{"id":27441,"date":"2025-03-05T08:17:03","date_gmt":"2025-03-05T07:17:03","guid":{"rendered":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/?p=27441"},"modified":"2025-03-05T08:17:03","modified_gmt":"2025-03-05T07:17:03","slug":"kan-dyrevelferdsmeldingen-stanse-havbrukets-dyretragedie","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/2025\/03\/05\/kan-dyrevelferdsmeldingen-stanse-havbrukets-dyretragedie\/","title":{"rendered":"Kan dyrevelferdsmeldingen stanse havbrukets dyretragedie?"},"content":{"rendered":"
\"oppdrettsanlegg\"

FORTSETTER: Fra en dag til en annen gj\u00f8r dyrevelferdsmeldingen ingen forskjell for laksen, skriver Annichen Kongsvik S\u00e6teren, jurist og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. ILLUSTRASJONSFOTO: Shutterstock<\/p><\/div>\n

GJESTEKOMMENTAR: Havbrukets dyretragedie trenger en sluttdato, og sluttdatoen ligger ikke i dyrevelferdsmeldingen. Med regjeringens vekt p\u00e5 romslige overgangstider for n\u00e6ringen, kan en se for seg ti\u00e5r med smertep\u00e5f\u00f8rende og d\u00f8delig avlusning, skriver Annichen Kongsvik S\u00e6teren, jurist og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.<\/strong><\/p>\n

\"annichen

Annichen Kongsvik S\u00e6teren, jurist og doktorgrads- stipendiat ved Universitetet i Oslo.<\/p><\/div>\n

Dyrevernretten kan defineres som de rettslige grensene for menneskers samhandling med dyr. Dyrevernretten slik vi kjenner den i dag har r\u00f8tter i kriminalloven av 1842, da det ble straffbart \u00e5 vanskj\u00f8tte dyr en selv eier. 20. desember 2024 la regjeringen frem stortingsmelding om dyrevelferd. Dyrevelferdsmeldingen er regjeringens utspill til Stortinget om hva den vil gj\u00f8re (og unnlate \u00e5 gj\u00f8re) innen det politiske feltet dyrevern<\/em>.<\/p>\n

Temaet havbrukets dyretragedie er valgt ettersom det omhandler en ordin\u00e6r driftsform som daglig p\u00e5f\u00f8rer et stort antall individer fisk lidelser, skader og prematur d\u00f8d.<\/p>\n

Dyretragedier som \u00abvelferdshendelser\u00bb<\/strong><\/p>\n

Termen dyretragedier<\/em> brukes vanligvis om enkelttilfeller der flere dyr er vanskj\u00f8ttet til d\u00f8de, av mangel p\u00e5 mat og vann. En slik d\u00f8d er langsom og pinefull. L\u00f8sninger som pekes p\u00e5 er ofte mer privat tilsyn (kollegakontroll), mer offentlig tilsyn (Mattilsynet), og bedre vilk\u00e5r og helse for b\u00f8ndene. Dyretragedier er avgrenset i tid, sted, involverte mennesker og rammede dyr. Konsekvensen for dyreeieren kan v\u00e6re tiltale, fengselsstraff og tap av retten til \u00e5 holde dyr.<\/p>\n

Termen dyretragedier kan ogs\u00e5 brukes om aktive handlinger som p\u00e5f\u00f8rer flere husdyr lidelse med d\u00f8den til f\u00f8lge. I lakseoppdrett d\u00f8r fisk akutt som f\u00f8lge av h\u00e5ndtering (typisk avlusning) eller annet. En slik d\u00f8d er pinefull, noen ganger langsom, og andre ganger rask. Denne pinefulle d\u00f8den rammer titusenvis av fisk, hvert eneste \u00e5r. Fengselsstraff og tap av retten til \u00e5 holde dyr har meg bekjent hittil ikke v\u00e6rt brukt for dyretragedier i fiskeoppdrett.<\/p>\n

Disse dyretragediene i fiskeoppdrett kalles for \u00abvelferdshendelser\u00bb i Mattilsynets varslingsskjema. Dette er episoder med \u00abalvorlige velferdsmessige konsekvenser for fisken\u00bb, jf. akvakulturdriftsforskriften \u00a7 14. En skulle tro at en velferdskonsekvens var noe positivt, som en ikke trengte \u00e5 varsle om. En velferdshendelse kunne kanskje ha v\u00e6rt at man ivaretok fisken litt ekstra, for eksempel ved \u00e5 unnlate \u00e5 h\u00e5ndtere den hele perioden i sj\u00f8fasen. Bruken av ordet \u00abvelferdshendelser\u00bb for noe som i realiteten kan v\u00e6re en dyretragedie, er et eksempel p\u00e5 at termen dyrevelferd st\u00e5r i fare for \u00e5 t\u00f8mmes for mening.<\/p>\n

I 2023 fikk Mattilsynet 1419 meldinger om \u00abvelferdshendelser\u00bb for oppdrettsfisk. Dette er potensielt 1419 innrapporterte dyretragedier. Disse tragediene kommer i tillegg til \u00abvanlig\u00bb d\u00f8delighet i fiskeoppdrett. Til sammenlikning registrerte Mattilsynet 83 tilfeller av \u00abalvorlig vanskj\u00f8tsel\u00bb av landlevende dyr i 2023.<\/p>\n

Hvordan kan havbrukets dyretragedie l\u00f8ses?<\/strong><\/p>\n

Noen mulige l\u00f8sninger p\u00e5 havbrukets dyretragedie er forbud mot visse former for h\u00e5ndtering (som termisk avlusning), p\u00e5bud om \u00e5 lage fysiske barrierer mellom oppdrettslaks og frittlevende lakselus, og\/eller f\u00e6rre verter for lakselus (les: oppdrettslaks) i fjordene. Tragedien kan ogs\u00e5 avhjelpes ved \u00e5 gi hver fisk h\u00f8yere \u00f8konomisk verdi gjennom omlegging av konsesjonssystemet.<\/p>\n

L\u00f8sningene p\u00e5 havbrukets dyretragedie er alts\u00e5 vesensforskjellige fra l\u00f8sningene p\u00e5 landbrukets dyretragedie. Havbrukets dyretragedie handler ikke om d\u00e5rlige k\u00e5r for dyreeieren. Tragedien handler derimot om at 1) oppdrettene g\u00e5r med overskudd selv med en drift med h\u00f8y d\u00f8delighet og regelmessige dyretragedier, og at 2) denne driftsformen hittil ikke har v\u00e6rt stanset av myndighetene som har ansvaret.<\/p>\n

Hvordan lovreguleres havbrukets dyretragedie i dag?<\/strong><\/p>\n

Termisk og mekanisk avlusning av laks ble tatt i kommersiell bruk i 2016. F\u00e5 \u00e5r senere kom den f\u00f8rste forskningen som viste hvor smertefullt termisk avlusning er for laks. I 2019 varslet Mattilsynet et forbud. To \u00e5r senere trakk Mattilsynet forbudsvarselet, uten begrunnelse. Fra 2016 til 2023 har den innrapporterte bruken av termisk og mekanisk avlusning \u00f8kt gradvis til en dobling. I dyrevelferdsmeldingen skriver regjeringen at \u00abskader ved avlusningsoperasjoner er en av de viktigste \u00e5rsakene til nedsatt velferd hos laks\u00bb.<\/em><\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hva s\u00e5?<\/p>\n

Det kan argumenteres for at smerte- og skadep\u00e5f\u00f8rende avlusning (som termisk) allerede er<\/em> forbudt. Det hjelper imidlertid lite n\u00e5r myndighetene gjennom sin praksis tillater det.<\/p>\n

Dyrevelferdsloven \u00a7 24 fastsl\u00e5r at \u00abdyreholder skal sikre at (\u2026) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer\u00bb<\/em>. Den menneskelige interessen i \u00e5 bruke dyr slik menneskene vil, er relevant ved tolkningen av dyrevelferdsloven. Hensynet til den menneskelige interessen kan imidlertid ikke trekkes s\u00e5 langt at bestemmelsen tillater aktiv skadep\u00e5f\u00f8ring av dyr. Det ville ha v\u00e6rt \u00e5 snu bestemmelsen p\u00e5 hodet, noe en kun gj\u00f8re gjennom lovendring.<\/p>\n

Dyrevelferdsmeldingens l\u00f8sning <\/strong><\/p>\n

Gjennom dyrevelferdsmeldingen tar regjeringen ikke<\/em> til orde for en lovendring for \u00e5 tillate \u00e5 p\u00e5f\u00f8re oppdrettsfisk skade gjennom avlusningsoperasjoner. Besynderlig nok, s\u00e5 dr\u00f8fter regjeringen temaet som om det ikke er lovregulert.<\/p>\n

Regjeringen foresl\u00e5r ett konkret tiltak: \u00abRegjeringen vil (\u2026) innf\u00f8re krav om tiltak som effektivt forebygger p\u00e5slag av lakselus b\u00e5de p\u00e5 lokalitetsniv\u00e5 og omr\u00e5deniv\u00e5\u00bb.<\/em><\/p>\n

Med dette vil en oppn\u00e5 at frittlevende lakselus ikke lenger n\u00e5r frem til oppdrettslaksen, slik at bruken av (smertefull og skadelig) avlusning p\u00e5 oppdrettslaksen reduseres eller bortfaller. Dersom regjeringens foresl\u00e5tte tiltak gjennomf\u00f8res for alle lakselokaliteter i sj\u00f8 til enhver tid, s\u00e5 vil det kunne utgj\u00f8re et betydningsfullt fremskritt for norsk dyrevelferd og norsk lakseoppdrett.<\/p>\n

Dette er det eneste faktiske <\/em>tiltaket som foresl\u00e5s for oppdrettsfisk. De \u00f8vrige tiltakene kan deles inn i to kategorier. Den f\u00f8rste er tiltak som ber\u00f8rer praksiser som allerede er forbudte eller utd\u00f8ende. Dette gjelder bruk av visse arter leppefisk og triploid laks. Den andre er overordnede m\u00e5l, som m\u00e5let om maksimalt fem prosent d\u00f8delighet for fisk i oppdrett. Dette m\u00e5let kan<\/em> bety noe dersom det f\u00f8lges opp av tiltak. Hvilke tiltak som fremmes vil bli synlig n\u00e5r regjeringen legger frem stortingsmeldingen om tillatelsessystemet for havbruk v\u00e5ren 2025.<\/p>\n

Dyretragedien fortsetter <\/strong><\/p>\n

Kommentatorer har v\u00e6rt uenige om hvor god dyrevelferdsmeldingen er for oppdrettsfisk. Flere oppdrettere \u00f8nsker seg konverteringsordninger (subsidier) for \u00e5 stimulere til et skifte fra \u00e5pne merder til merder med lukkede skott. Dyrevernalliansen har tatt til orde for en maksgrense for d\u00f8delighet, og begrensede utvidingsmuligheter for lokaliteter eller oppdrettere med h\u00f8y d\u00f8delighet. Tankesmien Langsikt har argumentert for et forbud mot termisk avlusning.<\/p>\n

Fra en dag til en annen gj\u00f8r dyrevelferdsmeldingen ingen forskjell for laksen. Tusenvis av laks vil utsettes for smertefull og potensielt skadep\u00e5f\u00f8rende og d\u00f8delig avlusning i dag og i lang tid fremover. Havbrukets dyretragedie trenger en sluttdato, og sluttdatoen ligger ikke i dyrevelferdsmeldingen. Med regjeringens vekt p\u00e5 romslige overgangstider for n\u00e6ringen, kan en se for seg ti\u00e5r med smertep\u00e5f\u00f8rende og d\u00f8delig avlusning. Disse dagene som blir til uker og \u00e5r er dager der dyrevelferdsloven gjelder. Det er dager der det trolig er<\/em> forbudt med skadep\u00e5f\u00f8rende avlusning. En kan miste troen p\u00e5 lovers funksjon av mindre.<\/p>\n

Kommentaren ble publisert i magasinet Dyrenes Forsvarer 1-2025. Annichen Kongsvik S\u00e6teren er en av fire gjestespaltister i Dyrenes Forsvarer. De tre andre er Trygve Poppe, professor emeritus i fiskesykdommer, NMBU Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen og varamedlem i R\u00e5det for dyreetikk, Inger Lise Andersen, professor i etologi og dyrevelferd ved Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og Morten T\u00f8nnesen, professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger og medlem av R\u00e5det for dyreetikk.<\/em><\/p>\n

For tips eller innspill, vennligst kontakt kommunikasjonsr\u00e5dgiver Martin Aasen Wright p\u00e5\u00a0martin@dyrebeskyttelsen.no<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n

LES OGS\u00c5:<\/strong><\/p>\n

Cecilie Mejdell: Uforpliktende dyrevelferdsmelding<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

GJESTEKOMMENTAR: Havbrukets dyretragedie trenger en sluttdato, og sluttdatoen ligger ikke i dyrevelferdsmeldingen. Med regjeringens vekt p\u00e5 romslige overgangstider for n\u00e6ringen,…<\/p>\n","protected":false},"author":55,"featured_media":27443,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"give_campaign_id":0,"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[42],"tags":[1606,1607,49,965,1605,1604,243],"class_list":{"0":"post-27441","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-kronikk","8":"tag-annichen-kongsvik-saeteren","9":"tag-dyretragedie","10":"tag-dyrevelferd","11":"tag-dyrevern","12":"tag-havbruk","13":"tag-oppdrettslaks","14":"tag-oppdrettsnaeringen"},"acf":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/Oppdrettsmerder-Shutterstock.jpg","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27441","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/55"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27441"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27441\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/27443"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27441"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=27441"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=27441"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}