“Ærlig talt” utfordrer de skadelige praksisene i hundeavl ved å fremheve Dyrebeskyttelsen Norges innsats for å sette dyrevelferd foran utseende. Kampen for lovendringer og etiske avlsprinsipper viser veien mot en fremtid der hunder avles med helse, gemytt, og velferd i fokus.
Dagens avl
Vi elsker dyrene våre. Likevel har mennesker over lang tid avlet familiedyr med hovedfokus på utseende. Dette har gått på bekostning av både helse og gemytt og resultatet er at en rekke arter lever med kroniske og smertefulle lidelser.
Dyrevelferdsloven stiller krav til at dyr skal avles med god funksjon og helse. Dyrebeskyttelsen Norge mener at enkelte hunderaser har så stor sykdomsbyrde og er så nært beslektet, at avl på disse rasene bryter med dyrevelferdsloven.
Kampanje og rettssak
Diskusjonen omkring uetisk avl har gått sin gang siden tidlig på 1960-tallet. Gjentatte ganger har det vært påpekt at problemene er så store at det må settes inn tiltak. Likevel skjer det lite eller ingenting.
I 2015 bestilte derfor Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus en uavhengig rapport om dyrevelferdsmessige aspekter ved hundeavl. Rapporten slår blant annet fast at «apparatet rundt oppdrett av rasehunder internasjonalt og nasjonalt har så langt ikke maktet verken å hindre eller stoppe en utvikling som for flere rasers vedkommende er i åpenbar konflikt med dyrenes velferd». Dyrebeskyttelsen Norge startet deretter Ærlig talt kampanjen i 2018. Målet med kampanjen var og er fortsatt, å få på plass varige og strukturelle endringer i avl av familiedyr. Syke hunder må bli unntaket heller enn regelen.
Gjennom dialog med de ulike partene, ble det raskt klart for Dyrebeskyttelsen Norge, at vi har svært ulike syn på hvordan problemet skal løses og i noen tilfeller hva som er lov eller ikke. Dyrebeskyttelsen Norge gikk derfor rettens vei for å få avklart hva lovens ordlyd innebærer. Hundeavlssaken endte til slutt opp i Høyesterett som slo fast at avl av cavalier king charles spaniel, med dagens genmateriale, er i strid med dyrevelferdsloven. Med cavalieren satt altså Høyesterett en grense for hva hundene skal måtte tåle på grunn av menneskers forfengelighet. Hundeavlssaken er en kjempeseier for dyrevelferden, og for alle som er glade i dyr. Når det gjelder engelsk bulldog, konkluderte Høyesterett med at avl er tillatt, under angitte rammer satt av bulldoggklubben. Høyesterett påpeker også at dette er en nåtidsvurdering som kan falle annerledes ut dersom det viser at de nye reglene ikke på kort sikt fører til tilstrekkelig forbedring – både i relasjon til pusteproblemer og andel keisersnitt i rasen.
Det er viktig å understreke at dette er en kamp vi har tatt for dyrene, og ikke en kamp vi kjempet mot spesifikke aktører i hundeavlen. Selv bak de sykeste rasene gjemmer det seg fantastiske hunder og nydelige sjeler, som fortjener et liv uten smerte og lidelse.
Dyrebeskyttelsen Norge
Menneskets beste venn 2:59
Hunden er mennesket beste venn, men er vi hundens beste venn?
Sykdomsgaranti 0:30
Dyrebeskyttelsen Norge jobber for å få en slutt på uetisk avl av familiedyr, og spesielt innen raseoppdrett.
Viktig arbeid foran oss
Før Dyrebeskyttelsen Norge gikk til søksmål var det få begrensninger i hvilke hunder som kunne avles. Det var blant annet fri adgang til å bruke hunder med svært alvorlige pusteproblemer i avl.
I dag forbyr klubbene avl med slike hunder, og utkast til forskrift er tydelig på at det ikke er lov. Det var heller ingen pågående kryssavlprosjekter for selskapshundene våre, mens det i dag pågår slike i andre land, både for engelsk bulldogg, fransk bulldog og cavalier. Ordlyden i avlsparagrafen er endret, og det er slått fast at hundeavlen må reguleres og at dette skal forskriftsfestes. I tiden framover, er det derfor viktig å jobbe for en forskrift som verner om hundene våre best mulig.
Stor oppmerksomhet fra utlandet har ført til ringvirkninger i andre land. Stadig flere forstår nå at hundeavlen må endres, og vi håper at dette vil føre til bedre velferd for hunder over hele verden.
Det er fullt mulig å endre avlen, slik at hundene våre kan leve gode hundeliv. Her får Dyrebeskyttelsen Norge støtte av blant annet Odd Vangen, professor i husdyravl og genetikk.
Hvis vi skal drive en bærekraftig og sunn hundeavl, så må vi huske på at det ikke bare er utseendet som teller. Det er fem egenskaper som skal ivaretas ved avl; uteseende, helse, bruksegenskaper, mentalitet/atferd og fruktbarhet. Vi må sørge for å avle på alle disse fem egenskapene og ikke overfokusere på utseendet.
Hunden er menneskets beste venn. Vi må også være hundens beste venn.
