{"id":28176,"date":"2025-05-14T08:08:56","date_gmt":"2025-05-14T06:08:56","guid":{"rendered":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/?p=28176"},"modified":"2025-05-14T09:38:16","modified_gmt":"2025-05-14T07:38:16","slug":"arets-leder-rita-oien-lytt-til-det-bakenforliggende","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/2025\/05\/14\/arets-leder-rita-oien-lytt-til-det-bakenforliggende\/","title":{"rendered":"\u00c5rets leder Rita \u00d8ien: Lytt til det bakenforliggende"},"content":{"rendered":"
\"rita

ALLE DYR: Vi skal forholde oss til alle dyr, men ogs\u00e5 mennesker, og ta de rette valgene, mener styreleder Rita \u00d8ien i Dyrebeskyttelsen Norge Harstad. Denne oteren fikk livreddende hjelp av Harstad-avdelingen. FOTO: Dyrebeskyttelsen Norge Harstad<\/p><\/div>\n

Det handler om medmenneskelighet, mener Rita \u00d8ien. Hun er nok en gang gjenvalgt som styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge Harstad, og ble k\u00e5ret til \u00e5rets leder under landsm\u00f8tet 2025. Hun oppfordrer flere lokalavdelinger til \u00e5 bruke telefon i tillegg til epost.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Jeg har alltid v\u00e6rt glad dyr, men livredd edderkopper. Likevel, trenger han hjelp, gj\u00f8r jeg det uansett hvor redd jeg er.<\/p>\n

Det sier Rita \u00d8ien, styreleder i lokalavdelingen i Harstad p\u00e5 tiende \u00e5ret, og k\u00e5ret til \u00e5rets leder under landsm\u00f8tet i slutten av april. Vokst opp med gris, hund, katt, marsvin og hamster. N\u00e5 har hun katt. Tidligere denne v\u00e5ren skrev hun et leserinnlegg i Harstad Tidende om m\u00e5ser p\u00e5 boligjakt. \u00abVi trenger alle et sted \u00e5 bo, b\u00e5de mennesker og dyr<\/a>\u00bb, startet artikkelen med.<\/p>\n

Rita \u00d8ien er opptatt av at alle dyr skal ha det bra, om det er fugler, oter eller katter. Uten obligatorisk ID-merking av katt gjennom den nye dyrevelferdsmeldingen, er Rita usikker p\u00e5 fremtiden.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde jo h\u00e5pet p\u00e5 at vi ikke hadde trengt \u00e5 v\u00e6re der, men s\u00e5 lenge det er dyr som trenger hjelp, m\u00e5 vi det, konstaterer hun.<\/p>\n

Ingen meldinger om kattekolonier<\/strong><\/p>\n

2024 beskriver styrelederen som et \u00abveldig stille \u00e5r\u00bb, mens tendensen for 2025 er annerledes. 19 katter, derav fire kattunger, og \u00e9n hund tok avdelingen inn i fjor. 11 dyr ble omplassert og ved \u00e5rsskiftet hadde avdelingen 18 dyr inne.<\/p>\n

\u2013 Vi har ogs\u00e5 hjulpet dyr til veterin\u00e6r som vi ikke har tatt inn hos oss, legger hun til.<\/p>\n

Rita \u00d8ien startet som frivillig i Dyrebeskyttelsen Norge Harstad i 2015, og ble styreleder \u00e5ret etter. I perioden 2015-2022 hjalp lokalavdelingen totalt flere hundre dyr, de aller fleste katter fra kolonier, og mange av dem kattunger.<\/p>\n

I 2024 er det ingen meldinger om kattekolonier.<\/p>\n

\u2013 Er det noe vi overser? undrer \u00d8ien retorisk.<\/p>\n

\u2013 Da er det sannsynligvis ikke s\u00e5 store kolonier her i omr\u00e5det, og vi vet jo heller ikke sikkert om kattene er ID-merket eller kastrert. Vi f\u00e5r ta det som en god nyhet, for vi har for i fjor ikke f\u00e5tt meldinger om kolonier, sier hun.<\/p>\n

\u2013 Dere har vel gjort en bra jobb? sp\u00f8r vi.<\/em><\/p>\n

\u2013 Ja, jeg vil tro det, svarer \u00d8ien.<\/p>\n

Artstilpassede tiltak<\/strong><\/p>\n

Fem av de sju m\u00e5seartene som hekker i Norge, st\u00e5r p\u00e5 r\u00f8dlista. Ved \u00e5pningen til Harstad\u00e5stunnelen p\u00e5 Seljestad har mange m\u00e5ser funnet en redeplass p\u00e5 den lille hylla som dannes av tunnelens utspring. N\u00e5r m\u00e5seungene skal forlate redet sitt, blir det med tett trafikk under, et blodbad p\u00e5 veien. If\u00f8lge \u00d8ien er l\u00f8sningen \u00e5 bygge krykkjehotell som i Troms\u00f8.<\/p>\n

\u00abVed \u00e5 tilby fuglene egnede, trygge hekkeplasser, blir sameksistensen mellom fuglene og mennesker mer b\u00e6rekraftig og mindre konfliktfylt. Krykkjehotellet er et godt eksempel p\u00e5 hvordan vi kan sameksistere med truede arter\u00bb<\/em>, skriver \u00d8ien.<\/p>\n

Lokalavdelingen i Harstad skal g\u00e5 i dialog med kommunen for \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 problemet. \u00abHvis vi kan finne l\u00f8sninger der b\u00e5de mennesker og dyreliv kan sameksistere, kan vi forhindre ytterligere tap av artsmangfoldet og hindre lidelse og d\u00f8d\u00bb, konkluderer \u00d8ien i Harstad Tidende.<\/p>\n

\u00abKatten fikk ingen jul\u00bb<\/strong><\/p>\n

Da Rita \u00d8ien begynte i lokalavdelingen for ti \u00e5r siden, var hun bekymret for at det ville v\u00e6re mange triste saker med dyr. Hun har erfart at selv om man hjelper mange er det ogs\u00e5 mange tunge saker som fester seg fordi det var en spesielt trist sak.<\/p>\n

Som den lille katten som ikke fikk feiret jul. Katten hadde klart \u00e5 komme seg inn i en stengt leilighet. Eierne lette og lette, men fant den ikke. Katten kom seg ikke ut igjen, og ble v\u00e6rende inne i leiligheten hele desemberm\u00e5ned. P\u00e5f\u00f8lgende januar fikk Rita \u00d8ien en telefon fra kommunen om \u00aben nesten d\u00f8d katt\u00bb.<\/p>\n

\u2013 Vi tok den med til veterin\u00e6ren, som ga den livreddende f\u00f8rstehjelp, men katten d\u00f8de neste morgen, forteller Rita, og fortsetter:<\/p>\n

\u2013 Den saken var veldig tung. Det var en fin liten katt. Etter det takler ikke jeg julesanger, for denne katten fikk ingen jul. Den var s\u00e5 avmagret. Jeg har snakket med klinikken etterp\u00e5, og sett bilder av at den l\u00e5 inntullet i et pledd og ble passet p\u00e5. Jeg tror mange andre frivillige kan kjenne seg igjen.<\/p>\n

\u2013 Dere ser mange skjebner?<\/em><\/p>\n

\u2013 Ja, vi gj\u00f8r det, men det hjelper \u00e5 snakke med noen. Det gj\u00f8r livet noe lettere, sier hun.<\/p>\n

Det har v\u00e6rt mange triste episoder, men ogs\u00e5 flere fine. Som da lokalavdelingen fikk tips om en oterunge p\u00e5 et avfallsanlegg som hadde g\u00e5tt der lenge og skreket. Moren var p\u00e5kj\u00f8rt og drept. Oterungen fikk livreddende f\u00f8rstehjelp f\u00f8r avdelingen ga den videre til noen som fostret den opp, og slapp den ut igjen i havet.<\/p>\n

En annen gang kom det tips om fem eller seks katter som gikk hjeml\u00f8se der. Det viste seg at det var hele 37.<\/p>\n

\u2013 Vi fikk samlet alle inn, og t\u00f8mt avfallsanlegget. 14 katter d\u00f8de av seg selv eller ble avlivet p\u00e5 grunn av alvorlig sykdom, sier \u00d8ien.<\/p>\n

Kattene levde blant s\u00f8ppel og stod hver dag i fare for \u00e5 bli tatt av en stor kvern som ble brukt p\u00e5 avfallsanlegget, og i tillegg var det mye avfall som olje og farlige v\u00e6sker som kattene kunne f\u00e5 i seg. Over tid ble det en rutine for de frivillige i lokalavdelingen \u00e5 lete etter katter p\u00e5 avfallsanlegget.<\/p>\n

Firmaet som h\u00e5ndterte s\u00f8ppelet har n\u00e5 flyttet til et annet bygg, hvor de har gode rutiner for \u00e5 hindre at katter kommer seg inn hvor avfallet er n\u00e5, forsikrer \u00d8ien.<\/p>\n

\u2013 Denne saken krevde mye av oss alle, men vi er glade for at vi fikk stoppet denne tragedien, sier hun.<\/p>\n

\"rita

\u00c5RETS LEDER: Under landsm\u00f8tet 2025 ble Rita \u00d8ien k\u00e5ret til \u00e5rets leder. Begrunnelsen var at hun er en leder som tar godt vare p\u00e5 frivillige, er organisert og har alt p\u00e5 stell. FOTO: Elisabeth Meek\/Dyrebeskyttelsen Norge Harstad<\/p><\/div>\n

Medmenneskelighet p\u00e5 telefonen<\/strong><\/p>\n

Rita \u00d8ien snakker helst i telefonen. Hun mener man ikke skal undervurdere den forst\u00e5elsen og kontakten man f\u00e5r over telefon. Harstad-avdelingen f\u00e5r telefoner b\u00e5de fra eget omr\u00e5de, men ogs\u00e5 fra andre lokalavdelingers distrikt. Det handler om \u00e5 v\u00e6re til stede, mener \u00d8ien, som uttrykker forst\u00e5else for at ikke alle lokalavdelinger har tid til telefon.<\/p>\n

\u2013 De som kontakter oss, ringer prim\u00e6rt. De kan v\u00e6re fortvilet over at \u00abkatten er d\u00f8d, kommer den til krematoriet?\u00bb, men bak sp\u00f8rsm\u00e5let ligger det noe mer, \u00e5pner \u00d8ien.<\/p>\n

\u2013 Da hjelper det \u00e5 kunne snakke med folk. Det er en god egenskap \u00e5 vise omtanke for mennesker, og det er bra for Dyrebeskyttelsen Norge.<\/p>\n

Ikke alle er klar over at de kan sende bekymringsmelding til Mattilsynet om de skulle v\u00e6re bekymret for naboens hest. Det viser seg ofte at n\u00e5r folk ikke vet hvordan de skal h\u00e5ndtere en slik situasjon, ringer de Dyrebeskyttelsen Norge. \u00abFolk kan kontakte oss\u00bb, konstaterer styreleder \u00d8ien.<\/p>\n

\u2013 Det kan bli mer jobb for dere?<\/em><\/p>\n

\u2013 Ja, men vi sender ogs\u00e5 videre til for eksempel Mattilsynet. Vi har ikke hatt s\u00e5 mange t\u00f8ffe samtaler med folk som har sine utfordringer. N\u00e5r det skjer, ber vi dem kontakte rett hjelpeinstans. Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re folk som har dyr som ikke burde ha dyr.<\/p>\n

Den gode kontakten er viktig, mener \u00d8ien. Det kan v\u00e6re noen som ringer fra et annet sted i landet om for eksempel en katt som har kommet seg inn i en butikk, men de kan ikke slippe katten ut fordi det er en vei rett utenfor. Da setter \u00d8ien og co vedkommende i kontakt med den rette lokalavdelingen.<\/p>\n

\u2013 Mange er glade for \u00e5 kunne ringe oss, og vi setter pris p\u00e5 \u00e5 kunne v\u00e6re til hjelp og gi r\u00e5d. Jeg synes det er viktig \u00e5 kunne hjelpe mennesket med dyret sitt, og v\u00e6re til stede for det bakenforliggende. Det er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re noe godt for Dyrebeskyttelsen Norge.<\/p>\n

\u2013 Det handler om medmenneskelighet, avslutter Rita \u00d8ien.<\/p>\n

Saken ble f\u00f8rst publisert i magasinet Dyrenes Forsvarer 2-2025.<\/em><\/p>\n

LES OGS\u00c5:<\/strong><\/p>\n

\u00abVi m\u00e5 ikke gj\u00f8re jobben til politiet eller Mattilsynet\u00bb<\/a><\/p>\n

Alltid satt dyrevelferd f\u00f8rst<\/a><\/p>\n

Nytt hjelpesenter i Mandal: Brenner for dyrevelferd<\/a><\/p>\n

Verdien av ville dyr<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det handler om medmenneskelighet, mener Rita \u00d8ien. Hun er nok en gang gjenvalgt som styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge Harstad, og…<\/p>\n","protected":false},"author":48,"featured_media":28178,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"give_campaign_id":0,"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[32],"tags":[1624,1625,49,1623],"class_list":{"0":"post-28176","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-nyheter","8":"tag-arets-leder-dyrebeskyttelsen-norge","9":"tag-dyrebeskyttelsen-norge-harstad","10":"tag-dyrevelferd","11":"tag-rita-oien"},"acf":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/Rita-Oien-oter-DF-2-25-web.jpg","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28176","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/48"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=28176"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28176\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/28178"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=28176"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=28176"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=28176"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}