Les om fanesaken hjemløse dyr

Fanesak hjemløse dyr

I Norge er det flere titalls tusen hjemløse dyr. De fleste er overlatt til seg selv etter å ha blitt forlatt av sine eiere eller født av en allerede hjemløs mor.

I Dyrebeskyttelsen Norges etiske plattform slås det fast at inntil statlig dyrevernmyndighet tar ansvar for hjemløse dyrs velferd, skal Dyrebeskyttelsen Norge forestå nødvendige tiltak etter evne. Derfor er hjemløse dyr én av våre viktigste fanesaker og det er her vi benytter mesteparten av våre ressurser.

Bakgrunn

Ansvarsløshet hos mennesker gjør dyr hjemløse. Mange skaffer seg dyr på impuls og ønsker senere å bli kvitt ansvaret for det ekstra familiemedlemmet. Noen velger å overlate dyrene til seg selv fremfor å skaffe dyrene et nytt hjem. Hvert år redder Dyrebeskyttelsen Norge dyr fra blant annet grøftekanter og søppelkasser der de har blitt dumpet levende. Dessverre rekker vi ikke alltid frem i tide, og dyrene som har blitt dumpet dør før vi når frem, eller må avlives grunnet sykdom eller skader.

Manglende restriksjoner på kjøp, salg og avl bidrar til å øke antallet uønskede familiedyr. Familiedyr som ikke blir kastrert forverrer problemet ytterligere.

Det finnes ingen offentlig hjelp for hjemløse dyr, derfor trår Dyrebeskyttelsen Norge til og redder over 6000 hjemløse dyr hvert år. Dyrene er ofte underernærte og/eller har akutt behov for medisinsk hjelp. Vi sørger for at de blir rehabilitert og omplassert til nye, omsorgsfulle hjem.

Dyster statistikk

Dyrebeskyttelsen Norge, andre dyrevernorganisasjoner og media, skriver hvert år om tematikken hjemløse dyr og om viktige tiltak for å forebygge hjemløshet, som gjennom ID-merking og kastrering av familiedyr. Ved å ID-merke familiedyret, øker sjansen for at eier og dyr blir gjenforent hvis dyret skulle komme seg bort hjemmefra. Terskelen for å dumpe dyr blir også høyere, hvis dyret er ID-merket. Ved å kastrere katt og kanin, unngår man uønskede katte-/kaninkull som det ofte er vanskelig å skaffe et godt hjem til, med påfølgende risiko for hjemløshet.

Selv med årlige informasjonskampanjer rundt dette temaet, øker antall hjemløse dyr som trenger Dyrebeskyttelsen Norges hjelp.

  • 6069 hjemløse dyr fikk hjelp i 2019

I 2009 ga Dyrebeskyttelsen Norge ut rapporten «Hjem, kjære hjem» og tallene viste at 3 641 hjemløse dyr ble tatt hånd om av organisasjonen i løpet av dette året. I 2019, var dette tallet 6069 dyr og vi forventer at dette vil øke i årene fremover. De siste par årene har vi også sett en stadig større økning av hjemløse kaniner.

Nær 90 prosent av de hjemløse dyrene som mottar hjelp fra Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger er katt.

Mange katter blir hentet inn etter at vi har mottatt bekymringsmeldinger fra publikum. En stor andel katter oppdager vi aldri, da de kan være menneskesky, eller være del av en koloni som ikke er blitt oppdaget enda. Ifølge Mattilsynet, er det cirka 750 000 katter i Norge. Hvor mange som er en del av en husholdning og hvor mange som er hjemløse, er vanskelig å anslå. Det er ikke krav om å registrere familiedyr i Norge i dag og registrering av katt er ikke like vanlig som registrering av hund.

Familiedyr – ikke kjæledyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger (Lov om dyrevelferd, § 3).

Dyrebeskyttelsen Norge unngår bevisst betegnelsen «kjæledyr» når vi snakker om dyr man finner i husholdningen. Det er naturlig at en hund, katt, kanin eller et marsvin blir ansett som et familiemedlem. Derfor bruker vi heller betegnelsen «familiedyr» når vi snakker om disse dyrene. Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker – deres eksistens er ikke til for å være en kjæledegge eller et leketøy for oss mennesker. Dyrene er en del av familien og ikke noe vi bare kan kaste fra oss den dagen vi går lei av dem.

Våre familiedyr er domestisert over så lang tid at de er avhengige av oss mennesker. I tillegg kommer de fleste dyrene opprinnelig fra områder med et varmere klima enn vi har her i landet, noe som gjør dem uegnet til å leve utendørs året rundt. Ved å gjøre et familiedyr hjemløst, vil dyret utsettes for en usikker fremtid og sannsynligvis sikker død.

Planlegging før anskaffelse

Å gå til anskaffelse av et dyr til familien skal være en nøye, gjennomtenkt handling, og ikke noe som gjøres på impuls. Viktige spørsmål man bør stille seg før anskaffelse av et dyr er blant annet, «har vi tid, økonomi og mulighet» til å ha et dyr i familien. Dette burde være elementære tanker å gjøre seg opp en mening om før man begynner å planlegge et dyr til familien.

Mange dyr blir hjemløse fordi vi mennesker ikke har tenkt godt nok gjennom hva det innebærer å ha ansvar for et dyr.

Å gi bort dyr i gaver er ikke en god idé. Hvis ikke mottaker har planlagt og tenkt nøye over anskaffelsen av et dyr, risikerer man at dyret blir omplassert, dumpet eller avlivet.

Ifølge dyrevelferdsloven er det ikke lov for barn under 16 år å ha egenansvar for et dyr. Mange dyr gis bort til barn, slik som hamstre, kaniner og andre «burdyr». Disse dyrene risikerer å etterlates til en ensom tilværelse inne på gutte-/jenterommet. Her kan dyret stå i fare for å sulte eller tørste i hjel fordi det ikke får god nok oppfølging av barnet, som ikke er klar over at dyret trenger tilsyn. Det er sunt for barn å ha en oppvekst sammen med dyr, men de skal ikke ha hovedansvaret for dyr som tas inn i husholdningen. Husk at det alltid vil være de voksne i familien som er ansvarlig for at dyret lever et godt liv.

Katter ses på som mindreverdige

Nesten alle dyrene som Dyrebeskyttelsen Norge hjelper, er katter. I forhold til hund, har katter en lavere status i samfunnet, og Dyrebeskyttelsen Norge arbeider aktivt for å øke kattens status i Norge.

Mens anskaffelse av hund ofte er ensbetydende med høye utgifter, er det vanlig at katter gis bort gratis på annonseplasser som Finn og i ulike dyregrupper på Facebook. Dette reflekteres også senere i dyreholdet, hvor blant annet ID-merking, kastrering og jevnlig veterinæroppfølging av katter ofte er fraværende, mens dette er selvsagt i de fleste hundehold. Dessverre er det ikke uvanlig at noe som gis bort gratis, blir tatt for gitt. Dyrebeskyttelsen Norge mener at en økning av kattens status er viktig for å redusere den bruk og kast mentaliteten dessverre en del mennesker har til katter i dag.

Katter er overrepresentert i statistikken som omhandler mishandling og drap på familiedyr i Norge. Dette kan blant annet skyldes at katter er mer utendørs på egenhånd, sammenlignet med andre familiedyr, noe som gjør dem mer utsatt for angrep.

Mange av kattene som tas inn av våre frivillige er syke og har skader. Iblant må vi ta den tunge avgjørelsen å heller la katten slippe lidelsene, enn å prøve å gi den behandling. Hjemløse katter lever et tøft liv og er blant annet utsatt for, frostskader om vinteren, øyeproblemer som følge av skade eller sykdom, bittskader og ulike smittsomme sykdommer. Ikke alle kattene vi tar inn trives sammen med mennesker, da de kan være født av en allerede hjemløs mor, eller har levd for lenge uten menneskelig kontakt. Disse kattene vil ikke ha et godt liv i et vanlig hjem.

– Cirka 90% av de hjemløse dyrene som fikk hjelp i 2019 var katter

Ett av våre viktigste tiltak for å øke kattens status i samfunnet er gjennom holdningsendrende arbeid. For alle katter (og andre dyr) som omplasseres gjennom Dyrebeskyttelsen Norge, må det betales et adopsjonsgebyr. Dette gebyret har to hensikter; det skal dekke noen av utgiftene organisasjonen har til blant annet kastrering, ID-merking og vaksinering. Det viktigste er allikevel å markere at en katt ikke er gratis – hverken å skaffe seg eller å holde. Dette er viktig for å redusere den bruk og kast mentaliteten som dessverre en del mennesker har til katter i dag.

Mange misforståelser rundt dyrearter

Det finnes mange myter og misforståelser rundt dyr. Én av de vanligste mytene rundt familiedyr er at hunnkatter ikke skal kastreres før etter de har hatt et kattekull. Denne myten er utdatert for lengst og det finnes heller ingen forskning som kan underbygge denne påstanden.

Dyrenes forventede levealder, er noe ikke alle har satt seg inn i før de går til anskaffelse av et dyr. Kaniner kan bli så gamle som 12 år, marsvin 15 år og chinchillaer 30 år, for å gi noen eksempler. Likevel er det mange som er av den oppfatningen av at en kanin gjerne ikke blir eldre enn 2-3 år.

Dessverre er det mange «burdyr» som lever hele livet innestengt i et bur, når de egentlig er sosiale dyr med behov for bevegelse og mental stimuli. Ett eksempel er kaninen. Kanin er et sosialt og intelligent dyr, som blant annet enkelt kan trenes til å bli husren. Tidligere var det vanlig at kaninene satt i små bur, enten inne eller ute store deler av livet sitt. Heldigvis har det blitt satt fokus på, både av ulike organisasjoner og Mattilsynet, at et liv i bur ikke er forenelig med god velferd for kaninen. For at kaniner skal holde seg friske og være fornøyde med livet, må de ha mulighet for fri bevegelse. Dersom kanineiere har for dårlig kunnskap om kaninens behov, for eksempel hva som er riktig fôr, vil dette medføre generelt lav livskvalitet, og det er ofte grunnen til hvorfor mange kaniner blir aggressive, apatiske og dør for tidlig.

Mange dyr blir hjemløse fordi eier ikke setter seg godt nok inn i dyrets behov, før de går til anskaffelse av familiedyret.

Hva kan du gjøre?

Mistenker du at et dyr er hjemløst eller har kommet seg bort hjemmefra, bør du først sjekke om dyret tilhører nærmiljøet ditt –  hør med naboene dine og heng opp plakater. Finn ut om dyret er ID-merket. ID-skanner finnes hos veterinær, politiet, våre lokalavdelinger og noen vekterfirmaer. Å sjekke ID-merking hos veterinær er helt gratis – oversikt over nærmeste veterinær finner du inne på dyreklinikk.no. Vi anbefaler at du ringer veterinær og hører med dem i forkant. Det finnes også mange grupper på Facebook, både lokale og landsdekkende, hvor man kan legge ut en tråd om dyret du har funnet. På Dyrebar.no, kan du lage en funnet/savnet-annonse. Dersom du ikke finner dyrets eier, kan du kontakte den av våre lokalavdelinger som er nærmest deg. Det kan også hende at lokalavdelingen din kan hjelpe med utlån av bur til å fange inn katten eller kaninen.

Kastrer din katt/kanin, for å forhindre uønskede avkom. ID-merk din hund, katt og kanin og også andre familiedyr, slik at dere kan bli gjenforent hvis de skulle komme bort hjemmefra.

Tenk deg nøye om, før du anskaffer deg et dyr. Spør deg selv om du har økonomi og tid til å ta vare på et dyr hele dets levetid. Husk at dyr som har det godt, ofte lever lengre enn du tror.

Ønsker du å gå til anskaffelse av et familiedyr, sjekk med organisasjoner som jobber med omplassering av hjemløse dyr. Der finnes det mange flotte dyr som trenger en ny familie. Man trenger ikke alltid å gå til oppdrettere. Ved å adoptere et familiedyr fra ett av våre hjelpesentre, får du et familiemedlem som har gjennomgått helsesjekker, fått vaksiner, blitt ID-merket og kastrert (hvis katten eller kaninen er voksen nok til dette).

Våre hjelpesentre er overfylte og vi har alltid behov for mennesker som kan hjelpe til. Meld deg som frivillig hos en av våre lokalavdelinger eller hos en annen organisasjon som arbeider med omplassering av dyr.

Har du mulighet, kan du melde deg som fosterhjem. Det er mange dyr som trenger et midlertidig sted å bo, inntil man har funnet dyrets for-alltid-hjem.

Bli medlem av Dyrebeskyttelsen Norge og støtt vårt arbeid for å hjelpe hjemløse dyr.

Hva gjør Dyrebeskyttelsen Norge med hjemløshet?

Dette er fanesaken vi arbeider mest med. Våre 27 lokalavdelinger, tar inn hjemløse dyr, som blir helsesjekket og veterinærbehandlet, dyrene sosialiseres og vi finner dyrene nye for-alltid-hjem.

I 2019 brukte våre lokalavdelinger nær 20 millioner kroner til arbeidet med dyr i nød. Av disse var 13,5 millioner kroner utgifter til veterinærhjelp.

Dyrebeskyttelsen Norge jobber aktivt for å påvirke politikere og andre beslutningstakere til å innføre obligatorisk ID-merking av familiedyr. Ved å lovpålagt ID-merking på plass, vil det redusere antall dyr som ender opp som hjemløse, fordi de ikke finner veien hjem. ID-merking vil også forhindre at dyreeiere dumper dyrene de ikke vil ha, fordi myndighetene vil kunne spore opp og straffe uansvarlige eiere.

Dyrebeskyttelsen Norge arbeider aktivt med informasjonsarbeid rundt kastrering og ID-merking av katter i media og overfor publikum. Under kan du se noe av det informasjonsmaterialet vi har hatt rundt hjemløshet de siste årene.