Les om fanesaken pelsdyrnæringen

Fanesak pelsdyrnæringen

Nedleggelse av pelsdyrnæringen i Norge er en av Dyrebeskyttelsen Norges fanesaker. Denne industrien har møtt stadig større motstand, både blant faginstansene, politikere og hos befolkningen, og det har i perioder blitt avdekket grove dyrevelferdsmessige lovbrudd. Det var derfor med stor glede at regjeringspartiet Venstre fikk gjennomslag for å fremme et forslag om avvikling.

I januar 2018 la regjeringen, bestående av Høyre, Frp og Venstre, frem sitt ønske om en styrt avvikling av pelsdyrnæringen innen overgangen 2024/2025. Dette førte til et høringsforslag som ble lagt ut før nyttår, og 10. april 2019 la regjeringen frem sitt lovforslag om pelsforbud for Stortinget.

14. juni 2019 ble avstemming om avvikling av pelsdyrnæringen holdt på Stortinget, og det ble vedtatt med 150 stemmer mot 19. Pelsdyrbøndene får en avviklingsperiode frem til 1. februar 2025.

Bakgrunn

Pelsdyroppdrett har vært en tradisjonell næring i Norge siden 1930-tallet, hvor det ble importert mink fra Nord-Amerika med formål om å drive oppdrett av mink til pelsprodukter.

Utover 1900-tallet og til nå har mange mink og rev rømt fra pelsdyrfarmer rundt om i Norge. Dette har ført til at mink, som i utgangspunktet ikke er en naturlig del av den norske faunaen, har etablert seg i norsk natur og utgjør en trussel mot norsk dyreliv.

Vi er ikke lengre avhengig av pelsprodukter for å holde oss varme vinterstid. Det har vi heller ikke vært på en god stund. Vi har tilgang til mange dyrevennlige alternativer innen klær, og skal man fortsette med å bruke klær laget av dyr, finnes det klesprodukter hvor dyrene har hatt bedre levekår enn i pelsdyrnæringen.

Lovstridig næring

En av hovedårsakene til Dyrebeskyttelsen Norges ønske om en nedleggelse av denne industrien er at den strider mot dyrevelferdsloven. Pelsdyrenes levekår er så langt fra dyrenes naturlige levemåte at det ikke kan anses som en dyrevelferdsmessig forsvarlig form for produksjon av et produkt.

Dyrevelferdsloven § 3. sier «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.».

I forarbeidene til dyrevelferdsloven står det at det må legges vekt på om påkjenningen er forårsaket av mennesker, hva som er formålet med å utsette dyr for slik påkjenning og om handlingen er allment akseptert.

Dyrebeskyttelsen Norge mener at pelsdyroppdrett gir dyr dårlig velferd for at vi skal produsere et luksusprodukt som vi ikke er avhengige av. Dette skiller pelsdyrene fra produksjonsdyrene, som brukes til produksjon av mat, og det gjør at pelsdyrenes påkjenninger og belastninger vil kunne sies å være unødige.

Sammenlignet med andre dyr som brukes til produksjon av mat og klær, er rev og mink territorielle rovdyr, med behov for et stort areal for naturlig utfoldelse. I dag lever pelsdyrene i små nettingbur, ofte sammen med andre dyr. Dette fører i mange tilfeller til uønsket adferd, i form av slåssing dyrene imellom, som fører til skader og død, i tillegg til stresslidelser.

Pelsdyrene lever hele sitt liv innestengt i nettingburene, med minimale muligheter for normal bevegelse og utfoldelse av sin naturlige adferd. At næringen mener det ikke er mulig å innføre tiltak som vil bedre velferden for dyrene, uten at de går konkurs, forteller oss at dette er en næring som ikke er levedyktig.

Avdekker grove brudd på dyrevelferdsloven

En viktig grunn til den økende motstanden mot pelsnæringen, er avdekningen av grusomme levekår for dyrene. Stadig vekk avsløres det forferdelige saker om pelsdyr som har levd under dårlige velferdsforhold. Blant annet gjelder dette syke dyr som ikke får medisinsk behandling, eller blir satt i isolat for å vernes fra de andre. Avsløringene viser også mink og rev som viser tegn på alvorlige stresslidelser og døde dyr som blir liggende i bur sammen med andre levende dyr uten at de blir fjernet.

I en rapport fra Mattilsynet sent høsten 2016, kom det frem at 44 prosent av pelsdyroppdretterne som ble kontrollert i perioden januar 2015 – november 2016 hadde avvik. Hos mer enn hver sjette oppdretter reagerte Mattilsynet med hastevedtak. Fem oppdrettere ble politianmeldt og 1178 dyr ble avlivet grunnet sykdom, skader eller vanskjøtsel.

Dyrebeskyttelsen Norge, NOAH og Nettverk for dyrs frihet er bare noen av mange dyrevernorganisasjoner som har hjulpet til med å avdekke brudd på dyrevelferdsloven i denne industrien. Dyrebeskyttelsen Norge har besøkt pelsfarmer rundt om i landet, og dokumentert hvordan rev og mink lever hos oppdrettere.

I årene 2008-2014 har Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet inspisert over 200 pelsdyrfarmer. Bildene og filmmaterialet fra denne perioden, skapte sterke reaksjoner fra både publikum og politikere. I dokumentaren «Pels» som kom ut i 2014, blir det satt søkelys på disse dyrenes dårlige levevilkår.

Under kan du se trailer til NRK-Brennpunkts episode med dokumentaren “Pels”. Her kan du se hele dokumentaren.

Stadig færre driver med oppdrett

Ifølge tall fra Dyrevernalliansen, Landbruksdirektoratet og årsrapporter fra Norges Pelsdyralslag, har fire av fem pelsfarmer blitt avviklet eller nedlagt siden 1999.

I toppåret 1999 fantes det 1287 pelsfarmer i Norge. Mot utgangen av 2019 var dette tallet gått ned til 145 farmer ifølge tall fra Landbruksdirektoratet.

Dette vitner om at stadig flere velger å legge ned driften, grunnet dårlig avkastning, strengere regelverk og at flere pelsdyroppdrettere får øynene opp for pelsdyrenes dårlige velferd.

Dyrebeskyttelsen Norges arbeid for nedleggelse

Nedleggelse av pelsdyrnæringen har vært oppe til debatt blant våre politikere på Stortinget over flere omganger. Vi er vitne til en stadig større motstand i befolkningen, noe man kunne se av oppslutningen i fakkeltoget mot pels, som sist ble avholdt høsten 2018. Det har vært strid internt i de politiske partiene, og flere partier har også før avviklingsvedtaket på Stortinget gått direkte ut med et ønske om å avvikle denne næringen.

Dyrebeskyttelsen Norge har arbeidet for pelsdyrenes velferd helt siden 1940-tallet. Vår organisasjon har arbeidet med å påvirke politikere og beslutningstakere på Stortinget for å belyse problematikken rundt pelsdyrnæringen. Dette har vi gjort gjennom informasjonsarbeid, i form av kronikker, deltakelse i debatter, høringer og sosiale medier.

I forbindelse med regjeringsforhandlingene på Jeløya i januar 2018, fikk Venstre tilslag på sitt forslag om å fremme en styrt avvikling av pelsdyrnæringen, med avvikling innen gitt dato i 2025. Regjeringen la frem et høringsforslag før nyttår samme år, sammen med en kompensasjonsordning for pelsdyrbøndene. På bakgrunn av høringssvarene som kom inn, gikk regjeringen ut 10. april 2019 med et lovforslag mot pelsdyrhold, med sluttdato 1. februar 2025. Begrunnelsen for avviklingen av pelsdyrnæringen er at dyrene utsettes for belastninger som ikke kan forsvares ut fra formålet med dyreholdet. Lovforslaget kan leses i sin helhet her.

Natt til 14. juni 2019 ble det avholdt avstemming på Stortinget om Lov om forbud mot hold av pelsdyr. Forslaget vant frem med 150 stemmer mot 19. Dette betyr at pelsdyrdrift må være avsluttet innen 1. februar 2025. Les mer om saksgangen her.

Dyrebeskyttelsen Norge fortsetter arbeidet for å sikre pelsdyrenes velferd i løpet av denne avviklingsperioden. Stortingets beslutning vil nok for mange pelsdyrbønder være en belastning i hverdagen, noe vi mener er en risiko for dårlig dyrevelferd. dette må Mattilsynet ta med seg i sitt tilsynsarbeid, slik at dårlig velferd forhåpentligvis kan oppdages på et tidlig tidspunkt.

Dyrebeskyttelsen Norge arbeider nå for importforbud

Pelsmarked i København. Foto: Wikimedia Commons

Nå som Norge har vedtatt avvikling av pelsdyrnæringen, er det å forby import av pels et naturlig og riktig steg videre. Et forbud vil sende viktige signaler til den internasjonale pelsindustrien. Uten et importforbud, vil det viktige arbeidet Norge har startet, ikke bli fullført. Vi må vise verden at pels er på vei ut, uavhengig av om produktet kommer fra Norge eller fra andre land. Målet på verdensbasis må være å utfase alt hold av pelsdyr og bruk av slike produkter, for å beskytte dyrene som utnyttes i denne industrien.

Ved å fortsatt tillate import, sender vi blandede signaler til resten av verden. Vi ønsker ikke pelsdyr i Norge, fordi dyrene utsettes for belastninger som ikke kan forsvares ut fra formålet med dyreholdet. Denne begrunnelsen for avviklingen i Norge, bør også kunne komme pelsdyr som lever under samme, eller verre, forhold i andre land til gode. Dette må være god nok grunn til at alle politiske partier kan stille seg bak et importforbud på pels.

Ved å si nei til import av pelsprodukter, vil Norge markere avstand fra produksjon av pels i utlandet og vise at vi tar velferden til alle pelsdyr på alvor. Andre land og store byer lokalt har gjort dette før oss. India kom i 2017 med importforbud på pels og California blir i 2023 den første delstaten i USA som forbyr alt salg og produksjon av dyrepels. Dyrebeskyttelsen Norge mener at importforbud er veien å gå for Norge også, av respekt for både pelsdyrene og pelsdyrbøndene.

Hva kan du gjøre?

  • Ikke velg pelsprodukter (jakker med pelsdetaljer, pelskåper o.l.)
  • Spør produsenten om hva produktene er laget av, hvis du er usikker
  • Spre budskapet til venner og kjente om hvordan dyrene i pelsdyrnæringen har det
  • Engasjer deg i dyrenes velferd – bli medlem i Dyrebeskyttelsen Norge