO: Thomas Jergel/Camerat
Veterinær Magnhild Oust Torske mener det er behov for ordninger som sikrer bondens fysiske og psykiske helse. For når bonden selv oppgir dårligere helse, går det utover dyrenes velferd, viser undersøkelser fra FarmMERGE-prosjektet.
– Hvis bonden oppga at de ikke hadde det bra, gikk dyrehelsen og/eller dyrevelferden i besetningen nedover i de to årene som fulgte. Det var ikke nødvendigvis slik at det gikk under grensen for hva som er akseptabel dyrevelferd, men det gikk nedover i forhold til nivået dyreholdet var på tidligere, sier prosjektleder Magnhild Oust Torske, førsteamanuensis ved fakultet for biovitenskap og akvakultur, Nord Universitet, til Dyrenes Forsvarer.
Prosjektet FarmMERGE undersøker sammenhengen mellom bondens helse og arbeidsmiljø, og hvordan husdyrene deres har det – både helse og velferd, i tillegg til hvordan bønders helse og arbeidsmiljø er sammenliknet med andre yrkesgrupper. Datagrunnlaget er HUNT4 (Helseundersøkelsen i Trøndelag, 2017-2019) og data fra landbrukets egne databaser.
I studien var det rundt 24.000 informanter i alderen 19-76 år, derav rundt 1200 bønder. Av disse var det mulig å identifisere gårdene til over 700 HUNT4-bønder. FarmMERGE har fulgt bøndene og gårdene deres i en periode på to år etter HUNT4. Det er her snakk om helt vanlige gårder, det er ikke gårder som er valgt ut fordi det er kjente problemer med dyrevelferd, forsikrer Torske.
Stort personlig ansvar
Det er en sammenheng mellom bondens helse og dyrenes helse og velferd, ifølge FarmMERGE som startet i 2021 og pågår ut 2025. Bønder med dårlig selvrapportert helse eller livskvalitet hadde dårligere kontroll på jurhelsen hos kuene, det var mer halebiting hos grisene, storfe som gikk til slakt var mer skitne, og det var en økning av lungebetennelse og leddbetennelser i besetningen.
Men melkeproduksjonen gikk ikke ned.
FarmMERGE kan derimot ikke si noe om årsaken til denne sammenhengen, men vi spør likevel: hvorfor har ikke bonden det bra?
– Livet skjer som for alle oss andre. Det kan ha vært samlivsbrudd, helseutfordringer eller økonomiske problemer, men det som er spesielt for bønder er at de sitter på et stort personlig ansvar for mange dyr. Det er ikke alltid slik at familiemedlemmer er involvert i gårdsdriften. Blir bonden syk, er det ikke bare å få inn en fast vikar. Man får kanskje en avløser, men ofte må bonden likevel jobbe en del, svarer Torske.
– Det er ikke så lett å sykmelde seg?
– Selv om du får inn avløser kan det hende du må jobbe likevel. Mange bønder jobber lange uker, 50-60 timer eller mer. Det kan bli krevende.
FarmMERGE har funnet ut at bønder hadde en dårligere helse enn arbeidstakere i ledende stillinger eller som hadde jobber som krevde høyere utdannelse. Bønder hadde også på noen områder dårligere selvrapportert helse enn faglærte personer i praktiske yrker, som håndverkere. Spesielt gjaldt dette arbeidsrelaterte luftveislidelser.
Unngå skyld og skam
– Hva ønsker dere å oppnå med prosjektet?
– Dette er et budskap om at bøndene har en viktig jobb; de produserer maten vår og de har et stort ansvar. Vi har vist at det er en sammenheng mellom bondens helse og dyrenes velferd, svarer hun.
Løsningene ligger på systemnivå, mener hun, og peker på:
- Bedre ordninger for sykefravær
- Bedre helsetjenester. Man vet at det er lettere å snakke med fastlegen sin når man har samme fastlege i en lengre periode. Fastlegemangel i distriktene er fortsatt en utfordring
- Gode sosiale møteplasser for bønder, og her er det store forskjeller mellom distrikter, men generelt er det færre bønder som har kollegaer rundt seg
Hva kan vi gjøre for å støtte bøndene? Hva kan vi ha gjøre for å plukke opp problemer i dyrehold tidligere? Hvilke risikofaktorer handler det om? spør Torske retorisk.
– Det skal være mulig å ta ut ferie, og det skal være mulig å få barn. Noen skal kunne hjelpe deg når du blir syk. Hvis du sliter, må du bli plukket opp tidlig. For det kan fort bli en «skyld og skam»-diskusjon, og derfor må vi tenke på hvordan vi kan forebygge og støtte bøndene. Her har samfunnet et ansvar, understreker hun, og poengterer:
– Tar vi bedre vare på bonden, går det bedre med dyrene!
Les mer om FarmMERGE
